Hebreerbrevet 11:27
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede; for han sto fast som om han så den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede; for han sto fast som om han så den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede; for han holdt ut som om han så den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede; han holdt ut som om han så Den usynlige.
I tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede; han holdt ut, som om han så den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt, uten å frykte kongens vrede; for han holdt ut, etter å ha sett ham som er usynlig.
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt fast ved det usynlige, som om han så det.
Ved tro forlot han Egypt, uten å frykte kongens vrede; for han holdt ut, som om han så ham som er usynlig.
I tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige.
Ved tro forlot han Egypten, uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede; han holdt ut som om han så den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han utholdt med troen på den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige.
By faith he left Egypt, not fearing the anger of the king, for he persevered as though seeing the one who is invisible.
Ved tro forlot han Egypt, uten å frykte kongens vrede; for han holdt ut, som om han så den usynlige.
Formedelst Tro forlod han Ægypten og frygtede ikke for Kongens Vrede; thi han holdt hart ved den Usynlige, som om han saae ham.
By faith he forsook Egypt, not fearing the wrath of the king: for he endured, as seeing him who is invisible.
Ved tro forlot han Egypt, uten å frykte kongens vrede: for han holdt ut som om han så den usynlige.
By faith he forsook Egypt, not fearing the wrath of the king; for he endured as seeing Him who is invisible.
Ved tro forlot han Egypt, uten å frykte kongens vrede; for han holdt ut som om han så den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som en som ser den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt uten frykt for kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige.
By faith{G4102} he forsook{G2641} Egypt,{G125} not{G3361} fearing{G5399} the wrath{G2372} of the king:{G935} for{G1063} he endured,{G2594} as{G5613} seeing{G3708} him who is invisible.{G517}
By faith{G4102} he forsook{G2641}{(G5627)} Egypt{G125}, not{G3361} fearing{G5399}{(G5679)} the wrath{G2372} of the king{G935}: for{G1063} he endured{G2594}{(G5656)}, as{G5613} seeing{G3708}{(G5723)} him who is invisible{G517}.
By fayth he forsoke Egypt and feared not the fearcenes of the kynge. For he endured even as he had sene him which is invisible.
By faith he forsoke Egipte, and feared not the fearcenes of the kynge: for he endured, eue as though he had sene him which is inuisible.
By faith he forsooke Egypt, and feared not the fiercenes of the king: for he endured, as he that sawe him which is inuisible.
By fayth he forsoke Egypt, fearyng not the wrath of the kyng: For he endured, euen as though he had seene him which is inuisible.
By faith he forsook Egypt, not fearing the wrath of the king: for he endured, as seeing him who is invisible.
By faith, he left Egypt, not fearing the wrath of the king; for he endured, as seeing him who is invisible.
by faith he left Egypt behind, not having been afraid of the wrath of the king, for, as seeing the Invisible One -- he endured;
By faith he forsook Egypt, not fearing the wrath of the king: for he endured, as seeing him who is invisible.
By faith he forsook Egypt, not fearing the wrath of the king: for he endured, as seeing him who is invisible.
By faith he went out of Egypt, not being turned from his purpose by fear of the wrath of the king; for he kept on his way, as seeing him who is unseen.
By faith, he left Egypt, not fearing the wrath of the king; for he endured, as seeing him who is invisible.
By faith he left Egypt without fearing the king’s anger, for he persevered as though he could see the one who is invisible.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Ved tro nevnte Josef før sin død Israels barns utgang, og ga påbud om hva de skulle gjøre med hans ben.
23 Ved tro ble Moses, da han var født, skjult i tre måneder av sine foreldre, fordi de så at barnet var vakkert; og de fryktet ikke kongens befaling.
24 Ved tro nektet Moses, da han var blitt voksen, å kalles sønn av faraos datter,
25 han valgte heller å lide vondt sammen med Guds folk enn å nyte syndens midlertidige gleder.
26 Han regnet Kristi vanære som en større rikdom enn skattene i Egypt, fordi han så frem til lønnen.
28 Ved tro feiret han påsken og smurte blodet for at han som drepte de førstefødte ikke skulle røre dem.
29 Ved tro gikk de gjennom Det røde hav som på tørt land, og da egypterne prøvde det samme, druknet de.
30 Ved tro falt Jerikos murer etter at de hadde blitt omringet i syv dager.
31 Ved tro ble ikke skjøgen Rahab drept sammen med de vantro, fordi hun hadde tatt imot speiderne med fred.
1 Nå er troen en trygg tillit til det vi håper på, en overbevisning om det vi ikke ser.
2 For gjennom den fikk de gamle et godt vitnesbyrd.
3 Ved tro forstår vi at universet ble formet ved Guds ord, slik at det synlige ikke ble til av det synlige.
4 Ved tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain, og ved det fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, Gud vitnet om hans gaver; og gjennom det taler han ennå, selv om han er død.
