1 Korinterne 10:5

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Men med mange av dem var Gud ikke fornøyd, for de ble slått ned i ørkenen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Hebr 3:17 : 17 Men med hvem var han harm de førti årene? Var det ikke med dem som hadde syndet, hvis lik falt i ørkenen?
  • Jud 1:5 : 5 Jeg vil derfor minne dere, selv om dere en gang visste dette, hvordan Herren, etter å ha reddet folket ut av Egypt, siden ødela dem som ikke trodde.
  • 4 Mos 26:64-65 : 64 Men blant disse var det ikke en mann av dem som Moses og Aron, presten, talte opp, da de talte Israels barn i Sinai ørken. 65 For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
  • 4 Mos 14:28-35 : 28 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren, som dere har sagt i mine ører, slik vil jeg gjøre med dere: 29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen; og alle dere som ble talt, hele deres tall, fra tjue år og oppover, dere som har knurret mot meg, 30 sannelig, dere skal ikke komme inn i det landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun. 31 Men deres små barn, som dere sa ville bli et bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere har foraktet. 32 Men som for dere, deres døde kropper skal falle i denne ørkenen. 33 Og deres barn skal vandre omkring i ørkenen i førti år og bære deres utroskap, til deres døde kropper blir tilintetgjort i ørkenen. 34 Etter antallet av de dagene dere speidet landet, førti dager, skal dere bære deres misgjerninger, ett år for hver dag, i førti år, og dere skal forstå mitt avbrudd i løftet. 35 Jeg, Herren, har sagt det; sannelig vil jeg gjøre dette mot hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg: i denne ørkenen skal de bli oppslukt, og der skal de dø.
  • 4 Mos 14:37 : 37 selv de menn som brakte det onde ryktet om landet, døde av pest foran Herren.
  • Sal 106:26 : 26 Derfor løftet han hånden mot dem for å styrte dem i ørkenen,
  • 4 Mos 14:11-12 : 11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem? 12 Jeg vil slå dem med pest og gjøre dem arv-løse, og jeg vil gjøre deg til et større og mektigere folk enn de.
  • 5 Mos 1:34-35 : 34 Herren hørte lyden av ordene deres, ble vred og avla en ed og sa: 35 Ingen av disse mennene fra denne onde generasjonen skal se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre,
  • 5 Mos 2:15-16 : 15 For Herrens hånd var mot dem, for å utslette dem fra leiren, inntil de alle var borte. 16 Så da alle krigsmennene blant folket var utryddet og døde,
  • Sal 78:32-34 : 32 Til tross for alt dette syndet de fortsatt, og trodde ikke på hans vidunderlige gjerninger. 33 Derfor fortapte han deres dager i tomhet, og deres år i nød. 34 Når han drepte dem, da søkte de ham: og de vendte om og søkte Gud tidlig.
  • Sal 90:1 : 1 Herre, du har vært vår bolig i alle generasjoner.
  • Sal 90:7-8 : 7 For vi er fortært av din vrede, og av din harme blir vi skremt. 8 Du har satt våre misgjerninger frem for deg, våre skjulte synder i lyset av ditt ansikt.
  • Sal 95:11 : 11 Derfor sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    16 For noen, da de hadde hørt, opprørte; men ikke alle som kom ut av Egypt ved Moses.

    17 Men med hvem var han harm de førti årene? Var det ikke med dem som hadde syndet, hvis lik falt i ørkenen?

    18 Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, men til dem som ikke trodde?

  • 79%

    6 Nå er disse tingene våre eksempler, for at vi ikke skal begjære onde ting, som de også begjærte.

    7 Bli heller ikke avgudsdyrkere, slik noen av dem var; som det står skrevet: Folket satte seg ned for å spise og drikke, og reiste seg for å leke.

    8 La oss heller ikke begå hor, som noen av dem gjorde, og 23 000 falt på én dag.

    9 La oss heller ikke friste Kristus, slik noen av dem også fristet, og ble ødelagt av slanger.

    10 Murmur heller ikke, som noen av dem også murret, og ble ødelagt av ødeleggeren.

  • 75%

    3 Og alle spiste den samme åndelige maten;

    4 Og alle drakk den samme åndelige drikken, for de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og den klippen var Kristus.

