1 Mosebok 49:27

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Benjamin skal rive som en ulv; om morgenen skal han fortære byttet, og om kvelden skal han dele utbyttet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 35:18 : 18 Da hennes sjel var i ferd med å forlate henne, (for hun døde), kalte hun ham Ben-Oni, men faren kalte ham Benjamin.
  • Dom 20:21 : 21 Og Benjamins barn kom ut fra Gibea og la toogtyve tusen av Israels menn død den dagen.
  • Dom 20:25 : 25 Og Benjamin kom ut fra Gibea mot dem den andre dagen og la ennå atten tusen av Israels barn død, alle disse var krigere.
  • Esek 22:27 : 27 Hennes fyrster midt i henne er som ulver som river i stykker byttet for å utøse blod, for å ødelegge sjeler, for å oppnå uredelig vinning.
  • Hos 13:7-8 : 7 Derfor vil jeg være som en løve for dem: som en leopard ved veien vil jeg ligge på lur for dem. 8 Jeg vil møte dem som en bjørn som har mistet ungene sine, og vil rive opp deres hjerte, der vil jeg fortære dem som en løve: villdyret skal sønderrive dem.
  • Sef 3:3 : 3 Hennes fyrster er som brølende løver, hennes dommere er som kveldsulver; de bryr seg ikke om knoklene før morgenen.
  • Matt 7:15 : 15 Vokt dere for falske profeter, som kommer til dere i fåreklær, men innvendig er glupende ulver.
  • Matt 10:16 : 16 Se, jeg sender dere ut som sauer blant ulver; vær derfor kloke som slanger og uskyldige som duer.
  • Apg 8:3 : 3 Saul derimot herjet menigheten ved å gå inn i hvert hus, og slepte menn og kvinner av sted og satte dem i fengsel.
  • Apg 9:1 : 1 Saul, som fortsatt truet med drap mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten,
  • Apg 20:29 : 29 For jeg vet at etter min bortgang vil grusomme ulver komme inn blant dere som ikke vil spare flokken.
  • Fil 3:5 : 5 Omskåret på den åttende dag, av Israels folk, av Benjamins stamme, hebreer av hebreere; når det gjelder loven, en fariseer;
  • 1 Sam 11:4-9 : 4 Budbringerne kom til Sauls by, Gibea, og fortalte folket dette. Da løftet hele folket sine røster og gråt. 5 Se, Saul kom akkurat fra marken med buskapen, og han spurte: Hva er det med folket at de gråter? Da fortalte de ham det mennene fra Jabesj hadde sagt. 6 Da kom Guds Ånd over Saul da han hørte disse nyhetene, og hans sinne flammet voldsomt opp. 7 Han tok et par okser, delte dem i stykker, og sendte dem gjennom hele Israels land ved hånd av budbringere, og sa: Den som ikke følger Saul og Samuel, skal få sine okser behandlet på samme måte. Da falt frykten for Herren på folket, og de dro ut med enstemmig beslutning. 8 Og da han talte dem opp i Besek, var Israels menn tre hundre tusen, og Judas menn tretti tusen. 9 De sa til budbringerne som hadde kommet: Dette skal dere si til mennene i Jabesj Gilead: I morgen, når solen er varm, skal dere få hjelp. Budbringerne kom og fortalte mennene i Jabesj, og de ble glade. 10 Derfor sa mennene i Jabesj: I morgen kommer vi ut til dere, og dere kan gjøre med oss som dere synes er best. 11 Den neste dagen delte Saul folket i tre deler. De kom inn midt i leiren ved morgenvakten og slo ammonittene til solen ble varm. De som overlevde ble så spredt at ikke to av dem ble værende sammen.
  • 1 Sam 14:1-9 : 1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden. Men han sa ikke noe til sin far. 2 Saul var på den ytterste delen av Gibea, under et granatepletre i Migron, sammen med omkring seks hundre mann. 3 Ahia, sønn av Ahitub, Ikabods bror, sønn av Pinehas, sønn av Eli, Herrens prest i Silo, bar efoden. Men folket visste ikke at Jonatan hadde gått av sted. 4 Mellom passasjene der Jonatan prøvde å krysse over til filisternes forpost, var det en bratt klippe på hver side. Den ene het Bozes, den andre Sene. 5 Den ene klippens fremside vendte nordover mot Mikmasj, og den andre vendte sørover mot Gibea. 