5 Ved tro ble Enok tatt opp for at han ikke skulle se døden; og han ble ikke funnet fordi Gud hadde tatt ham opp. For før sin opptagelse hadde han fått vitnesbyrd om at han behaget Gud.
6 Men uten tro er det umulig å behage Gud; for den som kommer til Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.
7 Ved tro bygde Noah, da han fikk et varsel fra Gud om det som ennå ikke var synlig, i hellig frykt en ark for å redde sin slekt. Ved den fordømte han verden, og ble arving til den rettferdighet som er av tro.
8 Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til det stedet han skulle få som arv; og han dro ut uten å vite hvor han skulle komme.
9 Ved tro levde han som en fremmed i løftets land, som i et fremmed land, og bodde i telt med Isak og Jakob, medarvinger til samme løfte.
10 For han ventet på byen med faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper.
11 Ved tro fikk også Sara styrke til å få barn, og fødte et barn til tross for sin høye alder, fordi hun mente at han som hadde gitt løftet, var trofast.
13 Disse alle døde i tro, uten å ha mottatt løftene, men de så dem langt borte og hilste dem velkomne og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.
38 dem var ikke verden verdig; de vandret i ørkener og i fjell, i huler og jordens grotter.
39 Og alle disse, selv om de fikk et godt vitnesbyrd ved tro, mottok ikke det som var lovet,
16 Men nå ønsker de seg et bedre, det vil si et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud, for han har forberedt en by for dem.
17 Ved tro ofret Abraham, da han ble satt på prøve, Isak; ja, den som hadde mottatt løftene, var villig til å ofre sin enbårne sønn.
33 som gjennom tro beseiret kongedømmer, utførte rettferdighet, oppnådde løfter og stengte løvernes gap,
34 slukket ildens kraft, unnslapp sverdets egg, ble sterke i svakhet, ble modige i kamp, drev fiendtlige hærer på flukt.
31 Og Israel så den store gjerning som Herren hadde gjort mot egypterne, og folket fryktet Herren, og de trodde på Herren og hans tjener Moses.
3 og hans tegn og hans gjerninger, som han gjorde midt i Egypten mot Farao, kongen av Egypten, og hele hans land;
24 Og da han så en lide urett, forsvarte han ham og hevnet den som ble undertrykt, og slo egypteren i hjel.
19 For han regnet med at Gud også kunne oppreise fra de døde, og i en viss forstand fikk han Isak tilbake fra de døde.
20 Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau med tanke på det som skulle komme.
13 Og Moses sa til folket: Frykt ikke, stå stille og se Herrens frelse, som han vil gi dere i dag; for de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri mer se.
38 Egypt gledet seg da de dro, for frykten for dem falt over dem.
18 Mens vi ser ikke på de tingene som er synlige, men på de usynlige; for de synlige tingene er midlertidige, men de usynlige er evige.
20 Den av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap til å flykte inn i husene.
21 Men den som ikke brydde seg om Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen ute på marken.
11 Da Moses var blitt voksen, gikk han ut til sine landsmenn og så deres tunge byrder. Han så en egypter slå en hebreer, en av hans egne folk.
12 Han så seg rundt, og da han så at ingen var der, slo han egypteren i hjel og skjulte ham i sanden.
39 Men våre fedre ville ikke lyde ham; de skjøv ham fra seg, og i sine hjerter vendte de seg tilbake til Egypt,
31 Da Moses så det, undret han seg over synet; og mens han nærmet seg for å se, kom Herrens stemme til ham:
32 Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da ble Moses skjelvende av frykt og våget ikke å se.
18 Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, men til dem som ikke trodde?
17 Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypt befalte dem; de lot guttebarna leve.
21 Og synet var så fryktelig at Moses sa: Jeg frykter sterkt og skjelver.
17 Og det skjedde, da farao hadde latt folket dra, at Gud ikke førte dem gjennom filistrenes land, selv om det var nær, for Gud sa: Kanskje vil folket omvende seg hvis de ser krig, og vende tilbake til Egypt.
6 Dessuten sa han: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.
3 Og Herren ga folket velvilje i egypternes øyne. Dessuten var mannen Moses svært ansett i landet Egypt, både i øynene til faraos tjenere og folket.
6 Det gjenstår derfor at noen må gå inn i den, og de som først fikk det forkynt, kom ikke inn på grunn av vantro.
20 Han vaklet ikke i vantro ved Guds løfte, men ble sterk i troen, idet han gav Gud ære;