Hebreerbrevet 11:27

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede; for han sto fast som om han så den usynlige.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Hebr 11:13 : 13 Disse alle døde i tro, uten å ha mottatt løftene, men de så dem langt borte og hilste dem velkomne og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.
  • 2 Mos 2:14-15 : 14 Men han svarte: Hvem har satt deg til hersker og dommer over oss? Vil du drepe meg, slik du drepte egypteren? Moses ble redd og sa: Sannelig, dette er blitt kjent. 15 Da Farao hørte om saken, ville han drepe Moses. Men Moses rømte fra Farao og slo seg ned i landet Midjan, der han satte seg ved en brønn.
  • Hebr 11:1 : 1 Nå er troen en trygg tillit til det vi håper på, en overbevisning om det vi ikke ser.
  • 2 Mos 14:10-13 : 10 Og da farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem, og de ble meget redde; og Israels barn ropte til Herren. 11 Og de sa til Moses: Er det fordi det ikke var graver i Egypt, at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du behandlet oss slik, at du førte oss ut av Egypt? 12 Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt, at vi ba deg la oss være i fred, så vi kunne tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen. 13 Og Moses sa til folket: Frykt ikke, stå stille og se Herrens frelse, som han vil gi dere i dag; for de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri mer se.
  • 2 Mos 10:28-29 : 28 Og farao sa til ham: Gå bort fra meg, pass på deg selv, se ikke mitt ansikt mer; for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø. 29 Og Moses sa: Du har talt rett; jeg skal ikke se ditt ansikt igjen.
  • 1 Tim 1:17 : 17 Ære og herlighet tilhører nå den evige, udødelige, usynlige, eneste vise Gud for evigheten. Amen.
  • 1 Tim 6:16 : 16 han som alene har udødelighet, som bor i et lys som ingen kan nærme seg, han som ingen mennesker har sett eller kan se. Ham være ære og evig makt. Amen.
  • Hebr 6:15 : 15 Og slik, etter at han tålmodig hadde ventet, oppnådde han løftet.
  • Hebr 10:32 : 32 Men husk de tidligere dager, da dere, etter å ha blitt opplyst, gjennomgikk en stor kamp med lidelser;
  • 2 Mos 11:8 : 8 Og alle disse dine tjenere skal komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra du og hele folket som følger deg. Etter det vil jeg dra. Og han gikk bort fra farao i stor vrede.
  • 2 Mos 12:11 : 11 Slik skal dere spise det: med beltene deres bundet, med skoene på føttene og med staven i hånden. Dere skal spise det i all hast. Det er Herrens påske.
  • 2 Mos 12:37-42 : 37 Israels barn dro fra Rameses til Sukkot, omtrent seks hundre tusen mann til fots, i tillegg til barna. 38 En blandet mengde dro også med dem, og store flokker og buskap, ja, veldig mye fe. 39 De bakte usyret brød av deigen de hadde tatt med seg fra Egypt, for den var ikke syret. De ble drevet ut av Egypt og kunne ikke vente, og de hadde heller ikke forberedt seg med mat. 40 Oppholdet til Israels barn, som bodde i Egypt, var fire hundre og tretti år. 41 Og da de fire hundre og tretti årene endte, skjedde det på den selvsamme dagen at Herrens hær dro ut av Egypt. 42 Det er en natt som skal holdes i ære for Herren, for å bringe dem ut av Egypt. Denne natten tilhører Herren, og alle Israels barn skal holde den gjennom sine generasjoner.
  • 2 Mos 12:50 : 50 Alle Israels barn gjorde som Herren hadde befalt Moses og Aron. Så gjorde de.
  • 2 Mos 13:17-21 : 17 Og det skjedde, da farao hadde latt folket dra, at Gud ikke førte dem gjennom filistrenes land, selv om det var nær, for Gud sa: Kanskje vil folket omvende seg hvis de ser krig, og vende tilbake til Egypt. 18 Men Gud førte folket en omvei gjennom ørkenen mot Rødehavet, og Israels barn dro ut av landet Egypt fullt utrustet. 19 Og Moses tok med seg Josefs knokler, for han hadde bindende latt Israels barn sverge og si: Guds besøkelse vil komme, og da skal dere ta med dere mine knokler herfra. 20 Og de dro fra Sukkot og slo leir i Etam, ved kanten av ørkenen. 21 Og Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede veien, og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys, slik at de kunne gå dag og natt.
  • Sal 16:8 : 8 Jeg har alltid Herren foran meg; fordi han er ved min høyre side, skal jeg ikke vakle.
  • Matt 10:22 : 22 Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut til enden, skal bli frelst.
  • Matt 24:13 : 13 Men den som holder ut helt til enden, skal bli frelst.
  • Mark 4:17 : 17 Men de har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid. Når det så oppstår trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
  • Mark 13:13 : 13 Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.
  • Apg 2:25 : 25 David sier om ham: Jeg så alltid Herren for meg, for han er ved min høyre hånd, så jeg ikke skal rokkes.
  • 1 Kor 13:7 : 7 Den tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt.
  • 2 Kor 4:18 : 18 Mens vi ser ikke på de tingene som er synlige, men på de usynlige; for de synlige tingene er midlertidige, men de usynlige er evige.
  • 2 Mos 4:19 : 19 Herren sa til Moses i Midian: "Gå, vend tilbake til Egypt, for alle mennene som søkte ditt liv er døde."
  • Hebr 12:2-3 : 2 La oss se på Jesus, troens opphavsmann og fullender, som for den gleden som lå foran ham, holdt ut korset og foraktet skammen, og nå har satt seg ved Guds høyre hånd. 3 Tenk på ham som holdt ut en slik motsetning fra syndere mot seg selv, for at dere ikke skal bli trette og miste motet i tankene deres.
  • Jak 5:11 : 11 Se, vi regner dem som lykkelige som holder ut. Dere har hørt om Jobs tålmodighet og har sett hva Herren gjorde i enden; at Herren er full av medlidenhet og barmhjertighet.
  • 1 Pet 1:8 : 8 han som dere elsker uten å ha sett ham; og selv om dere nå ikke ser ham, tror dere på ham og fryder dere med en usigelig og herlig glede,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    22 Ved tro nevnte Josef før sin død Israels barns utgang, og ga påbud om hva de skulle gjøre med hans ben.

