Jesaja 38:9

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Dette er opptegnelsen til Hiskia, Judas konge, da han hadde vært syk og hadde blitt frisk igjen:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 15:1-9 : 1 Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren og sa: Jeg vil synge til Herren, for han har triumfert herlig. Hesten og dens rytter har han kastet i havet. 2 Herren er min styrke og min sang, og han har blitt min frelse. Han er min Gud, og jeg vil berede ham en bolig; min fars Gud, og jeg vil opphøye ham. 3 Herren er en stridsmann; Herren er hans navn. 4 Faraos vogner og hans hær har han kastet i havet; hans utvalgte førere er druknet i Rødehavet. 5 Dypene har dekket dem; de sank til bunns som en stein. 6 Din høyre hånd, Herre, er herlig i makt; din høyre hånd, Herre, har knust fienden. 7 Med din store høyhet har du kastet ned dem som reiste seg mot deg; du sendte din vrede, som fortærte dem som halm. 8 Ved pusten fra din nese samlet vannene seg, flommene stod opprett som en haug, og dybdene stivnet i hjertet av havet. 9 Fienden sa: Jeg vil forfølge, jeg vil innhente, jeg vil dele byttet; min lyst skal tilfredsstilles på dem; jeg vil dra mitt sverd, min hånd skal tilintetgjøre dem. 10 Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vannene. 11 Hvem er som du, Herre, blant gudene? Hvem er som du, herlig i hellighet, fryktinngytende i lovprisninger, gjør under? 12 Du rakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem. 13 I din miskunn har du ført det folk du har gjenløst; du har ledet dem med din styrke til din hellige bolig. 14 Folkene skal høre og bli redde; sorg skal gripe Palestinas innbyggere. 15 Da skal Edoms fyrster bli forferdet; Moabs mektige menn, skal skjelve; alle Kanaans innbyggere skal smelte bort. 16 Frykt og redsel skal falle over dem; på grunn av din sterke arm skal de bli stille som en stein, til ditt folk går over, Herre, til folket går over, som du har vunnet. 17 Du skal føre dem og plante dem på ditt arvs hellige fjell, på det sted, Herre, som du har gjort klart for deg å bo, i helligdommen, Herre, som dine hender har grunnlagt. 18 Herren skal regjere for evig og alltid. 19 For Faraos hester gikk med hans vogner og hans ryttere inn i havet, og Herren lot havets vann komme tilbake over dem; men Israels barn vandret på tørt land midt i havet. 20 Og profetinnen Miriam, Arons søster, tok en tamburin i hånden, og alle kvinnene fulgte etter henne med tamburiner og danser. 21 Og Miriam svarte dem: Syng til Herren, for han har triumfert herlig; hesten og dens rytter har han kastet i havet.
  • 5 Mos 32:39 : 39 Se nå at jeg, ja jeg er han, og det er ingen Gud med meg: Jeg dreper, og jeg gjør levende; jeg sårer, og jeg helbreder: og det er ingen som kan fri ut av min hånd.
  • Dom 5:1-9 : 1 Da sang Debora og Barak, sønn av Abinoam, den dagen og sa: 2 Lovpris Herren for hevnen over Israel, da folket villig ofret seg selv. 3 Hør, konger; lytt, fyrster; Jeg, ja jeg, vil synge for Herren; jeg vil lovprise Israels Gud. 4 Herre, da du dro ut fra Seir, da du marsjerte fra Edoms marker, skalv jorden, og himmelen dryppet, skyene lot også vann falle. 5 Fjellene smeltet for Herren, selv Sinai for Herren, Israels Gud. 6 I Shamgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, var hovedveiene tomme, og de som reiste, gikk omveier. 7 Landsbyenes innbyggere opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, reiste meg, jeg reiste meg som en mor i Israel. 8 De valgte nye guder; da var det krig i portene: var det noe skjold eller spyd å se blant førti tusen i Israel? 9 Mitt hjerte er med Israels ledere som frivillig ofret seg blant folket. Lovpris Herren. 10 Tal, dere som rir på hvite esler, som sitter i dom, og går langs veien. 