1 Korinterbrev 10:3
Og alle spiste den samme åndelige maten;
Og alle spiste den samme åndelige maten;
Og alle spiste den samme åndelige maten.
Og alle spiste den samme åndelige maten.
Alle spiste den samme åndelige mat,
Og de spiste alle den samme åndelige maten;
Og alle spiste den samme åndelige maten.
Og de spiste alle den samme åndelige maten;
og de spiste alle den samme åndelige maten.
Og alle spiste samme åndelige mat.
Og alle spiste den samme åndelige maten.
Og alle spiste den samme åndelige maten.
Og alle spiste den samme åndelige maten,
Og alle spiste den samme åndelige maten,
Og alle spiste den samme åndelige maten.
They all ate the same spiritual food.
Alle spiste den samme åndelige maten.
og de aade alle den samme aandelige Mad,
And did all eat the same spiritual meat;
De spiste alle den samme åndelige maten.
And all ate the same spiritual food;
og alle spiste den samme åndelige mat;
De spiste alle den samme åndelige maten.
og alle spiste den samme åndelige maten;
Og alle spiste den samme hellige maten.
and dyd all eate of one spirituall meate
and dyd all eate of one spirituall meate,
And did all eat the same spiritual meat,
And dyd all eate of one spirituall meate.
And did all eat the same spiritual meat;
and all ate the same spiritual food;
and all the same spiritual food did eat,
and did all eat the same spiritual food;
and did all eat the same spiritual food;
And they all took the same holy food;
and all ate the same spiritual food;
and all ate the same spiritual food,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Og alle drakk den samme åndelige drikken, for de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og den klippen var Kristus.
5Men med mange av dem var Gud ikke fornøyd, for de ble slått ned i ørkenen.
6Nå er disse tingene våre eksempler, for at vi ikke skal begjære onde ting, som de også begjærte.
7Bli heller ikke avgudsdyrkere, slik noen av dem var; som det står skrevet: Folket satte seg ned for å spise og drikke, og reiste seg for å leke.
1Videre, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende om at alle våre forfedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet;
2Og alle ble døpt til Moses i skyen og i havet;
16Velsignelsens beger som vi velsigner, er det ikke fellesskapet i Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke fellesskapet i Kristi kropp?
17For vi, som er mange, er ett brød og én kropp, for vi er alle deltakere i det ene brødet.
18Se på Israel etter kjødet: er ikke de som spiser av ofrene, deltakere ved alteret?
12For slik kroppen er én og har mange lemmer, og alle lemmene av den ene kroppen, selv om de er mange, er én kropp, slik er også Kristus.
13For ved én Ånd ble vi alle døpt til én kropp, enten vi er jøder eller hedninger, enten vi er slaver eller frie; og vi har alle fått drikke den ene Ånd.
42De spiste alle og ble mette.
31Våre fedre åt manna i ørkenen; som det er skrevet: Han ga dem brød fra himmelen å spise.
31Derfor, enten dere spiser eller drikker, eller hva enn dere gjør, gjør alt til Guds ære.
15Du gav dem brød fra himmelen til å stille deres sult og lot vann renne fra berget for å slukke deres tørst. Du lovte dem at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem.
36Da følte alle seg oppmuntret og tok også noe å spise.
24og regnet manna ned over dem for å spise, og gitt dem himmelens korn.
25Mennesket fikk spise englemat: han ga dem mat til det fulle.
15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: Hva er det? For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
16Dette er hva Herren har befalt: Samle av det, hver mann etter sitt behov, en omer for hver person, i henhold til antallet av dere; ta hver for dem som er i teltene sine.
9La dere ikke drive med forskjellige og fremmede læresetninger. Det er godt at hjertet styrkes av nåde, ikke av mat, som ikke har vært til nytte for dem som har holdt seg til det.
10Vi har et alter, hvor dem som tjener i tabernaklet ikke har rett til å spise.
29Så de spiste og ble tilfredsstilt, for han ga dem det de ønsket seg;
30de ble ikke frastøtt av sine lyster. Men mens maten enda var i deres munn,
22Og mens de spiste, tok Jesus brød, velsignet det, brøt det og ga det til dem og sa: Ta, spis, dette er min kropp.
23Så tok han begeret, takket, ga det til dem, og alle drakk av det.
21For ved måltidet tar hver enkelt for seg sin egen mat først, og en er sulten, mens en annen er beruset.
49Deres fedre spiste manna i ørkenen, og de døde.
1Og jeg, brødre, kunne ikke tale til dere som til åndelige, men som til kjødelige, som til spedbarn i Kristus.
2Jeg har gitt dere melk å drikke, ikke fast føde, for dere kunne ikke tåle det før; og enda kan dere ikke.
10I det mest hellige stedet skal du spise det; hver mann skal spise det: det skal være hellig for deg.
20Du gav dem også din gode ånd for å undervise dem, og du holdt ikke ditt manna tilbake fra deres munn og gav dem vann for deres tørst.
44Alle som trodde holdt sammen og hadde alt felles.
32Flertallet av de som trodde, var av ett hjerte og én sjel. Heller ikke sa noen av dem at noe av det han eide, var hans eget, men alt de hadde, var felleseie.
10Og alle matoffer, blandet med olje eller tørt, skal alle Arons sønner ha, en like mye som en annen.
3Såfremt dere har smakt at Herren er god.
17Alle spiste og ble mette, og de samlet opp tolv kurver med stykker som var til overs.
4For slik vi har mange lemmer i én kropp, men alle lemmer har ikke samme funksjon,
5så er vi, enda vi er mange, én kropp i Kristus, og hver enkelt lemmer av hverandre.
33Da sa disiplene til hverandre: Har noen kommet med mat til ham?
20Og de spiste alle og ble mette, og de samlet opp tolv kurver fulle av de overskudde bitene.
3Og han ydmyket deg, lot deg sulte og gav deg manna å spise, noe verken du eller dine fedre kjente til, for at du skulle forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
37Alle spiste og ble mette; og de samlet sammen restene som var til overs, syv kurver fullt.
8Men mat bringer oss ikke nærmere Gud: for verken hvis vi spiser, er vi bedre; heller ikke, hvis vi ikke spiser, er vi verre.
2Den ene tror han kan spise alt, mens den som er svak, bare spiser grønnsaker.
4Det er ulike gaver, men det er den samme Ånd.
18De fristet Gud i deres hjerte ved å kreve mat for sine ønsker.
3Han delte ut til alle i Israel, både menn og kvinner, et brød hver, et godt stykke kjøtt og en krukke vin.
15Han kløyvde klippene i ørkenen og ga dem drikke som fra dype vannmasser.
18Da de målte det med en omer, hadde den som samlet mye, ikke noe til overs, og den som samlet lite, manglet ikke; de samlet hver etter sitt behov.