Jesaja 21:11
Byrden over Dumah. Han roper til meg fra Seir: Vekter, hva med natten? Vekter, hva med natten?
Byrden over Dumah. Han roper til meg fra Seir: Vekter, hva med natten? Vekter, hva med natten?
Budskap om Duma. Han roper til meg fra Se’ir: Vekter, hvor langt på natt? Vekter, hvor langt på natt?
Utsagn om Duma: Til meg ropes det fra Se’ir: «Vaktmann, hvor langt på natt? Vaktmann, hvor langt på natt?»
Utsagn om Duma. Til meg roper en fra Se’ir: Vaktmann, hvor langt på natt? Vaktmann, hvor langt på natt?
En uttalelse om Duma. En stemme roper til meg fra Seir: 'Vaktmann, hvordan er natten? Vaktmann, hvordan står det til i natten?'
Byrde om Dumah. Han roper til meg fra Se'ir, Vaktmann, hvor mye av natten? Vaktmann, hvor mye av natten?
Børden fra Dumah. Han roper til meg fra Seir, Vaktmann, hva med natten? Vaktmann, hva med natten?
En byrde over Duma: En roper til meg fra Seir: Vakt, hva sier du om natten? Vakt, hva sier du om natten?
Budskapet om Dumah. En roper til meg fra Seir: «Vaktmann, hvor langt på natt? Vaktmann, hvor langt på natt?»
Byrden om Dumah. Han roper til meg fra Seir: «Vaktmann, hva med natten? Vaktmann, hva med natten?»
Byrden over Dumah. Han roper til meg fra Seir: Vekter, hva med natten? Vekter, hva med natten?
En profeti om Dumah: Det roper til meg fra Seir: "Vekter, hvor langt på natt? Vekter, hvor langt på natt?"
This is a prophecy concerning Dumah: Someone is calling to me from Seir, saying, 'Watchman, what is left of the night? Watchman, how much of the night has passed?'
En profeti om Duma. En roper til meg fra Seir: 'Vokter, hvor langt på natt? Vokter, hvor langt på natt?'
En Byrde over Duma: Der raaber En til mig af Seir: Vægter, hvad (siger du) om Natten? Vægter, hvad (siger du) om Natten?
The burden of Dumah. He calleth to me out of Seir, Watchman, what of the night? Watchman, what of the night?
Profetien mot Dumah. En roper til meg fra Seir: Vaktmann, hva skjer i natten? Vaktmann, hva skjer i natten?
The prophecy concerning Dumah. He calls to me out of Seir, Watchman, what is left of the night? Watchman, what is left of the night?
Byrden for Dumah. En roper til meg fra Seir: «Vaktpost, hva med natten? Vaktpost, hva med natten?»
Byrden om Dumah. Noen roper til meg fra Se'ir: 'Vaktmann, hva med natten? Vaktmann, hva med natten?'
Byrden om Dumah. En roper til meg fra Se'ir: Vaktmann, hva med natten? Vaktmann, hva med natten?
Budskapet om Edom. En stemme kommer til meg fra Seir, Vaktpost, hvor langt har natten kommet? hvor langt har natten kommet?
The heuy burthen of Duma. One of Seir cried vnto me: watchman, what hast thou espied by night? Watchman, what hast thou espied by night?
The burden of Dumah. He calleth vnto me out of Seir, Watchman, what was in ye night? Watchman, what was in the night?
The burthen of Duma. He calleth to me out of Seir: watchman what hast thou espied by nyght? watchman what hast thou espied by nyght?
¶ The burden of Dumah. He calleth to me out of Seir, Watchman, what of the night? Watchman, what of the night?
The burden of Dumah. One calls to me out of Seir, Watchman, what of the night? Watchman, what of the night?
The burden of Dumah. Unto me is `one' calling from Seir `Watchman, what of the night? Watchman, what of the night?'
The burden of Dumah. One calleth unto me out of Seir, Watchman, what of the night? Watchman, what of the night?
The burden of Dumah. One calleth unto me out of Seir, Watchman, what of the night? Watchman, what of the night?
The word about Edom. A voice comes to me from Seir, Watchman, how far gone is the night? how far gone is the night?
The burden of Dumah. One calls to me out of Seir, "Watchman, what of the night? Watchman, what of the night?"
Bad News for Seir This is an oracle about Dumah: Someone calls to me from Seir,“Watchman, what is left of the night? Watchman, what is left of the night?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Vekteren sa: Morgenen kommer, og også natten. Hvis dere vil spørre, så spør; vend tilbake, kom.
13Byrden over Arabia. I skogen i Arabia skal dere hvile, dere reisefølger fra Dedan.
6For slik har Herren sagt til meg: Gå, sett en vekter. La ham forkynne det han ser.
7Og han så en vogn med et par ryttere, en vogn med esler, og en vogn med kameler; og han lyttet nøye, med stor oppmerksomhet:
8Og han ropte: En løve! Min herre, jeg står stadig på vakttårnet om dagen, og jeg er på min vakt hele nettene.
9Og se, her kommer en vogn med menn, med et par ryttere. Og han svarte og sa: Babylon er falt, er falt; alle de utskårne bildene av hennes guder har han knust til jorden.
10Å, min tresking, og kornet på min låve: Det jeg har hørt fra Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har jeg erklært for dere.
