Hebreerbrevet 3:18
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, men til dem som ikke trodde?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, men til dem som ikke trodde?
Og hvem sverget han at ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som ikke trodde?
Og hvem sverget han at de ikke skulle gå inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
Og hvem sverget han at ikke skulle gå inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn i sin hvile, men til dem som ikke trodde?
Hvem sverget han da at de ikke skulle komme inn i hans hvile, hvis ikke de som var ulydige?
Og til hvem sverget han at de ikke måtte komme inn i sin hvile, men til dem som ikke trodde?
Og hvem var det han sverget at de ikke skulle komme inn til hans hvile? Var det ikke dem som var ulydige?
Og hvem tilsvor han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
Og hvem var det han sverget at de ikke skulle komme inn i hans hvile, om ikke de ulydige?
Og for hvem sverget han at de ikke skulle komme inn i hans hvile, om ikke for de som ikke trodde?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til dem som var ulydige og ikke hadde trodd?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til dem som var ulydige og ikke hadde trodd?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, hvis ikke til de ulydige?
And to whom did he swear that they would never enter his rest, if not to those who disobeyed?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, hvis det ikke var dem som var ulydige?
Og om hvilke svoer han, at de ikke skulde indgaae til hans Hvile, uden om dem, som vare blevne vantroe?
And to whom sware he that they should not enter into his rest, but to them that believed not?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, hvis ikke til dem som ikke trodde?
And to whom did He swear that they would not enter His rest, but to those who did not believe?
Til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til de ulydige?
Og til hvem sverget Han at de ikke skulle komme inn i Hans hvile, om ikke de som ikke trodde?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til de som var ulydige?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
To whom sware he that they shuld not enter into his rest: but vnto them that beleved not?
To whom sware he, yt they shulde not enter in to his rest, but vnto the yt beleued not?
And to whom sware he that they should not enter into his rest, but vnto them that obeyed not?
And to who sware he that they should not enter into his rest, but vnto them that were not obedient?
And to whom sware he that they should not enter into his rest, but to them that believed not?
To whom did he swear that they wouldn't enter into his rest, but to those who were disobedient?
and to whom did He swear that they shall not enter into His rest, except to those who did not believe? --
And to whom sware he that they should not enter into his rest, but to them that were disobedient?
And to whom sware he that they should not enter into his rest, but to them that were disobedient?
And to whom did he make an oath that they might not come into his rest? was it not to those who went against his orders?
To whom did he swear that they wouldn't enter into his rest, but to those who were disobedient?
And to whom did he swear they would never enter into his rest, except those who were disobedient?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Så ser vi at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
7Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, hvis dere hører hans røst,
8forherd ikke deres hjerter, som ved opprøret, på fristelsens dag i ørkenen,
9da deres fedre fristet meg, prøvde meg, og så mine gjerninger i førti år.
10Derfor ble jeg harm på den generasjonen, og sa: De går alltid vill i sitt hjerte, og de har ikke kjent mine veier.
11Så jeg sverget i min vrede, De skal ikke komme inn til min hvile.
12Se til, brødre, at det ikke finnes et ondt vantroens hjerte hos noen av dere, slik at dere faller fra den levende Gud.
15Mens det sies: I dag, hvis dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter, som ved opprøret.
16For noen, da de hadde hørt, opprørte; men ikke alle som kom ut av Egypt ved Moses.
17Men med hvem var han harm de førti årene? Var det ikke med dem som hadde syndet, hvis lik falt i ørkenen?
10I førti år var jeg harm på denne slekt, og sa: Det er et folk med et hjerte som stadig feiler, og de kjenner ikke mine veier.
11Derfor sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.
1La oss derfor frykte, så vi ikke, mens et løfte om å komme inn til hans hvile står igjen, skal synes å komme til kort på det.
2For også vi har fått evangeliet forkynt, likesom de; men ordet som ble forkynt, var til ingen nytte for dem, fordi de ikke kombinerte det med tro da de hørte det.