  • 40 Hvor ofte utfordret de ham i ørkenen, og bedrøvet ham i ødemarken!

  • 14 De lot seg friste av sine lyster i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.

  • 5 Jeg vil derfor minne dere, selv om dere en gang visste dette, hvordan Herren, etter å ha reddet folket ut av Egypt, siden ødela dem som ikke trodde.

  • 72%

    30 de ble ikke frastøtt av sine lyster. Men mens maten enda var i deres munn,

    31 kom Guds vrede over dem, og drepte de feteste blant dem, og slo ned de utvalgte menn i Israel.

  • 16 Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet han sverget å gi dem, derfor har han drept dem i ørkenen.

  • 15 For Herrens hånd var mot dem, for å utslette dem fra leiren, inntil de alle var borte.

  • 72%

    22 Fordi alle de menneskene som har sett min herlighet og mine mirakler, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har utfordret meg nå ti ganger og ikke hørt på min røst,

    23 de skal sannelig ikke se det landet jeg sverget å gi deres fedre, og ingen av dem som har provosert meg skal se det.

  • 17 Likevel syndet de enda mer mot ham ved å utfordre den Høyeste i ørkenen.

  • 10 I førti år var jeg harm på denne slekt, og sa: Det er et folk med et hjerte som stadig feiler, og de kjenner ikke mine veier.

  • 5 og hva han gjorde for dere i ørkenen, frem til dere kom til dette stedet;

  • 29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen; og alle dere som ble talt, hele deres tall, fra tjue år og oppover, dere som har knurret mot meg,

  • 71%

    24 De foraktet det behagelige landet, de trodde ikke på hans ord;

    25 men klaget i teltene sine og lyttet ikke til Herrens røst.

    26 Derfor løftet han hånden mot dem for å styrte dem i ørkenen,

  • 22 Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hatta'ava, gjorde dere Herren vred.

  • 6 For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke adlød Herrens røst. Til dem hadde Herren sverget at han ikke ville la dem se landet, som han hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 70%

    9 da deres fedre fristet meg, prøvde meg, og så mine gjerninger i førti år.

    10 Derfor ble jeg harm på den generasjonen, og sa: De går alltid vill i sitt hjerte, og de har ikke kjent mine veier.

  • 5 Folket talte mot Gud og Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi avskyr denne lette maten.

  • 8 Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, slik at Herren var så sint på dere at han ville utslette dere.

  • 51 Fordi dere syndet mot meg blant Israels barn ved vannene i Meriba-Kadesj, i Zins ørken; fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.

  • 32 Men som for dere, deres døde kropper skal falle i denne ørkenen.

  • 18 I omkring førti år bar han over med deres adferd i ørkenen.

  • 32 De gjorde ham forbitret ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses på grunn av dem.

  • 11 Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjue år gamle og oppover, skal se landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob; fordi de ikke har fulgt meg fullt ut,

  • 38 dem var ikke verden verdig; de vandret i ørkener og i fjell, i huler og jordens grotter.

  • 14 For dere trosset min befaling i ørkenen Sin, da menigheten kranglet, ved å ikke hellige meg ved vannet foran deres øyne. Dette er vannet i Meriba i Kadesh i ørkenen Sin.

  • 56 Likevel fristet og utfordret de den høyeste Gud, og holdt ikke hans vitnesbyrd:

  • 65 For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.

  • 1 Videre, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende om at alle våre forfedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet;

  • 69%

    10 Men hele forsamlingen truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i sammenkomstens telt for alle Israels barn.

    11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?

  • 20 for de kunne ikke bære det som ble befalt: Om et dyr så mye som rører ved fjellet, skal det steines, eller gjennombores med spyd.

  • 11 Moses løftet hånden og slo på klippen to ganger med staven. Vannet strømmet ut rikelig, og både folket og kveget drakk.

  • 9 For da de dro opp til dalen Esjkol og så landet, motet de hjertet til Israels barn så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.

  • 11 Ve dem! For de har gått på Kains vei, og i sin grådighet kastet seg ut i Bileams villfarelse, og de har omkommet i Korahs opprør.

  • 27 Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd, for å utslette oss.

  • 13 Herrens vrede ble da tent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, inntil hele den generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var utryddet.