Salmenes bok 78:17
Likevel syndet de enda mer mot ham ved å utfordre den Høyeste i ørkenen.
Likevel syndet de enda mer mot ham ved å utfordre den Høyeste i ørkenen.
Men de fortsatte å synde mot ham ved å egge Den Høyeste i ørkenen.
Men de fortsatte å synde mot ham og satte Den Høyeste på prøve i det tørre landet.
Men de fortsatte å synde mot ham, å trosse Den høyeste i det tørre landet.
Men de fortsatte å synde mot ham og gjorde opprør mot Den høyeste i det tørre landet.
Men de syndet fortsatt mot ham ved å utfordre Den Høyeste i ørkenen.
Og de syndet enda mer mot ham ved å provosere Den Høyeste i ørkenen.
Men de fortsatte å synde mot ham, å provosere Den Høyeste i ørkenen.
Men de syndet fortsatt mot ham, gjorde oppgjør mot Den Høyeste i ørkenen.
Men de syndet enda mer mot ham ved å provosere den Høyeste i ørkenen.
Likevel syndet de enda mer mot ham ved å utfordre den Høyeste i ørkenen.
Men de fortsatte å synde mot ham og gjorde opprør mot den Høyeste i ørkenen.
But they continued to sin against Him, rebelling against the Most High in the dry wasteland.
Men de fortsatte å synde mot ham, åpenlyst å utfordre Den Høyeste i den tørre ørken.
Dog bleve de endnu ved at synde imod ham, at forbittre den Høieste i Ørken.
And they sinned yet more against him by provoking the most High in the wilderness.
Men de fortsatte å synde mot Ham ved å utfordre den Høyeste i ørkenen.
And they sinned yet more against him by provoking the Most High in the wilderness.
Likevel fortsatte de å synde mot ham, å gjøre opprør mot Den høyeste i ørkenen.
Men de syndet fortsatt mot ham, og utfordret Den Aller Høyeste i det tørre landet.
Likevel fortsatte de å synde mot ham, og gjorde opprør mot Den Høyeste i ørkenen.
Likevel fortsatte de å synde mot ham, og gjorde opprør mot den Høyeste i ødemarken.
Yet went they on still{H3254} to sin{H2398} against him, To rebel{H4784} against the Most High{H5945} in the desert.{H6723}
And they sinned{H2398}{H8800)} yet more{H3254}{H8686)} against him by provoking{H4784}{H8687)} the most High{H5945} in the wilderness{H6723}.
He brought waters out of the stony rocke, so that they gusshed out like the ryuers.
Yet they sinned stil against him, and prouoked the Highest in the wildernesse,
Yet for all this they sinned still against hym: so that they prouoked the most hyghest in the wildernesse.
And they sinned yet more against him by provoking the most High in the wilderness.
Yet they still went on to sin against him, To rebel against the Most High in the desert.
And they add still to sin against Him, To provoke the Most High in the dry place.
Yet went they on still to sin against him, To rebel against the Most High in the desert.
Yet went they on still to sin against him, To rebel against the Most High in the desert.
And they went on sinning against him even more, turning away from the Most High in the waste land;
Yet they still went on to sin against him, to rebel against the Most High in the desert.
Yet they continued to sin against him, and rebelled against the Most High in the desert.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40 Hvor ofte utfordret de ham i ørkenen, og bedrøvet ham i ødemarken!
41 Ja, de vendte seg bort og fristet Gud, og begrenset Israels Hellige.
56 Likevel fristet og utfordret de den høyeste Gud, og holdt ikke hans vitnesbyrd:
18 De fristet Gud i deres hjerte ved å kreve mat for sine ønsker.
19 Ja, de talte imot Gud; de sa: Kan Gud dekke et bord i ørkenen?
20 Se, han slo klippen så vannet flommet ut, og bekker strømmet over; kan han også gi brød? Kan han sørge for kjøtt til folket sitt?
14 De lot seg friste av sine lyster i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
30 de ble ikke frastøtt av sine lyster. Men mens maten enda var i deres munn,
31 kom Guds vrede over dem, og drepte de feteste blant dem, og slo ned de utvalgte menn i Israel.