3For vi som har trodd, går inn til hvilen, slik som han har sagt: Som jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile, enda verkene var fullført fra verdens grunnleggelse.
4For et sted har han talt om den sjuende dag på denne måten: Og Gud hvilte på den sjuende dag fra alle sine gjerninger.
5Og igjen på dette stedet: De skal ikke komme inn til min hvile.
6Det gjenstår derfor at noen må gå inn i den, og de som først fikk det forkynt, kom ikke inn på grunn av vantro.
7Igjen setter han en bestemt dag, i dag, idet han sier gjennom David, etter så lang tid, som det er sagt: I dag, om dere hører hans røst, gjør ikke hjertene harde.
8For hvis Jesus hadde gitt dem hvile, ville han ikke etterpå ha talt om en annen dag.
9Det gjenstår derfor en sabbatshvile for Guds folk.
10For den som har gått inn til hans hvile, har også selv hvilt fra sine gjerninger, slik som Gud gjorde fra sine.
11La oss derfor streve etter å komme inn til den hvilen, så ingen faller etter det samme eksempel av vantro.
22Fordi alle de menneskene som har sett min herlighet og mine mirakler, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har utfordret meg nå ti ganger og ikke hørt på min røst,
23de skal sannelig ikke se det landet jeg sverget å gi deres fedre, og ingen av dem som har provosert meg skal se det.
32Til tross for alt dette syndet de fortsatt, og trodde ikke på hans vidunderlige gjerninger.
24De foraktet det behagelige landet, de trodde ikke på hans ord;
25men klaget i teltene sine og lyttet ikke til Herrens røst.
38dem var ikke verden verdig; de vandret i ørkener og i fjell, i huler og jordens grotter.
39Og alle disse, selv om de fikk et godt vitnesbyrd ved tro, mottok ikke det som var lovet,
10Herrens vrede ble tent på den tid, og han sverget og sa:
11Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjue år gamle og oppover, skal se landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob; fordi de ikke har fulgt meg fullt ut,
22for de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse:
12Til hvem han sa: Dette er hvilen, som dere kan få den trette til å hvile med; og dette er forfriskningen: men de ville ikke høre.
12Men Herren sa til Moses og Aron: "Fordi dere ikke trodde på meg og holdt meg hellig for Israels barn, skal dere ikke føre denne forsamlingen inn i det land jeg har gitt dem."
29Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen; og alle dere som ble talt, hele deres tall, fra tjue år og oppover, dere som har knurret mot meg,
30sannelig, dere skal ikke komme inn i det landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
23Da Herren sendte dere fra Kades-Barnea og sa: Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere; var dere ulydige mot Herrens bud, deres Gud, og trodde ham ikke, og hørte ikke på hans stemme.
16Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet han sverget å gi dem, derfor har han drept dem i ørkenen.
34Herren hørte lyden av ordene deres, ble vred og avla en ed og sa:
35Ingen av disse mennene fra denne onde generasjonen skal se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre,
3Hva om noen ikke trodde? Skal deres vantro gjøre Guds trofasthet uten virkning?
5Men med mange av dem var Gud ikke fornøyd, for de ble slått ned i ørkenen.
32Til tross for dette trodde dere ikke på Herren deres Gud,
5Jeg vil derfor minne dere, selv om dere en gang visste dette, hvordan Herren, etter å ha reddet folket ut av Egypt, siden ødela dem som ikke trodde.
40Hvor ofte utfordret de ham i ørkenen, og bedrøvet ham i ødemarken!
11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?
37For deres hjerte var ikke rett med ham, heller ikke var de trofaste i hans pakt.
6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke adlød Herrens røst. Til dem hadde Herren sverget at han ikke ville la dem se landet, som han hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
8Og ikke være som sine fedre, en sta og opprørsk generasjon; en generasjon som ikke satte sitt hjerte rett, og hvis ånd ikke var tro mot Gud.