Hebreerne 11:8
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til det stedet han skulle få som arv; og han dro ut uten å vite hvor han skulle komme.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til det stedet han skulle få som arv; og han dro ut uten å vite hvor han skulle komme.
Ved tro, da Abraham ble kalt, adlød han og dro ut til et sted som han skulle få i arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle.
Ved tro var Abraham lydig da han ble kalt til å dra ut til et sted som han skulle få til arv; han drog av sted uten å vite hvor han skulle komme.
I tro var Abraham lydig da han ble kalt; han dro ut til et sted han skulle få i arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle hen.
Ved tro, da Abraham ble kalt til å gå ut til et sted han senere skulle få til arv, adlød han og dro ut, uten å vite hvor han gikk.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra til et ukjent land.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å gå ut til et sted han skulle motta som arv; og han gikk ut, uten å vite hvor han skulle reise.
I tro var Abraham lydig da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få som arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle.
Ved tro ble Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted som han skulle etterpå motta som arv, adlød; og han dro ut, ikke vitende hvor han gikk.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få til arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle komme.
Ved tro, da Abraham ble kalt til å dra til et sted han senere skulle arve, adlød han og dro ut uten å vite hvor han var på vei.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han senere skulle motta som arv. Og han dro avsted uten å vite hvor han kom.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han senere skulle motta som arv. Og han dro avsted uten å vite hvor han kom.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få som arv. Han dro av sted uten å vite hvor han skulle komme.
By faith Abraham, when he was called, obeyed and went out to a place he was to receive as an inheritance, and he went out, not knowing where he was going.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til det sted han skulle få til arv; og han dro ut, uten å vite hvor han dro.
Formedelst Tro var Abraham lydig, der han blev kaldet, i at udgaae til det Sted, som han skulde tage til Arv; og han gik ud, dog han ikke vidste, hvor han kom.
By faith Abraham, when he was called to go out into a place which he should after receive for an inheritance, obeyed; and he went out, not knowing whither he went.
Ved tro, da Abraham ble kalt, lydde han for å gå ut til et sted han skulle få til arv; han dro av gårde, uten å vite hvor han skulle.
By faith Abraham, when he was called to go out to a place which he would afterward receive as an inheritance, obeyed; and he went out, not knowing where he was going.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt og dro ut til det sted han skulle få som arv. Han dro ut uten å vite hvor han skulle.
Ved tro hørte Abraham kallet til å dra ut til et sted han skulle få til arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få i arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle.
Ved tro adlød Abraham og dro ut til et land han skulle få i arv, og han dro av sted uten å vite hvor han kom.
By faith{G4102} Abraham,{G11} when he was called,{G2564} obeyed{G5219} to go out{G1831} unto{G1519} a place{G5117} which{G3739} he was to{G3195} receive{G2983} for{G1519} an inheritance;{G2817} and{G2532} he went out,{G1831} not{G3361} knowing{G1987} whither{G4226} he went.{G2064}
By faith{G4102} Abraham{G11}, when he was called{G2564}{(G5746)} to go out{G1831}{(G5629)} into{G1519} a place{G5117} which{G3739} he should after{G3195}{(G5707)} receive{G2983}{(G5721)} for{G1519} an inheritance{G2817}, obeyed{G5219}{(G5656)}; and{G2532} he went out{G1831}{(G5627)}, not{G3361} knowing{G1987}{(G5740)} whither{G4226} he went{G2064}{(G5736)}.
By fayth Abraha whe he was called obeyed to goo out into a place which he shuld afterwarde receave to inheritaunce and he wet out not knowynge whether he shuld goo.
By faith Abraham (wha he was called) obeyed, to go out in to the place, which he shulde afterwarde receaue to inheritaunce: and he wente out, not knowynge whither he shulde go.
By faith Abraham, when he was called, obeyed God, to goe out into a place, which hee should afterward receiue for inheritance, and he went out, not knowing whither he went.
By fayth Abraham when he was called, obeyed, to go out into a place whiche he shoulde afterwarde receaue to inheritaunce: and he went out, not knowyng whyther he shoulde go.
By faith Abraham, when he was called to go out into a place which he should after receive for an inheritance, obeyed; and he went out, not knowing whither he went.
By faith, Abraham, when he was called, obeyed to go out to the place which he was to receive for an inheritance. He went out, not knowing where he went.
By faith Abraham, being called, did obey, to go forth to the place that he was about to receive for an inheritance, and he went forth, not knowing whither he doth go;
By faith Abraham, when he was called, obeyed to go out unto a place which he was to receive for an inheritance; and he went out, not knowing whither he went.
By faith Abraham, when he was called, obeyed to go out unto a place which he was to receive for an inheritance; and he went out, not knowing whither he went.
By faith Abraham did as God said when he was ordered to go out into a place which was to be given to him as a heritage, and went out without knowledge of where he was going.
By faith, Abraham, when he was called, obeyed to go out to the place which he was to receive for an inheritance. He went out, not knowing where he went.
By faith Abraham obeyed when he was called to go out to a place he would later receive as an inheritance, and he went out without understanding where he was going.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Ved tro levde han som en fremmed i løftets land, som i et fremmed land, og bodde i telt med Isak og Jakob, medarvinger til samme løfte.
10 For han ventet på byen med faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper.
11 Ved tro fikk også Sara styrke til å få barn, og fødte et barn til tross for sin høye alder, fordi hun mente at han som hadde gitt løftet, var trofast.