6 Jonatan sa til den unge våpenbæreren sin: Kom, la oss gå over til disse uomskårne mennene. Kanskje vil Herren handle for oss, for det er ingenting som hindrer Herren fra å frelse, enten ved mange eller få. 7 Våpenbæreren svarte ham: Gjør alt som ligger deg på hjertet. Gjør det du tenker, for jeg er med deg. 8 Da sa Jonatan: Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem. 9 Hvis de sier til oss: Vent til vi kommer til dere, vil vi bli stående der vi er og ikke gå opp til dem. 10 Men hvis de sier: Kom opp til oss, da vil vi gå opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss. 11 Da de begge viste seg for filisternes forpost, sa filisterne: Se, hebreerne kommer ut av hullene hvor de har gjemt seg. 12 Mennene fra forposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans: Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe. Jonatan sa til våpenbæreren sin: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd. 13 Jonatan klatret opp på hendene og føttene, fulgt av våpenbæreren, og fiendene falt for Jonatan, mens våpenbæreren drepte dem bak ham. 14 Den første nedslaktningen som Jonatan og våpenbæreren hans gjorde, omfattet omtrent tjue menn på et stykke land som en span okser kan pløye. 15 Det ble stor frykt i leiren, på marken og blant alle folkene. Forposten og røverne skalv også, og jorden rystet. Det ble en mektig skjelving.
  • 1 Sam 17:1-9 : 1 Filisterne samlet sine hærer til krig og samles ved Soko, som hører til Juda, og de slå leir mellom Soko og Azeka, ved Efs-Dammim. 2 Saul og Israels menn samlet seg og slo leir ved Ela-dalen og stilte opp til kamp mot filisterne. 3 Filisterne sto på fjellet på den ene siden, og Israel sto på fjellet på den andre siden, med en dal mellom dem. 4 Da kom det en kriger ut fra filisternes leir. Hans navn var Goliat fra Gat, og han var seks alen og et spyd høyt. 5 Han hadde en hjelm av bronse på hodet og var kledd i en brynje av skjell, som veide fem tusen sjekel av bronse. 6 Han hadde leggskinner av bronse på bena og en krum sabel av bronse på ryggen. 7 Skaftet på spydet hans var som en vevbom, og spydspissen veide seks hundre sjekel av jern. Det var en skjoldbærer som gikk foran ham. 8 Han stilte seg opp og ropte til Israels hærer: "Hvorfor har dere kommet ut for å stille opp til kamp? Er jeg ikke en filister, og dere Sauls tjenere? Velg ut en av dere som kan komme ned til meg! 9 Hvis han kan kjempe mot meg og drepe meg, skal vi være deres tjenere. Men hvis jeg seirer mot ham og dreper ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss." 10 Filisteren sa: "Jeg håner i dag Israels hærer. Kom med en mann, så vi kan kjempe mot hverandre." 11 Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de skremt og veldig redde. 12 David var sønn av en efratitt fra Betlehem i Juda, som het Isai, og han hadde åtte sønner. I Sauls dager var mannen gammel og pleiet å blande seg med mennesker. 13 Isais tre eldste sønner hadde fulgt Saul i krigen. De tre sønnene som gikk i krigen, var Eliab, den førstefødte, så Abinadab, og den tredje Sjamma. 14 David var den yngste. De tre eldste hadde fulgt Saul. 15 David dro frem og tilbake fra Saul for å gjete sin fars sauer i Betlehem. 16 Filisteren kom nærmere morgen og kveld og stilte seg opp i førti dager. 17 Isai sa til sin sønn David: "Ta nå en éfa av denne ristede kornet og disse ti brødene til dine brødre. Skynd deg til leiren deres. 18 Ta også med disse ti ostene til høvedsmannen over den tusen mannen deres, og se hvordan dine brødre har det, og ta med et tegn fra dem." 19 Saul og alle Israels menn var nå i Ela-dalen og kjempet mot filisterne. 20 David sto tidlig opp om morgenen, forlot sauene med en gjeter, tok det han skulle ha med seg, og dro som Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren like da hæren gikk ut for å sette opp kamp. 21 Israel og filisterne stilte opp hær mot hær. 22 David forlot de tingene han hadde med seg, hos den som passet dem, og løp til hæren. Der spurte han sine brødre om fred. 23 Mens han snakket med dem, kom krigeren Goliat fra Gat, filisteren, og sa de samme ordene. David hørte dem. 24 Da Israels menn så mannen, trakk de seg tilbake for ham og ble svært redde. 