Salmenes bok 78:18

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

De fristet Gud i deres hjerte ved å kreve mat for sine ønsker.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 11:4 : 4 Og den blandede folkemengden blant dem begynte å begjære, og Israels barn begynte også å gråte igjen og sa: Hvem skal gi oss kjøtt å spise?
  • 1 Kor 10:9 : 9 La oss heller ikke friste Kristus, slik noen av dem også fristet, og ble ødelagt av slanger.
  • Jak 4:2-3 : 2 Dere begjærer, men har ikke; dere dreper og misunner, men kan ikke oppnå; dere strider og kjemper, men har ikke, fordi dere ikke ber. 3 Dere ber, men får ikke, fordi dere ber galt, for at dere skal sløse det bort på deres begjær.
  • 2 Mos 16:2-3 : 2 Og hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ødemarken. 3 Israels barn sa til dem: Måtte vi bare ha dødd for Herrens hånd i Egypts land, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! For dere har ført oss ut i denne ødemarken for å drepe hele forsamlingen med sult.
  • 5 Mos 6:16 : 16 Dere skal ikke friste Herren deres Gud, slik dere fristet ham ved Massah.
  • Sal 95:9 : 9 da deres fedre prøvde meg og satte meg på prøve, selv om de så mine gjerninger.
  • Sal 106:14-15 : 14 De lot seg friste av sine lyster i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken. 15 Da ga han dem det de ba om, men sendte avmakt til deres sjeler.
  • 1 Kor 10:6 : 6 Nå er disse tingene våre eksempler, for at vi ikke skal begjære onde ting, som de også begjærte.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    28og han lot det falle midt i deres leir, rundt omkring deres bosteder.

    29Så de spiste og ble tilfredsstilt, for han ga dem det de ønsket seg;

    30de ble ikke frastøtt av sine lyster. Men mens maten enda var i deres munn,

    31kom Guds vrede over dem, og drepte de feteste blant dem, og slo ned de utvalgte menn i Israel.

    32Til tross for alt dette syndet de fortsatt, og trodde ikke på hans vidunderlige gjerninger.

  • 82%

    14De lot seg friste av sine lyster i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.

    15Da ga han dem det de ba om, men sendte avmakt til deres sjeler.

  • 17Likevel syndet de enda mer mot ham ved å utfordre den Høyeste i ørkenen.

  • 81%

    19Ja, de talte imot Gud; de sa: Kan Gud dekke et bord i ørkenen?

    20Se, han slo klippen så vannet flommet ut, og bekker strømmet over; kan han også gi brød? Kan han sørge for kjøtt til folket sitt?

  • 78%

    40Hvor ofte utfordret de ham i ørkenen, og bedrøvet ham i ødemarken!

    41Ja, de vendte seg bort og fristet Gud, og begrenset Israels Hellige.

  • 56Likevel fristet og utfordret de den høyeste Gud, og holdt ikke hans vitnesbyrd:

  • 74%

    8forherd ikke deres hjerter, som ved opprøret, på fristelsens dag i ørkenen,

    9da deres fedre fristet meg, prøvde meg, og så mine gjerninger i førti år.

  • 4Og den blandede folkemengden blant dem begynte å begjære, og Israels barn begynte også å gråte igjen og sa: Hvem skal gi oss kjøtt å spise?

  • 73%

    8forherd ikke deres hjerter slik de gjorde under opprøret, slik de gjorde den dagen de ble fristet i ørkenen,

    9da deres fedre prøvde meg og satte meg på prøve, selv om de så mine gjerninger.

  • 40Folket spurte, og han brakte vaktler og mettet dem med himmelens brød.

  • 72%

    24og regnet manna ned over dem for å spise, og gitt dem himmelens korn.

    25Mennesket fikk spise englemat: han ga dem mat til det fulle.

  • 18Deres sjel avskyr all slags mat, og de nærmer seg dødens porter.

  • 16Dere skal ikke friste Herren deres Gud, slik dere fristet ham ved Massah.

  • 71%

    15Du gav dem brød fra himmelen til å stille deres sult og lot vann renne fra berget for å slukke deres tørst. Du lovte dem at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem.

    16Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.

  • 5Sultne og tørste, deres sjel svekket i dem.

  • 5Folket talte mot Gud og Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi avskyr denne lette maten.

  • 18Da de til og med hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og handlet på en utrolig provoserende måte,

  • 29De gjorte Herren vred ved sine handlinger, og en pest brøt ut blant dem.

  • 3Israels barn sa til dem: Måtte vi bare ha dødd for Herrens hånd i Egypts land, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! For dere har ført oss ut i denne ødemarken for å drepe hele forsamlingen med sult.

  • 34Når han drepte dem, da søkte de ham: og de vendte om og søkte Gud tidlig.

  • 6Som deres beite var, slik ble de mette; de ble mette, og deres hjerte ble stolt; derfor har de glemt meg.

  • 70%

    24De foraktet det behagelige landet, de trodde ikke på hans ord;

    25men klaget i teltene sine og lyttet ikke til Herrens røst.

  • 70%

    2Derfor kranglet folket med Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke! Og Moses svarte dem: Hvorfor krangler dere med meg? Hvorfor frister dere Herren?

    3Og folket tørstet etter vann der, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og vårt buskap av tørst?

  • 8De lever av mitt folks synd, og de setter sitt hjerte på deres ondskap.

  • 9La oss heller ikke friste Kristus, slik noen av dem også fristet, og ble ødelagt av slanger.

  • 58For de opphisset hans vrede med sine offersteder, og vakte hans sjalusi med sine utskårne bilder.

  • 18Si til folket: Hellige dere til i morgen, og dere skal få kjøtt å spise. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.

  • 16Som mettet deg i ørkenen med manna, en rett dine fedre ikke kjente, for å ydmyke og prøve deg, så han kunne gjøre vel mot deg til slutt;

  • 17Men med hvem var han harm de førti årene? Var det ikke med dem som hadde syndet, hvis lik falt i ørkenen?

  • 69%

    33Mens kjøttet enda var mellom tennene deres og før det var tygget, blusset Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med en veldig stor plage.

    34Han kalte stedet Kibrot-Hattaava, fordi der begravde de folk som hadde begjært.

  • 22Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hatta'ava, gjorde dere Herren vred.

  • 21De skal vandre omkring, hardt presset og sultne. Når de er sultne, vil de hate seg selv, forbanne sin konge og sin Gud og se oppover.

  • 16De vakte hans sjalusi med fremmede guder, med avskyeligheter vakte de hans vrede.

  • 6Nå er disse tingene våre eksempler, for at vi ikke skal begjære onde ting, som de også begjærte.

  • 22Skal flokkene og buskapene slaktes for dem, nok til dem? Eller skal alle fiskene i havet samles for dem, nok til dem?

  • 22Fordi alle de menneskene som har sett min herlighet og mine mirakler, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har utfordret meg nå ti ganger og ikke hørt på min røst,