1Byrden over ørkenen ved havet. Som virvelvinder som passerer gjennom sør, kommer det fra ørkenen, fra et fryktelig land.
2En smertefull syn er åpenbart for meg; den forræderiske forråder, og plyndringen skjer. Gå opp, Elam; beleir, Media; all sukkingen har jeg gjort ende på.
3Derfor er mine lender fylt med smerte: kramper har grepet meg, som kramper hos en kvinne som føder. Jeg bøyde meg ned ved å høre om det; jeg ble skremt ved å se det.
1Profetien om synslandet. Hva plager deg nå, siden du har gått helt opp på takene?
6For det skal komme en dag når vekterne på Efraims berg skal rope: Stå opp, og la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud.
21Hvor lenge skal jeg se på banneret og høre lyden av trompeten?
6På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vektere. De skal aldri tie, verken dag eller natt. Dere som påkaller Herren, unn dere ingen ro,
1Byrden over Moab. For om natten blir Ar i Moab lagt øde og brakt til taushet; for om natten blir Kir i Moab lagt øde og brakt til taushet.
1Jeg vil stå på min vaktpost og stille meg på festningstårnet, og jeg vil speide for å se hva han vil si til meg, og hva jeg skal svare når jeg blir irettesatt.
6En ende er kommet, enden er kommet: den våker over deg; se, den er kommet.
7Morgenen er kommet til deg, du som bor i landet: tiden er kommet, dagen for trengsel er nær, og det er ikke lenger lyder fra fjellene.
5For det er en dag med trengsel og nedtrampning og forvirring fra Herren Gud, hærskarenes Gud, i synslandet, der murene brytes ned og ropet høres mot fjellene.
6Men hvis vaktmannen ser sverdet komme og ikke blåser i trompeten, så folket ikke er advart, og sverdet kommer og tar et menneske bort fra dem, blir han tatt bort i sin skyld; men hans blod vil jeg kreve av vaktmannens hånd.
7Så du, menneskesønn, jeg har satt deg som vaktmann over Israels hus; derfor skal du høre ordet fra min munn og advare dem fra meg.
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
25Vaktmannen ropte og fortalte kongen. Kongen sa: Hvis han er alene, har han et budskap. Og han kom nærmere.
26Vaktmannen så en annen mann løpe, og han ropte til portvakten: Se, enda en mann løper alene! Kongen sa: Også han bringer budskap.
8Om morgenen kom Herrens ord til meg, og sa:
21Og Herrens ord kom til meg, og sa:
16Fortell det til nasjonene, se, annonser mot Jerusalem: Voktere kommer fra et land langt borte, og de løfter sin stemme mot Judas byer.
8Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
1Herrens ords byrde i landet Hadrach, og Damaskus skal være dens hvilested. Alle menneskers øyne, som hele Israels stammer, skal være vendt mot Herren.
1Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
2Menneskesønn, tal til Israel-folket og si til dem: Når jeg fører sverdet over et land, og folket i landet velger ut en mann blant seg og setter ham som vaktmann,
1Dom over Damaskus. Se, Damaskus skal tas bort fra å være en by, og den skal bli til en ruinhaug.
31Hyl, port; skrik, by; du, hele Filistia, er oppløst; for det skal komme en røk fra nord, og ingen skal være alene med sine oppgaver.
1Han ropte også med høy røst i mine ører og sa: La dem som har ansvar over byen komme nær, hver mann med sitt ødeleggende våpen i hånden.
10Hans vektere er blinde, alle er de uvitende, de er alle tause hunder, de kan ikke bjeffe; sovende, liggende, elsker å slumre.
20Løft blikket, og se dem som kommer fra nord: Hvor er flokken som ble gitt deg, din vakre flokk?
7Om Edom, slik sier Herren over hærskarene: Er det ikke mer visdom i Teman? Har de kloke mistet sin forstand? Har deres visdom forsvunnet?
15Den dagen er en dag med vrede, en dag med trengsel og nød, en dag med ødeleggelse og undergang, en dag med mørke og tungsinn, en dag med skyer og dyp mørke.
16En dag med trompetlyd og alarmer mot de befestede byene og mot de høye tårnene.
11Og angående kongens hus i Juda, si: Hør Herrens ord,
1Dette er Herrens ord til Israel, sier Herren, han som spenner ut himmelen og legger jordens grunnvoll og danner menneskets ånd inni ham.
12Og fyrsten som er blant dem skal bære på skuldrene i skumringen og dra ut. De skal grave gjennom veggen for å ta dem ut den veien. Han skal dekke ansiktet sitt, slik at han ikke ser landet med egne øyne.
13I tanker fra nattens syner, når dyp søvn faller på menneskene,
10Mannen som sto blant myrtetrærne svarte og sa: Dette er de som Herren har sendt for å vandre fram og tilbake på jorden.
11Og vakten ropte det ut, og de fortalte det videre i kongens hus.
1Herrens ord kom til meg og sa,
26På dette våknet jeg og så meg omkring; og min søvn var søt for meg.
12Og på den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt og sørging, til å rake skallen bar og til å binde seg med sekkestrie.
17Menneskesønn, jeg har satt deg til en vokter for Israels hus; hør derfor ordet fra min munn og advar dem fra meg.
1Obadjas' visjon. Så sier Herren Gud om Edom: Vi har hørt et rykte fra Herren, og en sendebud er sendt blant folkeslagene: Reis dere, la oss gå mot henne i kamp.