Judas' brev 1:5
Jeg vil derfor minne dere, selv om dere en gang visste dette, hvordan Herren, etter å ha reddet folket ut av Egypt, siden ødela dem som ikke trodde.
Jeg vil derfor minne dere, selv om dere en gang visste dette, hvordan Herren, etter å ha reddet folket ut av Egypt, siden ødela dem som ikke trodde.
Jeg vil derfor minne dere, selv om dere en gang visste dette, at Herren, etter å ha frelst folket ut av landet Egypt, siden ødela dem som ikke trodde.
Men jeg vil minne dere, enda dere en gang for alle vet dette, at Herren, som frelste et folk ut av Egyptens land, siden ødela dem som ikke trodde.
Jeg vil minne dere, dere som en gang for alle vet dette, at Herren, etter å ha frelst et folk ut av landet Egypt, senere ødela dem som ikke trodde.
Jeg vil derfor minne dere, selv om dere en gang visste dette, hvordan Herren, etter å ha frelst folket ut av Egypt, senere utslettet dem som ikke trodde.
Jeg vil minne dere, som vet dette fra før, at Herren, etter å ha frelst et folk ut av Egypt, for det andre dømte de vantro.
Jeg vil derfor minne dere på, selv om dere en gang kjente dette, at Herren, etter å ha frelst folket ut av Egypt, ødela dem som ikke trodde.
Jeg ønsker å minne dere, selv om dere allerede vet dette: Herren som reddet folket ut av Egypt, ødela senere dem som ikke trodde.
Derimot vil jeg påminne dere, selv om dere allerede vet dette, at Herren, etter å ha reddet folket ut av landet Egypt, senere ødela dem som ikke trodde.
Jeg vil minne dere, selv om dere allerede vet dette, at Herren, etter å ha frelst sitt folk ut av Egypt, deretter ødela de som ikke trodde.
Derfor vil jeg minne dere, selv om dere en gang kjente dette, om hvordan Herren, etter å ha frelst sitt folk ut av Egypt, senere ødela dem som ikke trodde.
Jeg vil derfor minne dere om noe dere allerede vet, nemlig at Herren, etter at han hadde frelst folket ut fra Egyptens land, siden ødela dem som ikke trodde.
Jeg vil derfor minne dere om noe dere allerede vet, nemlig at Herren, etter at han hadde frelst folket ut fra Egyptens land, siden ødela dem som ikke trodde.
Jeg ønsker å minne dere, selv om dere allerede vet dette, at Herren en gang frelste sitt folk ut av Egypt, men senere ødela de som ikke trodde.
Now I want to remind you, although you already know all this, that the Lord, having saved a people out of the land of Egypt, later destroyed those who did not believe.
Jeg ønsker å minne dere, selv om dere en gang for alle vet dette, at Herren, etter å ha frelst en folk ut av landet Egypt, senere ødela de som ikke trodde.
Men jeg vil paaminde eder, skjøndt I fuldt vel vide det, at Herren, der han havde frelst Folket af Ægypti Land, dog sidenefter ødelagde dem, som ikke troede.
I will therefore put you in remembrance, though ye once knew this, how that the Lord, having saved the people out of the land of Egypt, afterward destroyed them that believed not.
Derfor ønsker jeg å minne dere om, selv om dere allerede vet dette, at Herren, etter å ha frelst folket ut av Egypt, senere ødela dem som ikke trodde.
I want to remind you, though you once knew this, that the Lord, having saved the people out of the land of Egypt, afterward destroyed those who did not believe.
Nå ønsker jeg å minne dere, selv om dere allerede vet dette, at Herren, etter å ha frelst et folk ut av Egypt, deretter ødela dem som ikke trodde.
Jeg ønsker å minne dere om dette, selv om dere alt vet det, at Herren, etter å ha frelst et folk ut av landet Egypt, på nytt ødela dem som ikke trodde;
Jeg vil minne dere, selv om dere allerede vet alt dette, om at Herren en gang frelste folket ut av Egypt, men senere ødela dem som ikke trodde.
Jeg vil minne dere, selv om dere allerede kjenner til alt dette, hvordan Herren først frelste sitt folk ut av Egypt, men senere ødela de som ikke trodde.