11 De som ble reddet fra bueskytternes larm ved vannhentestedene, der skal de gjenfortelle Herrens rettferdige gjerninger, selv de rettferdige handlingene mot hans landsbybeboere i Israel: da skal Herrens folk gå ned til portene. 12 Våkn opp, våkn opp, Debora; våkn opp, våkn opp, syng en sang: reis deg, Barak, og ta fangenskapet til fange, du Abinoams sønn. 13 Da ga han dem som var igjen, herredømme over de edle blant folket: Herren ga meg herredømme over de mektige. 14 Fra Efraim kom de som kjempet mot Amalek; etter deg, Benjamin, blant ditt folk; fra Makir kom lederne ned, og fra Sebulon de som bruker skriverens penn. 15 Og Issakars fyrster var med Debora; selv Issakar, og også Barak: han ble sendt til fots ned i dalen. For Rubens avdelinger var det store tanker i hjertet. 16 Hvorfor ble du i sauekveene for å høre flokkens bræking? For Rubens avdelinger var det store overveielser i hjertet. 17 Gilead ble på den andre siden av Jordan: og hvorfor holdt Dan seg på skipene? Asher ble ved strandkanten og holdt til ved sine havner. 18 Sebulon og Naftali var et folk som satte livene sine i fare til døden på høydedragene i marken. 19 Kongene kom og kjempet, da kjempet Kanaan-kongene i Taanak ved Megiddos vann; de fikk ingen gevinst av sølv. 20 De kjempet fra himmelen; stjernene i deres baner kjempet mot Sisera. 21 Kishon-elven feide dem bort, den eldgamle elven, Kishon-elven. Min sjel, du har trampet ned styrke. 22 Da ble hestehovene brutt opp ved de villige sprangene, ved de sterke hestenes sprang. 23 Forbann Meroz, sa Herrens engel, forbann bittert innbyggerne der; fordi de ikke kom Herren til hjelp, til hjelp mot de mektige. 24 Velsignet over kvinner skal Jael, kona til Heber kenitten, være, velsignet skal hun være over kvinner i teltet. 25 Han ba om vann, og hun ga ham melk; hun kom med smør i en herskapelig skål. 26 Hun strakk ut hånden mot teltpluggen, og hennes høyre hånd til arbeiderens hammer; og med hammeren slo hun Sisera, hun knuste hodet hans, da hun gjennomboret og boret gjennom tinningene hans. 27 Ved hennes føtter bøyde han seg, han falt, han la seg ned: ved hennes føtter bøyde han seg, han falt: der han bøyde seg, der falt han død om. 28 Siseras mor så ut gjennom vinduet og ropte gjennom gitteret: Hvorfor er hans stridsvogn så sen med å komme? Hvorfor drøyer hans stridsvogner? 29 Hennes kloke damer svarte henne, ja, hun svarte seg selv også, 30 Har de ikke vunnet? Har de ikke delt byttet; til hver mann en jomfru eller to; til Sisera et bytte av mangfoldige farger, et bytte av mange farger av broderte stoffer, av mangefarget broderi på begge sider, passende for nakker av dem som tar byttet? 31 La alle dine fiender omkomme slik, Herre: men la de som elsker ham, være som solen når den går frem i sin styrke. Og landet hadde fred i førti år.
  • 1 Sam 2:1-9 : 1 Hannah ba og sa: Mitt hjerte fryder seg i Herren, mitt horn er opphøyd i Herren; min munn er vid over mine fiender, for jeg gleder meg i din frelse. 2 Det er ingen hellig som Herren; for det er ingen ved siden av deg, og det er ingen klippe som vår Gud. 3 Snakk ikke lenger med så overdreven stolthet; la ikke hovmod komme ut av deres munn, for Herren er en Gud med kunnskap, og ved ham blir handlinger veid. 4 Buen til de mektige er brutt, og de som snublet er belte med styrke. 5 De som var mette, leide seg ut for brød, og de som var sultne har sluttet å være det. Selv den ufruktbare har født sju, og hun som hadde mange barn er blitt svak. 6 Herren dreper og gjør levende; han sender ned i graven og fører opp igjen. 7 Herren gjør fattig, og han gjør rik; han fornedrer og han opphøyer. 8 Han reiser den fattige opp fra støvet og løfter tiggermannen fra møddingen, for å sette dem blant fyrster og gi dem arv i herlighetens trone. For jordens søyler er Herrens, og han har satt verden på dem. 9 Han skal holde sine helliges føtter trygge, og de onde skal være stille i mørket, for ingen mann skal seire ved sin egen kraft. 10 Herrens motstandere skal knuses; han skal tordne mot dem fra himmelen: Herren skal dømme jordens ender; han skal gi kraft til sin konge og opphøye hornet til sin salvede.
