4 Mosebok 21:5
Folket talte mot Gud og Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi avskyr denne lette maten.
Folket talte mot Gud og Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi avskyr denne lette maten.
Folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann, og vi avskyr dette usle brødet.
Folket talte mot Gud og mot Moses: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Her er verken brød eller vann, og vi er blitt leie av denne elendige maten.»
De talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Det finnes verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.
De klaget til Gud og Moses og sa: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Vi har verken brød eller vann, og vi avskyr denne elendige maten.»
Og folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi avskyr dette tarvelige brødet.
Og folket klagde til Gud og mot Moses: "Hvorfor har dere ført oss ut av Egypt for å dø i ørkenen? For det finnes ikke noe brød og vi har ikke vann; og vi hater dette lyse brødet!"
Folket klagde mot Gud og Moses: Hvorfor førte dere oss ut av Egypt for å dø i ødemarken? Her er det verken brød eller vann, og vi hater dette elendige brødet.
Og folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er verken brød eller vann, og vi avskyr denne usle maten.
Folket talte imot Gud og Moses: «Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann, og vi forakter dette mager-brødet.»
Folket talte mot Gud og Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi avskyr denne lette maten.
Folket klagde mot Gud og Moses: "Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann her, og vi avskyr dette elendige brødet."
The people spoke against God and Moses: 'Why have you brought us up out of Egypt to die in the wilderness? There is no bread, no water, and we detest this miserable food!'
Folket talte mot Gud og Moses: 'Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Vi har verken brød eller vann, og vi er lei av denne miserable maten.'
Og Folket talede imod Gud og imod Mose: Hvorfor opførte I os af Ægypten, for at døe i Ørken? thi (her) er hverken Brød eller Vand, og vor Sjæl kjedes ved det meget ringe Brød.
And the people spake against God, and against Moses, Wherefore have ye brought us up out of Egypt to die in the wilderness? for there is no bread, neither is there any water; and our soul loatheth this light bread.
Folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann, og vi er lei av dette elendige brødet.
And the people spoke against God and against Moses, Why have you brought us up out of Egypt to die in the wilderness? For there is no bread, neither is there any water; and our soul loathes this light bread.
Folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er ikke brød og ikke vann, og vi avskyr dette lette brødet.
De snakket imot Gud og mot Moses: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi er leie av denne elendige maten.'
Folk talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? For her er det ikke brød og ikke vann; og vi avskyr dette usle brødet.
Og de klaget mot Gud og mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? For her er det verken brød eller vann, og vi avskyr dette elendige brødet.
And the people{H5971} spake{H1696} against God,{H430} and against Moses,{H4872} Wherefore have ye brought us up{H5927} out of Egypt{H4714} to die{H4191} in the wilderness?{H4057} for there is no bread,{H3899} and there is no water;{H4325} and our soul{H5315} loatheth{H6973} this light{H7052} bread.{H3899}
And the people{H5971} spake{H1696}{(H8762)} against God{H430}, and against Moses{H4872}, Wherefore have ye brought us up{H5927}{(H8689)} out of Egypt{H4714} to die{H4191}{(H8800)} in the wilderness{H4057}? for there is no bread{H3899}, neither is there any water{H4325}; and our soul{H5315} loatheth{H6973}{(H8804)} this light{H7052} bread{H3899}.
And the people spake agenst God and agenst Moses: wherfore hast thou brought us out of Egipte for to dye in the wildernesse for here is nether bred nor water and oure soules lotheth this lyghte bred.
and they spake agaynst God and agaynst Moses: Wherfore hast thou brought vs out of the lande of Egipte, to slaye vs in the wildernesse? For here is nether bred ner water, and oure soule lotheth this lighte meate.
And the people spake against God and against Moses, saying, Wherefore haue ye brought vs out of Egypt, to die in the wildernesse? for here is neither bread nor water, & our soule lotheth this light bread.
And the people spake agaynst God and agaynst Moyses: wherefore haue ye brought vs out of Egypt, for to dye in the wildernesse? for here is neither bread nor water, and our soule lotheth this lyght bread.
And the people spake against God, and against Moses, Wherefore have ye brought us up out of Egypt to die in the wilderness? for [there is] no bread, neither [is there any] water; and our soul loatheth this light bread.
The people spoke against God, and against Moses, Why have you brought us up out of Egypt to die in the wilderness? for there is no bread, and there is no water; and our soul loathes this light bread.
and the people speak against God, and against Moses, `Why hast thou brought us up out of Egypt to die in a wilderness? for there is no bread, and there is no water, and our soul hath been weary of this light bread.'
And the people spake against God, and against Moses, Wherefore have ye brought us up out of Egypt to die in the wilderness? for there is no bread, and there is no water; and our soul loatheth this light bread.
And the people spake against God, and against Moses, Wherefore have ye brought us up out of Egypt to die in the wilderness? for there is no bread, and there is no water; and our soul loatheth this light bread.
And crying out against God and against Moses, they said, Why have you taken us out of Egypt to come to our death in the waste land? For there is no bread and no water, and this poor bread is disgusting to us.
The people spoke against God, and against Moses, "Why have you brought us up out of Egypt to die in the wilderness? For there is no bread, and there is no water; and our soul loathes this light bread."