My mynde is therfore to put you in remebraunce for as moche as ye once knowe this how that the Lorde (after that he had delivered the people out of Egypt) destroyed them which afterwarde beleved not.
My minde is therfore to put you in remebrauce, for as moche as ye once knowe this, how that ye LORDE (after that he had deliuered the people out of Egipt) destroyed them which afterwarde beleued not.
I wil therfore put you in remebrance, forasmuch as ye once knew this, how that the Lord, after that he had deliuered the people out of Egypt, destroied them afterward which beleeued not.
My mynde is therfore to put you in remembraunce: forasmuch as ye once knowe this, howe that the Lorde, after that he had delyuered the people out of Egypt, destroyed the which afterward beleued not.
I will therefore put you in remembrance, though ye once knew this, how that the Lord, having saved the people out of the land of Egypt, afterward destroyed them that believed not.
Now I desire to remind you, though you already know this, that the Lord, having saved a people out of the land of Egypt, afterward destroyed those who didn't believe.
and to remind you I intend, you knowing once this, that the Lord, a people out of the land of Egypt having saved, again those who did not believe did destroy;
Now I desire to put you in remembrance, though ye know all things once for all, that the Lord, having saved a people out of the land of Egypt, afterward destroyed them that believed not.
Now I desire to put you in remembrance, though ye know all things once for all, that the Lord, having saved a people out of the land of Egypt, afterward destroyed them that believed not.
Now it is my purpose to put you in mind, though you once had knowledge of all these things, of how the Lord, having taken a people safely out of Egypt, later sent destruction on those who had no faith;
Now I desire to remind you, though you already know this, that the Lord, having saved a people out of the land of Egypt, afterward destroyed those who didn't believe.
Now I desire to remind you(even though you have been fully informed of these facts once for all) that Jesus, having saved the people out of the land of Egypt, later destroyed those who did not believe.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Elskede, da jeg hadde stor iver for å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere og oppfordre dere til å kjempe for den troen som en gang ble overlevert til de hellige.
4For noen mennesker har sneket seg inn, slike som lenge har vært forutbestemt til denne dom, ugudelige mennesker som forvandler vår Guds nåde til skamløshet og fornekter vår eneste Herre og Gud, Jesus Kristus.
6Og englene som ikke holdt seg til sitt opprinnelige hjem, men forlot deres eget bosted, har han holdt i evige lenker under mørket til den store dommens dag.
7Slik også med Sodoma og Gomorra og byene omkring dem, som på tilsvarende måte gav seg over til hor og unaturlig unaturlig omgang, og som lider straffen fra evig ild, er de satt som et eksempel.
17Derfor, kjære venner, siden dere vet dette på forhånd, pass på at dere ikke blir dratt med av de lovløses villfarelse og faller bort fra deres egen fasthet.
5Men med mange av dem var Gud ikke fornøyd, for de ble slått ned i ørkenen.
6Nå er disse tingene våre eksempler, for at vi ikke skal begjære onde ting, som de også begjærte.
17Men dere, elskede, husk de ord som tidligere ble talt av vår Herre Jesu Kristi apostler;
12Derfor vil jeg ikke være uaktsom med å stadig minne dere om disse ting, selv om dere kjenner dem og er grunnfestet i den sannhet som er hos dere.
4For Gud sparte ikke de englene som syndet, men kastet dem ned i helvete og overgav dem til mørkets lenker for å bli holdt innesperret til dom.
5Og han sparte ikke den gamle verden, men han bevarte Noah, den åttende person, rettferdighetens forkynner, da han lot vannflommen komme over de ugudeliges verden.
6Og byene Sodoma og Gomorra gjorde han til aske ved å dømme dem til omveltning, og dermed satte han et eksempel for dem som senere skulle leve ugudelig.
8i en flammende ild for å hevne seg på dem som ikke kjenner Gud, og som ikke adlyder vår Herre Jesu Kristi evangelium.
9De skal bli straffet med evig ødeleggelse, borte fra Herrens nærvær og fra hans makts herlighet.