  • 2 Krøn 29:30 : 30 Kong Hiskia og lederne befalte levittene å prise Herren med Davids ord og Asaf seers ord. De sang lovsanger med glede, bøyde hodene og tilbad.
  • Job 5:18 : 18 For han sårer, men forbinder, han slår, og hans hender læger.
  • Sal 18:1 : 1 Jeg vil elske deg, HERRE, min styrke.
  • Sal 30:11-12 : 11 Du har vendt min sorg til dans; du har tatt av meg sørgeklærne og kledd meg med glede, 12 for at min ære skal synge lovsang til deg og ikke tie. Herre min Gud, jeg vil takke deg for evig.
  • Sal 107:17-22 : 17 Dårer, på grunn av deres overtredelser og på grunn av deres misgjerninger, lider. 18 Deres sjel avskyr all slags mat, og de nærmer seg dødens porter. 19 Da roper de til Herren i sin nød, og han redder dem ut av deres trengsler. 20 Han sendte sitt ord og helbredet dem, og reddet dem fra deres undergang. 21 Å, at mennesker ville lovprise Herren for hans godhet, og for hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn! 22 La dem ofre takksigelsesofre, og fortelle hans gjerninger med glede.
  • Sal 116:1-4 : 1 Jeg elsker Herren, for han har hørt min stemme og mine bønner. 2 For han har vendt sitt øre til meg; derfor vil jeg påkalle ham så lenge jeg lever. 3 Dødens sorger omringet meg, og dødens kvaler grep meg; jeg fant nød og sorg. 4 Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, jeg ber deg, fri min sjel.
  • Sal 118:18-19 : 18 Herren straffet meg hardt, men han ga meg ikke over til døden. 19 Åpne rettferdighetens porter for meg; jeg vil gå inn gjennom dem og prise Herren.
  • Jes 12:1-6 : 1 På den dagen skal du si: O Herre, jeg vil prise deg. Selv om du var harm på meg, har din vrede vendt seg bort, og du har trøstet meg. 2 Se, Gud er min frelse. Jeg vil stole på ham og ikke være redd, for Herren Gud er min styrke og min sang, og han har blitt min frelse. 3 Derfor skal dere med glede øse vann fra frelsens kilder. 4 På den dagen skal dere si: Pris Herren, påkall hans navn, gjør hans gjerninger kjent blant folkeslagene, kunngjør at hans navn er opphøyet. 5 Syng for Herren, for han har gjort store ting; dette er kjent over hele jorden. 6 Rop høyt og juble, du som bor i Sion, for stor er Israels Hellige midt iblant deg.
  • Hos 6:1-2 : 1 Kom, la oss vende tilbake til Herren. For han har revet oss, men han vil også helbrede oss; han har slått oss, men han vil forbinde våre sår. 2 Etter to dager vil han gi oss nytt liv, og på den tredje dagen vil han reise oss opp, så vi kan leve for hans ansikt.
  • Jona 2:1-9 : 1 Da ba Jona til Herren sin Gud fra fiskens mage, 2 og sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han hørte meg; fra dødens dyp ropte jeg, og du hørte min stemme. 3 For du kastet meg i dypet, midt i havet; og vannet strømmet rundt meg: alle dine bølger og brenninger gikk over meg. 4 Da sa jeg: Jeg er drevet bort fra dine øyne; likevel skal jeg igjen se mot ditt hellige tempel. 5 Vannet omsluttet meg helt til sjelen, dypet omsluttet meg, tang omkranset mitt hode. 6 Jeg sank ned til fjellenes grunn; jorden med sine bommer lukket seg om meg for alltid, men du førte mitt liv opp fra graven, Herre min Gud. 7 Da min sjel vansmektet i meg, husket jeg Herren; og min bønn kom til deg, i ditt hellige tempel. 8 De som holder seg til tomme avguder, forlater den nåde de kunne få. 9 Men jeg vil ofre til deg med takksigelsens røst; det jeg har lovet, vil jeg innfri. Frelsen kommer fra Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jes 39:1-3
    3 vers
    80%