    23 Ved tro ble Moses, da han var født, skjult i tre måneder av sine foreldre, fordi de så at barnet var vakkert; og de fryktet ikke kongens befaling.

    24 Ved tro nektet Moses, da han var blitt voksen, å kalles sønn av faraos datter,

    25 han valgte heller å lide vondt sammen med Guds folk enn å nyte syndens midlertidige gleder.

    26 Han regnet Kristi vanære som en større rikdom enn skattene i Egypt, fordi han så frem til lønnen.

  • 80%

    28 Ved tro feiret han påsken og smurte blodet for at han som drepte de førstefødte ikke skulle røre dem.

    29 Ved tro gikk de gjennom Det røde hav som på tørt land, og da egypterne prøvde det samme, druknet de.

    30 Ved tro falt Jerikos murer etter at de hadde blitt omringet i syv dager.

    31 Ved tro ble ikke skjøgen Rahab drept sammen med de vantro, fordi hun hadde tatt imot speiderne med fred.

  • 75%

    1 Nå er troen en trygg tillit til det vi håper på, en overbevisning om det vi ikke ser.

    2 For gjennom den fikk de gamle et godt vitnesbyrd.

    3 Ved tro forstår vi at universet ble formet ved Guds ord, slik at det synlige ikke ble til av det synlige.

    4 Ved tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain, og ved det fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, Gud vitnet om hans gaver; og gjennom det taler han ennå, selv om han er død.

    5 Ved tro ble Enok tatt opp for at han ikke skulle se døden; og han ble ikke funnet fordi Gud hadde tatt ham opp. For før sin opptagelse hadde han fått vitnesbyrd om at han behaget Gud.

    6 Men uten tro er det umulig å behage Gud; for den som kommer til Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.

    7 Ved tro bygde Noah, da han fikk et varsel fra Gud om det som ennå ikke var synlig, i hellig frykt en ark for å redde sin slekt. Ved den fordømte han verden, og ble arving til den rettferdighet som er av tro.

