4 Mosebok 21:4
De dro fra fjellet Hor langs veien ved Rødehavet for å gå rundt Edoms land, men folkets mot ble svekket på grunn av reisen.
De dro fra fjellet Hor langs veien ved Rødehavet for å gå rundt Edoms land, men folkets mot ble svekket på grunn av reisen.
Så brøt de opp fra fjellet Hor og tok veien mot Rødehavet for å gå utenom Edoms land. Men folket ble svært motløse på veien.
Så brøt de opp fra fjellet Hor på veien mot Sivsjøen for å gå rundt Edoms land. Men folket ble utålmodige underveis.
De brøt opp fra fjellet Hor og tok veien mot Sivsjøen for å gå utenom landet Edom. Men folket ble motløst på veien.
Så dro de fra fjellet Hor langs veien mot Rødehavet for å omringe Edom-landet, men folket mistet tålmodigheten underveis.
De reiste fra fjellet Hor på veien til Rødehavet for å unngå Edoms land. Folkets sjel ble motløs på grunn av veien.
Og de reiste fra fjellet Hor langs veien til Rødehavet for å omringe Edom, og folket var svært motløse på grunn av ferden.
Så dro de fra fjellet Hor på vei mot Rødehavet for å omgå Edoms land; og folket ble utålmodige på veien.
Så reiste de fra fjellet Hor, på veien langs Rødehavet, for å gå omkring Edoms land. Men folket ble utålmodig på veien.
De drog fra fjellet Hor langs Rødehavsveien for å omgå Edoms land, og folket ble svært motløse på grunn av den lange reisen.
De dro fra fjellet Hor langs veien ved Rødehavet for å gå rundt Edoms land, men folkets mot ble svekket på grunn av reisen.
Så reiste de fra Hor-fjellet mot Rødehavet for å gå rundt Edoms land, men folket ble utålmodig underveis.
They journeyed from Mount Hor by way of the Red Sea to go around the land of Edom, and the people became impatient along the way.
De dro fra fjellet Hor langs veien til Rødehavet for å gå rundt Edoms land. Men folket ble utålmodig på veien.
Saa reiste de fra det Bjerg Hor, paa Veien til det røde Hav, for at drage omkring Edoms Land; og Folkets Sjæl blev bekymret paa Veien.
And they journeyed from mount Hor by the way of the Red sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
Så dro de fra fjellet Hor på veien til Rødehavet for å gå rundt Edoms land, og folket mistet motet på grunn av reisen.
And they journeyed from Mount Hor by the way of the Red Sea, to go around the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
De reiste fra fjellet Hor på veien mot Rødehavet for å omgå edomittenes land, og folket ble svært motløse på veien.
De reiste videre fra fjellet Hor på veien til Rødehavet for å gå rundt landet Edom, og folket ble utålmodige underveis.
De dro så fra fjellet Hor mot Rødehavet for å gå rundt Edoms land. Men folk ble svært motløse på veien.
Så dro de videre fra fjellet Hor på veien mot Rødehavet, og gikk rundt Edoms land. Men folkets ånd ble nedbrutt av tretthet underveis.
And they journeyed{H5265} from mount{H2022} Hor{H2023} by the way{H1870} to the Red{H5488} Sea,{H3220} to compass{H5437} the land{H776} of Edom:{H123} and the soul{H5315} of the people{H5971} was much discouraged{H7114} because of the way.{H1870}
And they journeyed{H5265}{(H8799)} from mount{H2022} Hor{H2023} by the way{H1870} of the Red{H5488} sea{H3220}, to compass{H5437}{(H8800)} the land{H776} of Edom{H123}: and the soul{H5315} of the people{H5971} was much discouraged{H7114}{(H8799)} because of the way{H1870}.
Then they departed from mount hor towarde the redd se: to compasse the londe of Edo. And the soules of the people faynted by the waye.
Then departed they fro mount Hor on ye waye towarde the reed see, that they might go aboute the lande of the Edomites. And the soules of the people faynted by the waie
After, they departed from the mount Hor by the way of the red Sea, to compasse the land of Edom: and the people were sore grieued because of the way.
And they departed fro mount Hor, by the way of the red sea, to compasse the lande of Edom: and the soule of the people was sore greeued, because of ye way.
¶ And they journeyed from mount Hor by the way of the Red sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
They traveled from Mount Hor by the way to the Red Sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
And they journey from mount Hor, the way of the Red Sea, to compass the land of Edom, and the soul of the people is short in the way,
And they journeyed from mount Hor by the way to the Red Sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
And they journeyed from mount Hor by the way to the Red Sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
Then they went on from Mount Hor by the way to the Red Sea, going round the land of Edom: and the spirit of the people was overcome with weariness on the way.
They traveled from Mount Hor by the way to the Red Sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
Fiery Serpents Then they traveled from Mount Hor by the road to the Red Sea, to go around the land of Edom, but the people became impatient along the way.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Folket talte mot Gud og Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi avskyr denne lette maten.
1 Så vendte vi om og reiste gjennom ørkenen langs veien til Sivsjøen, slik Herren hadde sagt til meg. Vi gikk rundt Se'ir-fjellet i mange dager.
20 Men han sa: "Du får ikke gå gjennom." Og Edom kom ut for å møte dem med en stor styrke og sterk hånd.
21 Slik nektet Edom Israel å passere gjennom sitt land, og derfor gikk Israel en annen vei.
22 Israels barn, hele forsamlingen, dro fra Kadesh og kom til fjellet Hor.
23 Herren talte til Moses og Aron ved fjellet Hor, nær grensen til Edoms land, og sa:
40 Men dere, vend om og dra ut i ørkenen langs veien til Rødehavet.
1 Dette er ordene som Moses talte til hele Israel på denne siden av Jordan, i ørkenen, på sletten rett overfor Rødehavet, mellom Paran og Tofel, Laban, Hazerot og Dizahab.
