4 Mosebok 11:6

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Men nå er vår sjel uttørket; det er ingenting å se bortsett fra dette mannaet foran våre øyne.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 21:5 : 5 Folket talte mot Gud og Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi avskyr denne lette maten.
  • 2 Sam 13:4 : 4 Han sa til Amnon: Hvorfor er du så nedtrykt dag etter dag, kongens sønn? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon svarte: Jeg er forelsket i Tamar, min bror Absaloms søster.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    4Og den blandede folkemengden blant dem begynte å begjære, og Israels barn begynte også å gråte igjen og sa: Hvem skal gi oss kjøtt å spise?

    5Vi minnes fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken.

  • 78%

    7Mannaen var som korianderfrø, og dens farge var som bdellium.*

    8Folket gikk omkring og samlet det, malte det i kverner eller knuste det i mortere, kokte det i gryter og lagde kaker av det. Smaken var som smaken av frisk olje.

    9Og når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den.

  • 5Folket talte mot Gud og Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi avskyr denne lette maten.

  • 77%

    14Og da duggen forsvant, se, lå det på ødemarkens overflate noe lite og rundt, som rim på jorden.

    15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: Hva er det? For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.

    16Dette er hva Herren har befalt: Samle av det, hver mann etter sitt behov, en omer for hver person, i henhold til antallet av dere; ta hver for dem som er i teltene sine.

  • 12Dette brødet tok vi varmt ut av våre hus som proviant den dagen vi dro for å komme til dere; men nå, se, det er tørt og muggent.

  • 3Israels barn sa til dem: Måtte vi bare ha dødd for Herrens hånd i Egypts land, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! For dere har ført oss ut i denne ødemarken for å drepe hele forsamlingen med sult.

  • 75%

    31Israels hus kalte det Manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som vafler med honning.

    32Moses sa: Dette er hva Herren befaler: Fyll en omer av det for å oppbevare det gjennom generasjonene, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ødemarken da jeg førte dere ut av Egypts land.

  • 31Våre fedre åt manna i ørkenen; som det er skrevet: Han ga dem brød fra himmelen å spise.

  • 74%

    35Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et land bebodd; de spiste manna til de nådde grensen til Kanaans land.

    36En omer er en tiendedel av en efa.

  • 12Og mannaen opphørte dagen etter at de hadde spist av kornet fra landet. Israels barn hadde ikke manna lenger, men de spiste av fruktene fra Kanaans land det året.

  • 3Og han ydmyket deg, lot deg sulte og gav deg manna å spise, noe verken du eller dine fedre kjente til, for at du skulle forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.

  • 11Nå kom det en hungersnød over hele Egypt og Kanaan, og stor nød: og våre fedre fant ikke noe mat.

  • 73%

    4Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen for å dø her, både vi og vårt kveg?

    5Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt til dette elendige stedet? Det er ikke et sted med såkorn, fiken, vintre eller granatepler, og det finnes ikke vann å drikke."

  • 73%

    13Er det en liten ting at du har ført oss ut av et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, siden du vil være en hersker over oss?

    14Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av åkre og vingårder. Vil du blinde disse menneskene? Vi vil ikke komme opp.

  • 3Og folket tørstet etter vann der, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og vårt buskap av tørst?

  • 49Deres fedre spiste manna i ørkenen, og de døde.

  • 72%

    11Og de sa til Moses: Er det fordi det ikke var graver i Egypt, at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du behandlet oss slik, at du førte oss ut av Egypt?

    12Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt, at vi ba deg la oss være i fred, så vi kunne tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.

  • 72%

    20men en hel måned, inntil det kommer ut av nesene deres og blir vemmelig for dere, fordi dere har avvist Herren som er blant dere, og grått foran ham og sagt: Hvorfor kom vi ut av Egypt?

    21Moses sa: Folket jeg er blant, er seks hundre tusen fotfolk, og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.

    22Skal flokkene og buskapene slaktes for dem, nok til dem? Eller skal alle fiskene i havet samles for dem, nok til dem?

  • 9Vi skaffer oss brød med risiko for livet på grunn av sverdet i villmarken.

  • 6De sa ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og avgrunner, gjennom et land med tørke og dødsskygge, gjennom et land som ingen mann passerte, og hvor ingen bodde?

  • 72%

    7Og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot Herren. Hvem er vi, at dere klager mot oss?

    8Moses sa: Det skal være slik når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mette på om morgenen. For Herren har hørt deres klager mot ham. Hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.

  • 5Sultne og tørste, deres sjel svekket i dem.

  • 18Si til folket: Hellige dere til i morgen, og dere skal få kjøtt å spise. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.

  • 13Hvor skal jeg få kjøtt fra for å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.

  • 13Det var ingen mat i hele landet, for sulten var meget streng, så både Egypt og Kanaans land led under hungersnøden.

  • 12Israels barn talte til Moses og sa: Se, vi dør, vi omkommer, vi går alle til grunne.

  • 24Og folket klaget til Moses og sa: Hva skal vi drikke?

  • 6Vi rekker hånden ut til egypterne og assyrerne for å få brød.

  • 3Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet og våre koner og barn bli til bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?

  • 24og regnet manna ned over dem for å spise, og gitt dem himmelens korn.

  • 16Som mettet deg i ørkenen med manna, en rett dine fedre ikke kjente, for å ydmyke og prøve deg, så han kunne gjøre vel mot deg til slutt;

  • 19Da vi forlot Horeb, dro vi gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen dere så, på veien til amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss. Vi kom så til Kadesh-Barnea.

  • 21De samlet det hver morgen, hver etter sitt behov, og da solen steg, smeltet det.

  • 16Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se nå, vi er i Kadesh, en by på grensen til ditt land.