    1På den tiden sendte Merodak-Baladan, sønn av Baladan, kongen av Babylon, brev og en gave til Hiskia, for han hadde hørt at Hiskia hadde vært syk og var blitt frisk igjen.

    2Hiskia ble glad for brevene og viste dem skattene sine, sølvet og gullet, krydderne, den kostbare oljen, hele arsenalet sitt og alt som fantes i skattkammeret hans. Det var ingenting i huset hans og i hele riket hans som Hiskia ikke viste dem.

    3Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og spurte ham: Hva sa disse mennene? Og hvor kom de fra? Og Hiskia svarte: De kom fra et land langt borte, fra Babylon.

  • 2 Kong 20:1-12
    12 vers
    79%

    1I de dager ble Hiskia dødelig syk. Da kom profeten Jesaja, sønn av Amos, til ham og sa: Slik sier Herren: Sett ditt hus i orden, for du skal dø og ikke leve.

    2Da vendte han ansiktet mot veggen og ba til Herren og sa,

    3Jeg ber deg, Herre, husk hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et fullt hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.

    4Før Jesaja hadde kommet ut i den indre gården, kom Herrens ord til ham og sa,

    5Vend tilbake, og fortell Hiskia, folkets leder: Slik sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer. Se, jeg vil helbrede deg. På den tredje dagen skal du gå opp til Herrens hus.

    6Jeg vil legge femten år til dine dager, og jeg vil utfri deg og denne byen fra assyrerkongens hånd. Jeg vil forsvare denne byen for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.

    7Og Jesaja sa: Ta en klump fiken. Så tok de den og la den på byllen, og han ble frisk.

    8Og Hiskia sa til Jesaja: Hva skal være tegnet på at Herren vil helbrede meg, og at jeg skal gå opp til Herrens hus den tredje dagen?

    9Jesaja sa: Dette skal være tegnet fra Herren om at han vil gjøre det han har lovet. Skal skyggen gå frem ti skritt, eller gå tilbake ti skritt?

    10Hiskia svarte: Det er lett for skyggen å gå ned ti skritt. Nei, la skyggen vende tilbake ti skritt.

    11Jesaja, profeten, ropte da til Herren, og han lot skyggen gå ti skritt tilbake, der den hadde gått ned på Akas' solur.

    12På den tiden sendte Berodak-Baladan, sønn av Baladan, kongen av Babylon, brev og en gave til Hiskia, for han hadde hørt at Hiskia hadde vært syk.

  • Jes 38:1-8
    8 vers
    78%

    1På den tiden var Hiskia dødssyk. Da kom profeten Jesaja, sønn av Amos, til ham og sa: Så sier Herren: Sett ditt hus i stand, for du skal dø og ikke leve.

    2Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.

    3Han sa: Husk nå, Herre, jeg ber deg, hvorledes jeg har vandret for ditt åsyn i sannhet og med et fullkomment hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.

    4Så kom Herrens ord til Jesaja, og sa:

    5Gå og si til Hiskia: Dette sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer; se, jeg vil legge femten år til dine levedager.

    6Og jeg vil utfri deg og denne byen fra kongen av Assyria, og jeg vil beskytte denne byen.

    7Dette skal være et tegn for deg fra Herren, at Herren vil gjøre dette som han har sagt:

    8Se, jeg vil flytte tilbake skyggen på Ahas' solur, som har gått ned med solen, ti grader tilbake. Så solen gikk tilbake ti grader på gulvet hvor den hadde gått ned.