32 Til tross for alt dette syndet de fortsatt, og trodde ikke på hans vidunderlige gjerninger.
15 Han kløyvde klippene i ørkenen og ga dem drikke som fra dype vannmasser.
16 Han lot bekker springe frem fra klippen og lot vann strømme som elver.
58 For de opphisset hans vrede med sine offersteder, og vakte hans sjalusi med sine utskårne bilder.
16 For noen, da de hadde hørt, opprørte; men ikke alle som kom ut av Egypt ved Moses.
17 Men med hvem var han harm de førti årene? Var det ikke med dem som hadde syndet, hvis lik falt i ørkenen?
18 Da de til og med hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og handlet på en utrolig provoserende måte,
22 Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hatta'ava, gjorde dere Herren vred.
26 Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak sin rygg, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem til deg, og fremprovoserte store utfordringer.
11 Fordi de gjorde opprør mot Guds ord, og foraktet den Høyes råd.
32 De gjorde ham forbitret ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses på grunn av dem.
33 For de egget opp hans ånd, så han talte uoverveid med leppene.
24 De foraktet det behagelige landet, de trodde ikke på hans ord;
25 men klaget i teltene sine og lyttet ikke til Herrens røst.
26 Derfor løftet han hånden mot dem for å styrte dem i ørkenen,
29 De gjorte Herren vred ved sine handlinger, og en pest brøt ut blant dem.
7 Husk og glem ikke hvordan du provoserte Herren din Gud til vrede i ørkenen; fra den dag du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.
8 Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, slik at Herren var så sint på dere at han ville utslette dere.
16 De vakte hans sjalusi med fremmede guder, med avskyeligheter vakte de hans vrede.
16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.
8 forherd ikke deres hjerter, som ved opprøret, på fristelsens dag i ørkenen,
9 da deres fedre fristet meg, prøvde meg, og så mine gjerninger i førti år.
10 Derfor ble jeg harm på den generasjonen, og sa: De går alltid vill i sitt hjerte, og de har ikke kjent mine veier.
11 Der brente de røkelse på alle høydene, som de hedenske folkeslagene som Herren hadde drevet ut før dem, og de gjorde onde handlinger for å vekke Herrens sinne.
43 Mange ganger reddet han dem, men de gjorde opprør med sine råd og ble ydmyket for sin synd.
14 For dere trosset min befaling i ørkenen Sin, da menigheten kranglet, ved å ikke hellige meg ved vannet foran deres øyne. Dette er vannet i Meriba i Kadesh i ørkenen Sin.
5 Men med mange av dem var Gud ikke fornøyd, for de ble slått ned i ørkenen.
10 De holdt ikke Guds pakt, og nektet å vandre i hans lov;
11 og de glemte hans gjerninger og hans undere som han hadde vist dem.
2 Og hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ødemarken.
7 Jo mer de økte, desto mer syndet de mot meg, derfor vil jeg forvandle deres herlighet til skam.
22 Fordi alle de menneskene som har sett min herlighet og mine mirakler, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har utfordret meg nå ti ganger og ikke hørt på min røst,
40 Og de sto opp tidlig om morgenen og gikk opp til toppen av fjellet og sa: Se, vi er her, og vi vil gå opp til stedet som Herren har lovet, for vi har syndet.
2 Derfor kranglet folket med Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke! Og Moses svarte dem: Hvorfor krangler dere med meg? Hvorfor frister dere Herren?
3 Og folket tørstet etter vann der, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og vårt buskap av tørst?
8 forherd ikke deres hjerter slik de gjorde under opprøret, slik de gjorde den dagen de ble fristet i ørkenen,
9 da deres fedre prøvde meg og satte meg på prøve, selv om de så mine gjerninger.
18 I omkring førti år bar han over med deres adferd i ørkenen.
22 Juda gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og de vakte Hans sjalusi med sine synder som de begikk, mer enn alt deres fedre hadde gjort.
11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?
26 Men dere ville ikke dra opp, men var gjenstridige mot Herrens, deres Guds, befaling.