12Se til, brødre, at det ikke finnes et ondt vantroens hjerte hos noen av dere, slik at dere faller fra den levende Gud.
11Ve dem! For de har gått på Kains vei, og i sin grådighet kastet seg ut i Bileams villfarelse, og de har omkommet i Korahs opprør.
5For med vilje overser de dette: At ved Guds ord var himlene fra gammelt av, og jorden sto frem av vann og i vann,
6og at verden den gang ble oversvømt av vann og gikk til grunne.
7Men himlene og jorden som nå er, blir ved det samme ordet oppbevart for ild på dommens dag, den dagen ugudelige mennesker skal gå til grunne.
1Videre, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende om at alle våre forfedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet;
20For hvis de, etter å ha unnsluppet verdens urenheter ved kunnskap om Herren og Frelseren Jesus Kristus, igjen blir innviklet i dem og overvunnet, er det siste verre for dem enn det første.
17Men med hvem var han harm de førti årene? Var det ikke med dem som hadde syndet, hvis lik falt i ørkenen?
18Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, men til dem som ikke trodde?
9La oss heller ikke friste Kristus, slik noen av dem også fristet, og ble ødelagt av slanger.
10Murmur heller ikke, som noen av dem også murret, og ble ødelagt av ødeleggeren.
11Nå skjedde alle disse tingene med dem som eksempler, og de er skrevet til vår formaning, over hvem verdens ende har kommet.
9Herren vet hvordan han skal fri de gudfryktige ut av fristelser, og hvordan han skal holde de urettferdige til straffens dag.
5og hva han gjorde for dere i ørkenen, frem til dere kom til dette stedet;
20De var ulydige en gang, da Guds langmodighet ventet i Noas dager, mens arken ble bygget. I den ble få mennesker, det vil si åtte sjeler, frelst gjennom vann.
2at dere skal huske ordene som ble talt tidligere av de hellige profetene, og budet fra oss, apostlene til Herren og Frelseren:
23andre skal dere redde med frykt, og dra dem ut av ilden, mens dere hater til og med klesplagget som er besmittet av kroppen.
24Han som har makt til å bevare dere fra å falle, og til å stille dere frem for hans herlighets nærvær uten lyte, med overveldende glede,
15Hvis dere vender dere bort fra å følge ham, vil han igjen forlate dem i ørkenen, og dere vil ødelegge hele dette folket.
14Som lydige barn, tilpass dere ikke de lyster dere hadde tidligere i uvitenhet,
6Det gjenstår derfor at noen må gå inn i den, og de som først fikk det forkynt, kom ikke inn på grunn av vantro.
29Ved tro gikk de gjennom Det røde hav som på tørt land, og da egypterne prøvde det samme, druknet de.
3hvordan skal vi unnslippe hvis vi forsømmer en så stor frelse? Den ble først talt av Herren og ble bekreftet for oss av dem som hørte ham.
32Til tross for dette trodde dere ikke på Herren deres Gud,
7Husk og glem ikke hvordan du provoserte Herren din Gud til vrede i ørkenen; fra den dag du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.
27Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd, for å utslette oss.
12slik at alle kan bli dømt som ikke trodde sannheten, men hadde glede i urettferdighet.
11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?
6La ingen bedra dere med tomme ord; for på grunn av disse ting kommer Guds vrede over ulydighetens barn.
39Men våre fedre ville ikke lyde ham; de skjøv ham fra seg, og i sine hjerter vendte de seg tilbake til Egypt,
12De står skyldige, fordi de har forkastet sin første tro.
15for å holde dom over alle og overbevise alle ugudelige om deres ugudelige gjerninger som de ugudelig har gjort, og om alle de harde ord som ugudelige syndere har talt mot ham.'
2Ved det blir dere også frelst, hvis dere holder fast på det jeg forkynte for dere, med mindre dere har trodd forgjeves.
30For som dere i tidligere tider ikke trodde på Gud, men nå har fått barmhjertighet på grunn av deres vantro,
14Minn dem om dette, idet du formaner dem innfor Herren, at de ikke skal strides om ord til ingen nytte, til undergang for dem som hører på.
15For Herrens hånd var mot dem, for å utslette dem fra leiren, inntil de alle var borte.