  • 2 Krøn 32:22-26
    5 vers
    77%

    22Så reddet Herren Hiskia og innbyggerne i Jerusalem fra kongen av Assyria og fra alle andres hånd, og førte dem på alle kanter.

    23Mange brakte gaver til Herren i Jerusalem og kostbare ting til Hiskia, kongen av Juda, slik at han ble stor i alles øyne fra da av.

    24På den tiden ble Hiskia syk til døden, og han ba til Herren, og han talte til ham og ga ham et tegn.

    25Men Hiskia svarte ikke med den velvilje han hadde fått; for hans hjerte var stolt. Derfor kom det vrede over ham og over Juda og Jerusalem.

    26Likevel ydmyket Hiskia seg for stoltheten i sitt hjerte, både han og innbyggerne i Jerusalem, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.

  • 2 Krøn 30:20
    76%

    20Og Herren hørte Hiskia og helbredet folket.

  • Jes 38:21-22
    2 vers
    76%

    21Jesaja hadde sagt: La dem ta en masse fiken og legge som et plaster på byllen, og han skal bli frisk.

    22Hiskia hadde også spurt: Hva er tegnet på at jeg skal gå opp til Herrens hus?

  • 2 Krøn 32:32
    74%

    32Resten av Hiskias gjerninger og hans godhet er skrevet i visjonen til profeten Jesaja, Amots sønn, og i boken om Judas og Israels konger.

  • Jes 38:10
    73%

    10Jeg sa: I midten av mine dager må jeg gå til gravens porter; jeg er berøvet resten av mine år.

  • Jes 37:14-15
    2 vers
    73%

    14Hiskia tok brevet fra sendebudene, leste det, og gikk opp til Herrens hus og bredte det ut for Herrens ansikt.

    15Og Hiskia ba til Herren, og sa:

  • Jes 37:21
    71%

    21Da sendte Jesaja, Amos' sønn, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud, om det du har bedt til meg mot Sankerib, Assyrias konge.»

  • 2 Kong 19:14
    71%

    14Hiskia tok imot brevet fra sendebudene, leste det og gikk opp til Herrens hus og bredte det ut for Herren.

  • 2 Kong 19:1
    71%

    1Da kong Hiskia hørte det, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

  • Jes 37:1
    70%

    1Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie, og gikk inn i Herrens hus.

  • Jes 39:5
    70%

    5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord:

  • 2 Kong 20:16
    69%

    16Jesaja sa da til Hiskia: Hør Herrens ord.

  • 2 Kong 19:20
    69%

    20Da sendte Jesaja, sønn av Amoz, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Det du har bedt meg om angående Sankerib, kongen av Assyria, har jeg hørt.»

  • 2 Kong 8:8
    69%

    8Kongen sa til Hazael: «Ta en gave med deg, gå og møt gudsmannen og rådspør Herren gjennom ham, og si: Skal jeg bli frisk av denne sykdommen?»

  • 2 Kong 20:19
    69%

    19Da sa Hiskia til Jesaja: Godt er det Herrens ord som du har talt. Han sa: Er det ikke godt, om det er fred og sannhet i mine dager?

  • Jes 37:5
    69%

    5Så kom Hiskias tjenere til Jesaja.

  • 2 Kong 16:19
    69%

    19Resten av hva Akas gjorde, står det ikke skrevet i krønikene for Judas konger?

  • 2 Krøn 32:9
    69%

    9Senere sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem mens han selv lå beleiret ved Lakisj, sammen med hele sitt maktve, til Hiskia, kongen av Juda, og til hele Juda som var i Jerusalem, og sa:

  • Sal 30:2
    69%

    2Herre min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.

  • Jes 36:1
    68%

    1Det skjedde i det fjortende året av kong Hiskia at Sankerib, kongen av Assyria, kom opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.

  • Sal 41:3
    68%

    3Herren vil styrke ham på sykesengen; du vil gjøre hans leie om når han er syk.