25 Israels menn sa: "Har dere sett denne mannen som kommer opp? Han kommer for å håne Israel. Den som dreper ham, skal kongen gjøre meget rik og gi ham sin datter og gjøre hans fars hus fritt i Israel." 26 David sa til de mennene som sto ved ham: "Hva skal gjøres for den mannen som dreper denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren, at han skulle håne den levende Guds hærer?" 27 Folk svarte ham med de samme ordene og sa: "Slik skal det gjøres med den mannen som dreper ham." 28 Da Eliab, hans eldste bror, hørte at han snakket med mennene, ble han sint på David og sa: "Hvorfor er du kommet hit ned? Hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ditt onde hjerte, for du er kommet for å se kampen." 29 David sa: "Hva har jeg gjort nå? Var det ikke bare et spørsmål?" 30 Han vendte seg bort fra Eliab mot en annen og gjentok de samme ordene. Og folket svarte ham igjen som før. 31 Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han sendte bud etter ham. 32 David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av denne mannen. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren." 33 Saul sa til David: "Du er ikke i stand til å gå mot denne filisteren og kjempe mot ham, for du er bare en ung gutt, og han har vært kriger fra sin ungdom." 34 David sa til Saul: "Din tjener gjette sin fars sauer, og kom det en løve eller en bjørn og tok et lam fra flokken, 35 gikk jeg etter den, slo den, og tok lammet ut av munnen dens. Og når den reiste seg mot meg, tok jeg den i skjegget, slo den og drepte den." 36 Din tjener har slått både løver og bjørner, og denne uomskårne filisteren skal bli som en av dem, siden han har hånet den levende Guds hærer." 37 Og David sa: "Herren, som har reddet meg fra løvens og bjørnens grep, han vil også redde meg fra denne filisterens hånd." Saul sa til David: "Gå, og Herren være med deg." 38 Saul gav David sin rustning, satte en bronselhjelm på hodet hans, og utrustet ham med en brynje. 39 David spente sitt sverd over sin rustning og forsøkte å gå, for han hadde ennå ikke prøvd det. David sa til Saul: "Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har ikke prøvd det." Så tok David av rustningen. 40 Han tok staven sin i hånden og valgte ut fem jevne steiner fra bekken, la dem i gjetervesken sin, i pungen han hadde, og med slyngen i hånden nærmet han seg filisteren. 41 Filisteren nærmet seg og kom stadig nærmere David, med sin skjoldbærer foran seg. 42 Da filisteren så og la merke til David, foraktet han ham, for han var en ung gutt, rødmosset og vakker av utseende. 43 Filisteren sa til David: "Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med stokk?" Filisteren forbannet David ved sine guder. 44 Så sa filisteren til David: "Kom til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til fuglene under himmelen og villdyrene på marken." 45 David sa til filisteren: "Du kommer mot meg med sverd, spyd og krumsabel, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærskarenes Gud, Israels hærer, som du har hånt. 46 I dag vil Herren gi deg i min hånd, og jeg skal slå deg ned og ta hodet fra deg. Jeg skal gi filisternes hær til himmelens fugler og jordens ville dyr, så hele verden skal vite at det er en Gud i Israel. 47 Denne samlede forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd. For Herren eier slaget, og han vil gi dere i vår hånd." 48 Da filisteren reiste seg og nærmet seg for å møte David, skyndte David seg og løp mot hæren for å møte filisteren. 49 David stakk hånden i vesken, tok en stein derfra og kastet den med slyngen. Han traff filisteren i pannen, og steinen trengte inn i pannen hans, så han falt med ansiktet mot jorden. 50 Slik vant David over filisteren med en slynge og en stein. Han slo filisteren og drepte ham uten å ha et sverd i hånden. 