    8 Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til det stedet han skulle få som arv; og han dro ut uten å vite hvor han skulle komme.

    9 Ved tro levde han som en fremmed i løftets land, som i et fremmed land, og bodde i telt med Isak og Jakob, medarvinger til samme løfte.

    10 For han ventet på byen med faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper.

    11 Ved tro fikk også Sara styrke til å få barn, og fødte et barn til tross for sin høye alder, fordi hun mente at han som hadde gitt løftet, var trofast.

  • 13 Disse alle døde i tro, uten å ha mottatt løftene, men de så dem langt borte og hilste dem velkomne og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.

  • 71%

    38 dem var ikke verden verdig; de vandret i ørkener og i fjell, i huler og jordens grotter.

    39 Og alle disse, selv om de fikk et godt vitnesbyrd ved tro, mottok ikke det som var lovet,

  • 69%

    16 Men nå ønsker de seg et bedre, det vil si et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud, for han har forberedt en by for dem.

    17 Ved tro ofret Abraham, da han ble satt på prøve, Isak; ja, den som hadde mottatt løftene, var villig til å ofre sin enbårne sønn.

  • 69%

    33 som gjennom tro beseiret kongedømmer, utførte rettferdighet, oppnådde løfter og stengte løvernes gap,

    34 slukket ildens kraft, unnslapp sverdets egg, ble sterke i svakhet, ble modige i kamp, drev fiendtlige hærer på flukt.

  • 31 Og Israel så den store gjerning som Herren hadde gjort mot egypterne, og folket fryktet Herren, og de trodde på Herren og hans tjener Moses.

  • 3 og hans tegn og hans gjerninger, som han gjorde midt i Egypten mot Farao, kongen av Egypten, og hele hans land;

  • 24 Og da han så en lide urett, forsvarte han ham og hevnet den som ble undertrykt, og slo egypteren i hjel.

  • 68%

    19 For han regnet med at Gud også kunne oppreise fra de døde, og i en viss forstand fikk han Isak tilbake fra de døde.

    20 Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau med tanke på det som skulle komme.

  • 13 Og Moses sa til folket: Frykt ikke, stå stille og se Herrens frelse, som han vil gi dere i dag; for de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri mer se.

  • 38 Egypt gledet seg da de dro, for frykten for dem falt over dem.

  • 18 Mens vi ser ikke på de tingene som er synlige, men på de usynlige; for de synlige tingene er midlertidige, men de usynlige er evige.

  • 67%

    20 Den av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap til å flykte inn i husene.

    21 Men den som ikke brydde seg om Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen ute på marken.

  • 67%

    11 Da Moses var blitt voksen, gikk han ut til sine landsmenn og så deres tunge byrder. Han så en egypter slå en hebreer, en av hans egne folk.

    12 Han så seg rundt, og da han så at ingen var der, slo han egypteren i hjel og skjulte ham i sanden.

  • 39 Men våre fedre ville ikke lyde ham; de skjøv ham fra seg, og i sine hjerter vendte de seg tilbake til Egypt,

  • 67%

    31 Da Moses så det, undret han seg over synet; og mens han nærmet seg for å se, kom Herrens stemme til ham:

    32 Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da ble Moses skjelvende av frykt og våget ikke å se.

  • 18 Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, men til dem som ikke trodde?

  • 17 Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypt befalte dem; de lot guttebarna leve.

  • 21 Og synet var så fryktelig at Moses sa: Jeg frykter sterkt og skjelver.

  • 17 Og det skjedde, da farao hadde latt folket dra, at Gud ikke førte dem gjennom filistrenes land, selv om det var nær, for Gud sa: Kanskje vil folket omvende seg hvis de ser krig, og vende tilbake til Egypt.

  • 6 Dessuten sa han: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.

  • 3 Og Herren ga folket velvilje i egypternes øyne. Dessuten var mannen Moses svært ansett i landet Egypt, både i øynene til faraos tjenere og folket.

  • 6 Det gjenstår derfor at noen må gå inn i den, og de som først fikk det forkynt, kom ikke inn på grunn av vantro.

  • 20 Han vaklet ikke i vantro ved Guds løfte, men ble sterk i troen, idet han gav Gud ære;