2 (Det er elleve dagers reise fra Horeb langs veien til fjellet Seir til Kadesh-Barnea.)
19 Da vi forlot Horeb, dro vi gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen dere så, på veien til amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss. Vi kom så til Kadesh-Barnea.
16 Men da Israel dro opp fra Egypt og gikk gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kadesj,
17 sendte Israel budbringere til kongen av Edom og sa: La oss få lov til å gå gjennom ditt land. Men kongen av Edom ville ikke høre. Og det samme gjaldt kongen av Moab, som også nektet; og Israel ble værende i Kadesj.
18 Da gikk de gjennom ørkenen, rundt Edom og Moabs land, og kom til østsiden av Moab og slo leir på den andre siden av Arnon; de kom ikke innenfor Moabs grense, for Arnon var Moabs grense.
37 Og de dro fra Kadesj og slo leir ved fjellet Hor, ved utkanten av Edoms land.
7 Hvorfor vil dere demotivere hjertet til Israels barn fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?
8 Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.
9 For da de dro opp til dalen Esjkol og så landet, motet de hjertet til Israels barn så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
8 Han sa: «Hvilken vei skal vi ta opp?» Og han svarte: «Veien gjennom Edoms ørken.»
9 Så dro Israels konge, Judas konge og Edoms konge av sted, og de omringet en syv dagers reise, men det fantes ikke vann for hæren eller dyrene som fulgte dem.
10 Og de dro fra Elim og slo leir ved Rødehavet.
11 Og de dro fra Rødehavet og slo leir i Sin-ørkenen.
8 Og da vi passerte gjennom fra våre brødre, Esaus barn, som bodde i Se'ir, fulgte vi veien over slettene fra Elat og Esjongeber, og vi vendte oss og gikk langs veien til Moabs ørken.
27 Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd, for å utslette oss.
3 Folket klandret Moses og sa: "Vi skulle ønske vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen for å dø her, både vi og vårt kveg?
17 Og det skjedde, da farao hadde latt folket dra, at Gud ikke førte dem gjennom filistrenes land, selv om det var nær, for Gud sa: Kanskje vil folket omvende seg hvis de ser krig, og vende tilbake til Egypt.
18 Men Gud førte folket en omvei gjennom ørkenen mot Rødehavet, og Israels barn dro ut av landet Egypt fullt utrustet.
11 Og de sa til Moses: Er det fordi det ikke var graver i Egypt, at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du behandlet oss slik, at du førte oss ut av Egypt?
1 De brøt opp fra Elim, og hele forsamlingen av Israels barn kom til ødemarken Sin, som ligger mellom Elim og Sinai, på den femtende dagen i den andre måneden etter at de hadde dratt ut av Egypt.
2 Og hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ødemarken.
3 Israels barn sa til dem: Måtte vi bare ha dødd for Herrens hånd i Egypts land, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! For dere har ført oss ut i denne ødemarken for å drepe hele forsamlingen med sult.
20 Og de dro fra Sukkot og slo leir i Etam, ved kanten av ørkenen.
1 Hele menigheten av Israels barn brøt opp fra ørkenen Sin, etter deres reiser, i henhold til Herrens befaling, og slo leir i Rephidim, men det var ikke vann for folket å drikke.
17 La oss få passere gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åkrene eller vingårdene, og vi skal ikke drikke vann fra brønner. Vi skal holde oss til kongeveien, uten å vike til høyre eller venstre, til vi har passert dine grenser."
18 Men Edom svarte: "Du får ikke passere gjennom vårt land, ellers kommer jeg mot deg med sverdet."
35 Folket dro fra Kibrot-Hattaava til Hazerot, og de ble værende i Hazerot.
22 Så ledet Moses Israel fra Rødehavet, og de gikk ut i ørkenen Sur; og de gikk tre dager i ørkenen uten å finne vann.
3 Og folket tørstet etter vann der, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og vårt buskap av tørst?
2 Og hele Israels barn knurret mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egyptens land! Eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
40 Hvor ofte utfordret de ham i ørkenen, og bedrøvet ham i ødemarken!
14 Moses sendte bud fra Kadesh til kongen av Edom med budskapet: "Så sier din bror Israel: Du kjenner alle de vanskeligheter vi har opplevd.
5 Sultne og tørste, deres sjel svekket i dem.
25 (Nå bor amalekittene og kanaaneerne i dalen.) I morgen skal dere vende om og dra mot ørkenen langs veien mot Rødehavet.
8 Og de dro fra Pi-Hahirot og dro gjennom havets midte inn i ørkenen, og gikk tre dagsreiser i ørkenen Etam og slo leir i Mara.
41 Og de dro fra fjellet Hor og slo leir i Salmona.
22 Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hatta'ava, gjorde dere Herren vred.
17 Men med hvem var han harm de førti årene? Var det ikke med dem som hadde syndet, hvis lik falt i ørkenen?
6 De sa ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og avgrunner, gjennom et land med tørke og dødsskygge, gjennom et land som ingen mann passerte, og hvor ingen bodde?
14 Og tiden fra vi kom fra Kadesj-Barnea til vi gikk over Zered-bekken, var trettiåtte år, inntil hele generasjonen av krigsmenn var utryddet fra leiren, slik Herren hadde sverget til dem.