51 Så løp David frem, stilte seg over filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren og drepte ham ved å hogge av hodet. Da filisterne så at deres kriger var død, flyktet de. 52 Israels og Judas menn reiste seg, jublet og forfulgte filisterne til du kommer til dalen, og til Ekrons porter. De sårede filisterne falt langs veien til Sjaraim, helt til Gat og Ekron. 53 Israels barn vendte tilbake etter å ha jaget filisterne og plyndret deres leir. 54 David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men han la rustningen hans i sitt telt. 55 Da Saul så David gå mot filisteren, spurte han Abner, hærføreren: "Abner, hvem er denne unge mannens far?" Abner svarte: "Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke." 56 Kongen sa: "Undersøk hvem denne unge gutten er." 57 Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul med filisterens hode i hånden. 58 Saul spurte ham: "Hvem er du sønn av, unge mann?" David svarte: "Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem."
  • Jer 5:6 : 6 Derfor skal en løve fra skogen drepe dem, og en ulv om kvelden skal plyndre dem, en leopard vokter over byene deres: hver den som går ut derfra, skal bli revet i stykker, fordi deres overtredelser er mange og deres frafall er økt.
  • Esek 22:25 : 25 Det er en sammensvergelse av hennes profeter i hennes midte, lik en brølende løve som river i stykker byttet; de har fortært sjeler; de har tatt bort skatter og kostbare ting; de har gjort henne til mange enker midt i henne.
  • 1 Mos 46:21 : 21 Sønnene til Benjamin var Bela, Beker, Asjbel, Gera, Naaman, Ehi, Rosj, Muppim, Huppim og Ard.
  • 4 Mos 23:24 : 24 Se, folket skal reise seg som en stor løve, og løfte seg som en ung løve: de skal ikke legge seg før de har fortært byttet, og drukket blodet av de drepte.
  • 5 Mos 33:12 : 12 Om Benjamin sa han: Den elskede av Herren skal bo trygt ved ham; Herren skal dekke ham hele dagen, og han skal bo mellom hans skuldre.
  • Dom 3:15-29 : 15 Men da ropte Israels barn til Herren, og Herren reiste opp en redningsmann for dem: Ehud, sønn av Gera, en benjaminitter og venstrehendt mann. Gjennom ham sendte Israels barn en gave til Eglon, moabittenes konge. 16 Ehud lagde seg en dolk med to skarpe blad, en alen lang, og han festet den under klærne på høyre lår. 17 Han ga gaven til Eglon, moabittenes konge, som var en svært fed mann. 18 Etter å ha overrakt gaven, sendte han bort folkene som hadde båret gaven. 19 Ehud vendte tilbake fra steinbruddene nær Gilgal og sa, «Jeg har et hemmelig ærend for deg, konge.» Kongen svarte: «Stillhet!» og alle som sto rundt, gikk bort. 20 Ehud kom til ham mens han satt alene i sin kjølige kammer. Ehud sa: «Jeg har et budskap fra Gud til deg.» Da reiste kongen seg opp. 21 Ehud strakte ut venstre hånd, tok dolken fra høyre lår, og stakk den i magen hans. 22 Skaftet gikk inn etter bladet, og fettet lukket seg over bladet, så han ikke kunne trekke dolken ut av magen; og innvollene kom ut. 23 Ehud gikk ut til portalen, lukket dørene til kammeret etter seg og låste dem. 24 Da han hadde gått, kom kongens tjenere og så at dørene til kammeret var låst, og de sa: «Han dekker sine føtter i det kjølige rommet.» 25 De ventet til de ble skamfulle, men da han ikke åpnet dørene til kammeret, tok de en nøkkel og åpnet dem; der lå deres herre død på jorden. 26 Ehud rømte mens de nølte, passerte steinbruddene og slapp unna til Seirat. 27 Da han kom dit, blåste han i hornet på Efraims fjell, og Israels barn gikk ned fra fjellet etter ham, og han ledet dem. 28 Han sa til dem: «Følg meg, for Herren har gitt deres fiender, moabittene, i deres hånd.» Og de fulgte ham, tok vadestedene over Jordan mot Moab og lot ingen krysse over. 29 På den tiden slo de omkring ti tusen mann av Moab, alle sterke og tapre menn, og ingen slapp unna.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 28 Alle disse er Israels tolv stammer, og dette er hva deres far talte til dem og velsignet dem med; hver av dem fikk sin velsignelse.