And the people spoke against God and against Moses,“Why have you brought us up from Egypt to die in the wilderness, for there is no bread or water, and we detest this worthless food.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Derfor kranglet folket med Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke! Og Moses svarte dem: Hvorfor krangler dere med meg? Hvorfor frister dere Herren?
3 Og folket tørstet etter vann der, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og vårt buskap av tørst?
4 Og Moses ropte til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.
2 Og hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ødemarken.
3 Israels barn sa til dem: Måtte vi bare ha dødd for Herrens hånd i Egypts land, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! For dere har ført oss ut i denne ødemarken for å drepe hele forsamlingen med sult.
4 Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la brød regne fra himmelen for dere, og folket skal gå ut og samle en bestem mengde hver dag, for å prøve om de vil følge min lov eller ikke.
11 Og de sa til Moses: Er det fordi det ikke var graver i Egypt, at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du behandlet oss slik, at du førte oss ut av Egypt?
12 Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt, at vi ba deg la oss være i fred, så vi kunne tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
2 Og hele Israels barn knurret mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egyptens land! Eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
3 Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet og våre koner og barn bli til bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
2 Men det var ingen vann til forsamlingen, så de samlet seg mot Moses og Aron.
3 Folket klandret Moses og sa: "Vi skulle ønske vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen for å dø her, både vi og vårt kveg?
5 Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt til dette elendige stedet? Det er ikke et sted med såkorn, fiken, vintre eller granatepler, og det finnes ikke vann å drikke."
4 De dro fra fjellet Hor langs veien ved Rødehavet for å gå rundt Edoms land, men folkets mot ble svekket på grunn av reisen.
24 Og folket klaget til Moses og sa: Hva skal vi drikke?
27 Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd, for å utslette oss.
7 Og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot Herren. Hvem er vi, at dere klager mot oss?
8 Moses sa: Det skal være slik når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mette på om morgenen. For Herren har hørt deres klager mot ham. Hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.
6 Men nå er vår sjel uttørket; det er ingenting å se bortsett fra dette mannaet foran våre øyne.
18 De fristet Gud i deres hjerte ved å kreve mat for sine ønsker.
19 Ja, de talte imot Gud; de sa: Kan Gud dekke et bord i ørkenen?
20 men en hel måned, inntil det kommer ut av nesene deres og blir vemmelig for dere, fordi dere har avvist Herren som er blant dere, og grått foran ham og sagt: Hvorfor kom vi ut av Egypt?
21 Moses sa: Folket jeg er blant, er seks hundre tusen fotfolk, og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.
13 Er det en liten ting at du har ført oss ut av et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, siden du vil være en hersker over oss?
14 Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av åkre og vingårder. Vil du blinde disse menneskene? Vi vil ikke komme opp.
15 Da Israels barn så det, sa de til hverandre: Hva er det? For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
6 De sa ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og avgrunner, gjennom et land med tørke og dødsskygge, gjennom et land som ingen mann passerte, og hvor ingen bodde?
6 Da sendte Herren brennende slanger blant folket, og de bet dem, og mange av israelittene døde.
1 Da folket klaget, ergret det Herren, for Herren hørte det; og hans vrede ble opptent, og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem ytterst i leiren.
4 Og den blandede folkemengden blant dem begynte å begjære, og Israels barn begynte også å gråte igjen og sa: Hvem skal gi oss kjøtt å spise?
21 Og de sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, fordi dere har gjort oss avskyelige i øynene til farao og hans tjenere, og gitt dem et sverd i hånd til å drepe oss.
22 Moses vendte seg til Herren og sa: Herre, hvorfor har du latt dette folket møte ulykke? Hvorfor har du sendt meg?
11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?
27 Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som knurrer mot meg? Jeg har hørt Israels barnes knurring, som de retter mot meg.
32 Moses sa: Dette er hva Herren befaler: Fyll en omer av det for å oppbevare det gjennom generasjonene, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ødemarken da jeg førte dere ut av Egypts land.
18 Si til folket: Hellige dere til i morgen, og dere skal få kjøtt å spise. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
20 Men de hørte ikke på Moses, og noen lot noe være igjen til morgenen, og det ble fullt av mark og stinket. Moses ble sint på dem.
15 Du gav dem brød fra himmelen til å stille deres sult og lot vann renne fra berget for å slukke deres tørst. Du lovte dem at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem.
9 Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av mismot og hard trelldom.
28 Ellers vil landet du førte oss ut fra si: Fordi Herren ikke kunne bringe dem inn i landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.
13 Hvor skal jeg få kjøtt fra for å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
15 Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge. Egypterne undertrykte oss og våre fedre.
40 Folket spurte, og han brakte vaktler og mettet dem med himmelens brød.
41 Men dagen etter murret hele Israels menighet mot Moses og Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.
5 Sultne og tørste, deres sjel svekket i dem.
19 Og de sa til Moses: Tal du til oss, så vil vi høre, men la ikke Gud tale til oss, for da vil vi dø.
14 De lot seg friste av sine lyster i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
33 Mens kjøttet enda var mellom tennene deres og før det var tygget, blusset Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med en veldig stor plage.