17 Ved tro ofret Abraham, da han ble satt på prøve, Isak; ja, den som hadde mottatt løftene, var villig til å ofre sin enbårne sønn.
18 Han som hadde fått høre: 'I Isak skal din ætt bli kalt'.
19 For han regnet med at Gud også kunne oppreise fra de døde, og i en viss forstand fikk han Isak tilbake fra de døde.
20 Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau med tanke på det som skulle komme.
1 Nå er troen en trygg tillit til det vi håper på, en overbevisning om det vi ikke ser.
2 For gjennom den fikk de gamle et godt vitnesbyrd.
3 Ved tro forstår vi at universet ble formet ved Guds ord, slik at det synlige ikke ble til av det synlige.
4 Ved tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain, og ved det fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, Gud vitnet om hans gaver; og gjennom det taler han ennå, selv om han er død.
5 Ved tro ble Enok tatt opp for at han ikke skulle se døden; og han ble ikke funnet fordi Gud hadde tatt ham opp. For før sin opptagelse hadde han fått vitnesbyrd om at han behaget Gud.
6 Men uten tro er det umulig å behage Gud; for den som kommer til Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.
7 Ved tro bygde Noah, da han fikk et varsel fra Gud om det som ennå ikke var synlig, i hellig frykt en ark for å redde sin slekt. Ved den fordømte han verden, og ble arving til den rettferdighet som er av tro.
27 Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede; for han sto fast som om han så den usynlige.
13 Disse alle døde i tro, uten å ha mottatt løftene, men de så dem langt borte og hilste dem velkomne og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.
1 Herren hadde sagt til Abram: Dra bort fra ditt land, fra din slekt og fra din fars hus, til det landet jeg vil vise deg.
6 Og han trodde på Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7 Og han sa til ham: Jeg er Herren som førte deg ut fra Ur i Kaldea, for å gi deg dette landet til arv.
8 Da sa han: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal arve det?
6 Som Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7 Så forstå da at de som har troen, de er Abrahams barn.
8 Skriften, som forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, forkynte evangeliet på forhånd til Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes.
9 Så de som har troen, blir velsignet sammen med den trofaste Abraham.
3 og sa til ham: Dra ut fra ditt land og fra din slekt, og kom til det landet som jeg vil vise deg.
4 Så dro han ut fra kaldeernes land og bodde i Karan. Derfra, etter at hans far var død, flyttet han ham til dette landet som dere nå bor i.
5 Men han ga ham ingen arv i det, ikke en gang nok til å sette foten på: likevel lovet han å gi det til ham som eiendom, og til hans ætt etter ham, selv om han ennå ikke hadde noe barn.
9 Kommer denne saligheten da bare over de omskårne, eller også over de uomskårne? For vi sier at troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
10 Hvordan ble det da regnet? Da han var omskåret, eller da han var uomskåret? Ikke da han var omskåret, men da han var uomskåret.
11 Og han mottok omskjærelsens tegn, et segl på den rettferdighet av troen som han hadde mens han ennå var uomskåret, for at han skulle være far til alle dem som tror, selv om de ikke er omskåret; for at rettferdigheten også skulle tilregnes dem.
12 Og far til omskjærelsen, ikke bare til dem som er av omskjærelsen, men også dem som følger i fotsporene til den tro som vår far Abraham hadde før han ble omskåret.
16 Derfor er det av tro, for at det kan være av nåde; for at løftet kan være sikkert for hele ætten; ikke bare for dem som er av loven, men også dem som er av Abrahams tro, som er far til oss alle.
17 (Som det er skrevet: «Jeg har satt deg til far for mange folkeslag.») I nærvær av ham som han trodde på, nemlig Gud, som gjør de døde levende og kaller det som ikke er som om det var.
18 Han trodde mot håp i håp, at han skulle bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: «Så skal din ætt være.»
19 Og uten å bli svak i troen, betraktet han ikke sitt eget legeme, som var nærmest dødt da han var omkring hundre år gammel, heller ikke Saras dødede livmor.
20 Han vaklet ikke i vantro ved Guds løfte, men ble sterk i troen, idet han gav Gud ære;
39 Og alle disse, selv om de fikk et godt vitnesbyrd ved tro, mottok ikke det som var lovet,
3 For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
12 For at dere ikke skal være late, men etterfølge dem som gjennom tro og tålmodighet arver løftene.
13 For da Gud ga sitt løfte til Abraham, siden han ikke kunne sverge ved noen større, sverget han ved seg selv,
1 Det skjedde etter disse hendelsene at Gud satte Abraham på prøve. Han sa til ham: Abraham! Og han svarte: Se, her er jeg.
31 Tarah tok med seg sønnen Abram, og sønnesønnen Lot, sønn av Haran, og svigerdatteren Sarai, Abrams kone, og de drog fra Ur i Kaldea for å reise til Kanaans land. De kom til Harran og bosatte seg der.
9 Da de kom til stedet Gud hadde angitt, bygde Abraham et alter der, ordnet veden, bandt Isak og la ham på alteret oppå veden.
6 Men han som ikke stammer fra dem, mottok tiende fra Abraham, og velsignet ham som hadde løftene.
3 Han reiste fra sør og helt til Betel, til stedet der hans telt hadde stått i begynnelsen, mellom Betel og Hai.
18 Så flyttet Abram sitt telt og kom og bodde i Mamres eikelund i Hebron, og der bygget han et alter for Herren.
21 Ble ikke vår far Abraham rettferdiggjort ved gjerninger da han ofret sin sønn Isak på alteret?
15 Og slik, etter at han tålmodig hadde ventet, oppnådde han løftet.