  • 72%

    7 Forbannet er deres vrede, for den var voldsom, og deres raseri, for det var umenneskelig. Jeg vil dele dem i Jakob, og spre dem i Israel.

    8 Juda, deg skal brødrene dine prise. Din hånd skal være på fiendenes nakke; din fars sønner skal bøye seg for deg.

    9 Juda er en ung løve; fra byttet, min sønn, har du reist deg. Han setter seg ned, ligger som en løve, og som en gammel løve; hvem tør vekke ham?

  • 24 Se, folket skal reise seg som en stor løve, og løfte seg som en ung løve: de skal ikke legge seg før de har fortært byttet, og drukket blodet av de drepte.

  • 70%

    11 Velsign, Herre, hans eiendom, og godta hans henders arbeid. Knus lenden til dem som reiser seg mot ham, og til dem som hater ham, så de ikke reiser seg igjen.

    12 Om Benjamin sa han: Den elskede av Herren skal bo trygt ved ham; Herren skal dekke ham hele dagen, og han skal bo mellom hans skuldre.

  • 69%

    25 Av din fars Gud, som skal hjelpe deg, og av Den Allmektige som skal velsigne deg med velsignelser fra himmelen ovenfor, velsignelser fra dypet som ligger under, velsignelser fra brystene og fra morslivet.

    26 Din fars velsignelser har overgått mine forfedres velsignelser, helt til de evige hendar av åsene. De skal være på Josefs hode, og på pannen til ham som ble skilt fra sine brødre.

  • 3 Issakar, Sebulon og Benjamin,

  • 29 Deres brøl skal være som løvens; de skal brøle som unge løver; ja, de skal brøle og gripe byttet og bære det bort trygt, og ingen skal berge det.

  • 25 Og Benjamin kom ut fra Gibea mot dem den andre dagen og la ennå atten tusen av Israels barn død, alle disse var krigere.

  • 9 Han la seg ned som en løve, og som en stor løve; hvem skal vekke ham? Velsignet er den som velsigner deg, og forbannet er den som forbanner deg.

  • 3 Hun oppdro en av sine unger: den ble en ung løve, og den lærte seg å fange bytte; den fortærte mennesker.

  • 8 Og resten av Jakob skal være blant hedningene midt blant mange folk som en løve blant skogens dyr, som en ung løve blant flokkene av sauer: som om han går gjennom, tramper ned og river i stykker, og ingen kan berge.

  • 12 Løven rev i stykker nok for sine unger, og kvalte for sine løvinner, og fylte sine huler med bytte, og sine huler med rov.

  • 19 Og de fra sør skal ta Esaus fjell i eie, og de fra lavlandet filistrene; de skal ta Efraims marker og Samarias marker, og Benjamin skal ta Gilead i eie.

  • 23 Når det gjelder resten av stammene, fra østsiden til vestsiden, skal Benjamin få en del.

  • 6 Og han vandret blant løvene, ble en ung løve, lærte å fange bytte, og fortærte mennesker.

  • 29 All deres rikdom, alle barna og kvinnene tok de til fange, og plyndret alt som var i husene.

  • 67%

    9 Hvis druehøstere kommer til deg, vil de ikke la noen druer bli igjen? Hvis tyver kommer om natten, de vil ødelegge til de har nok.

    10 Men jeg har gjort Esau naken, jeg har avdekket hans skjulte steder, og han skal ikke kunne skjule seg: hans etterkommere er ødelagt, hans brødre og naboer, og han er ikke mer.

  • 27 Der er lille Benjamin med sin hersker, Judas fyrster og deres råd, Sebulons fyrster, og Naftalis fyrster.

  • 35 Da slo Herren Benjamin foran Israel, og Israels barn ødela den dagen av Benjamins folk tjuefem tusen og ett hundre mann; alle disse trakk sverd.

  • 16 Derfor skal alle som oppsluker deg, bli oppslukt; og alle dine fiender skal gå i fangenskap; og de som plyndrer deg, skal bli plyndret, og alle som røver fra deg, vil jeg gi til rov.

  • 12 som en løve som er grådig på sitt bytte, som en ung løve som lurer på hemmelige steder.

  • 14 Og se på kvelden er det nød; og før morgenen er han ikke mer. Dette er deres del som plyndrer oss, og lotten for dem som raner oss.

  • 12 Disse skal stå på fjellet Gerisim for å velsigne folket når dere har krysset Jordan: Simeon, Levi, Juda, Issakar, Josef, og Benjamin.

  • 20 Mannen skal rykke til høyre hånd, men være sulten; og han skal spise til venstre hånd, men ikke bli mettet; hver mann skal ete kjøttet av sin egen arm:

  • 66%

    29 La folk tjene deg, og nasjoner bøye seg for deg; vær herre over dine brødre, og la din mors sønner bøye seg for deg; forbannet være den som forbanner deg, og velsignet være den som velsigner deg.

    30 Så snart Isak hadde avsluttet å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin fars nærvær, kom Esau, hans bror, fra sin jakt.

  • 7 For de har oppslukt Jakob og lagt hans bosted øde.

  • 39 Og da Israels menn trakk seg tilbake i slaget, begynte Benjamin å slå og drepe omtrent tretti menn av Israel; for de sa: Sannelig, de faller foran oss som i det første slaget.

  • 6 Derfor skal en løve fra skogen drepe dem, og en ulv om kvelden skal plyndre dem, en leopard vokter over byene deres: hver den som går ut derfra, skal bli revet i stykker, fordi deres overtredelser er mange og deres frafall er økt.

  • 22 Om Dan sa han: Dan er en løvelabb; han skal hoppe fra Basan.

  • 8 Jeg vil møte dem som en bjørn som har mistet ungene sine, og vil rive opp deres hjerte, der vil jeg fortære dem som en løve: villdyret skal sønderrive dem.

  • 16 Dan skal dømme sitt folk, som en av Israels stammer.

  • 36 Og Jakob, faren deres, sa til dem: Dere har gjort meg barnløs. Josef er ikke mer, Simeon er ikke mer, og nå vil dere ta Benjamin. Alt dette er mot meg.

  • 17 Israel er en spredt flokk; løvene har jaget dem bort: først har kongen av Assyria fortært ham; og til slutt har denne Nebukadnesar, kongen av Babylon, brutt hans bein.

  • 20 Kom nå, la oss drepe ham og kaste ham i en brønn, og vi skal si, Et vilt dyr har slukt ham; så skal vi se hva som vil skje med drømmene hans.

  • 16 Da Josef så Benjamin med dem, sa han til lederen i huset sitt: Ta disse mennene med inn i huset, slakt og gjør klart; for disse mennene skal spise sammen med meg ved middagstider.

  • 30 Også ungene hennes sluker blod; der de døde ligger, der er den.

  • 9 Min arv er for meg som en flekket fugl, fuglene rundt er mot henne; kom, saml alle dyrene i feltet, kom for å fortære.

  • 8 Blås hornet i Gibea og trompeten i Rama; rop høyt i Bet-aven: etter deg, Benjamin.

  • 43 Slik omringet de Benjamins barn, jaget dem og trampet dem ned med letthet mot Gibea mot soloppgangen.

  • 20 Om Gad sa han: Velsignet er han som utvider Gad: han bor som en løve, og river armen med kronen av hodet.