Jesaja 47:5
Sitt stille og gå inn i mørket, du datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles rikets frue.
Sitt stille og gå inn i mørket, du datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles rikets frue.
Sitt i stillhet, og gå inn i mørket, du kaldeernes datter; for du skal ikke lenger kalles herskerinnen over rikene.
Sett deg taus og gå inn i mørket, datter Kaldea! For du skal ikke lenger kalles dronning over riker.
Sitt stille og gå inn i mørket, kaldeernes datter! For aldri mer skal de kalle deg dronning over riker.
Vær stille og trekk deg tilbake i mørket, du datter av kasdeerne, for du skal ikke lenger kalles dronning over kongerikene.
Sitt stille og gå inn i mørket, du datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles rikets herskerinne.
Sitt stille og trå inn i mørket, du datter av kaldeerne; for du skal ikke lenger bli kalt Dronning av kongerikene.
Sitt stille og gå inn i mørket, du kaldeeres datter! For du skal ikke lenger bli kalt dronning over rikene.
Sitt i stillhet og trå inn i mørket, datter av Kaldea. For du skal ikke lenger kalles dronningen over kongerikene.
Sitt stille og gå inn i mørket, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles rikedronning.
Sitt stille og gå inn i mørket, du datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles rikets frue.
Sett deg i stillhet og gå inn i mørket, datter av Kaldea! For du skal ikke lenger kalles herskerinne over riker.
Sit silently and enter into darkness, O daughter of the Chaldeans, for you will no longer be called the mistress of kingdoms.
Sitt i stillhet, gå inn i mørket, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles dronningen av riker.
Sid taus og gak i Mørket, du Chaldæers Datter! thi du skal ikke blive ved at kaldes en Dronning over Riger.
Sit thou silent, and get thee into darkness, O daughter of the Chaldeans: for thou shalt no more be called, The lady of kingdoms.
Sitt stille og gå ut i mørket, du datter av Kaldeerne, for du skal ikke mer kalles herskerinnen over kongedømmene.
Sit in silence and enter into darkness, O daughter of the Chaldeans, for you shall no more be called the lady of kingdoms.
Sitt stille og gå inn i mørket, Kaldeas datter; for du skal ikke lenger kalles rikets herskerinne.
Sitt stille og gå inn i mørket, du datter av Kaldea, for de roper ikke lenger til deg, 'Kongedømmenes herskerinne.'
Sitt stille og gå inn i mørket, du kaldeerdatter, for du skal ikke lenger bli kalt rikenes herskerinne.
Sitt i stillhet i mørket, du datter av Kaldeaerne, for du skal ikke lenger kalles kongerikers dronning.
Sit{H3427} thou silent,{H1748} and get{H935} thee into darkness,{H2822} O daughter{H1323} of the Chaldeans;{H3778} for thou shalt no more{H3254} be called{H7121} The mistress{H1404} of kingdoms.{H4467}
Sit{H3427}{(H8798)} thou silent{H1748}, and get{H935}{(H8798)} thee into darkness{H2822}, O daughter{H1323} of the Chaldeans{H3778}: for thou shalt no more{H3254}{(H8686)} be called{H7121}{(H8799)}, The lady{H1404} of kingdoms{H4467}.
Syt still, holde thy tunge, and get the in to some darcke corner (O doughter Caldea) for thou shalt nomore be called lady of kyngdomes.
Sit still, and get thee into darkenesse, O daughter of the Chaldeas: for thou shalt no more be called, The ladie of kingdomes.
Sit still, holde thy tongue; get thee into some darke corner O daughter Caldea: for thou shalt no more be called lady of kyngdomes.
Sit thou silent, and get thee into darkness, O daughter of the Chaldeans: for thou shalt no more be called, The lady of kingdoms.
Sit you silent, and get you into darkness, daughter of the Chaldeans; for you shall no more be called The mistress of kingdoms.
Sit silent, and go into darkness, O daughter of the Chaldeans, For no more do they cry to thee, `Mistress of kingdoms.'
Sit thou silent, and get thee into darkness, O daughter of the Chaldeans; for thou shalt no more be called The mistress of kingdoms.
Sit thou silent, and get thee into darkness, O daughter of the Chaldeans; for thou shalt no more be called The mistress of kingdoms.
Be seated in the dark without a word, O daughter of the Chaldaeans: for you will no longer be named, The Queen of Kingdoms.
"Sit in silence, and go into darkness, daughter of the Chaldeans; for you shall no more be called the mistress of kingdoms.
“Sit silently! Go to a hiding place, O daughter of the Babylonians! Indeed, you will no longer be called‘Queen of kingdoms.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Kom ned og sitt i støvet, du jomfrudatter av Babylon, sitt på bakken: det er ingen trone for deg, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles beskjeden og fin.
12 Og han sa: Du skal ikke mer glede deg, du undertrykte jomfru, datter av Sidon: stå opp, gå over til Kittim; der heller ikke skal du finne hvile.
6 Jeg var vred på mitt folk, jeg vanæret min arv og overgav dem i din hånd: du viste dem ingen nåde; du la ditt åk tungt på de eldre.
7 Og du sa: Jeg skal være en frue for alltid: så du tenkte ikke på disse tingene, og du husket ikke hva slutten ville bli.
8 Derfor hør dette, du som er hengitt til fornøyelser, som lever sorgløst og sier i ditt hjerte: Jeg er det, og det er ingen ved siden av meg; jeg skal ikke sitte som en enke, og jeg skal ikke kjenne tap av barn.
26 Og hennes porter skal sørge og klage, og hun, øde og forlatt, skal sitte på bakken.
9 Hvorfor roper du nå høyt? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått bort? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
10 Vær i smerte og strev med å føde, Sions datter, som en fødende kvinne; for nå skal du gå ut av byen og bo på marken, og du skal gå helt til Babylon; der skal du bli befridd, der skal Herren gjenløse deg fra dine fienders hånd.
13 På grunn av HERRENS vrede skal det ikke være bebodd, men det skal bli helt øde: hver den som går forbi Babylon, skal bli forundret og plystre over alle hennes plager.
4 skal du si følgende ord mot Babylons konge: Hvordan er undertrykkeren opphørt! Den gylne byen er opphørt!
33 For slik sier Herren over hærskarene, Israels Gud; Babylons datter er som et treskeplass, tiden er kommet for å treske henne: snart kommer hennes høst.
8 Du Babels datter, som skal ødelegges; lykkelig er den som gir deg igjen for hva du har gjort mot oss.
54 En lyd av et rop kommer fra Babylon, og stor ødeleggelse fra Kaldéernes land.
19 Alle de som kjente deg blant folkene, blir forferdet over deg; du har blitt en skrekk, og du skal aldri eksistere mer.
7 Redd deg selv, Sion, du som bor hos Babylons datter.
4 Hvorfor roser du deg av dalene, din fruktbare dal, du frafalne datter? Hun som stolte på sine skatter, sier: Hvem vil komme mot meg?
10 Gå igjennom landet ditt som en elv, datter av Tarsis: det er ikke mer kraft.
36 Kjøpmennene blant folket skal vissle mot deg; du skal bli til frykt, og aldri mer skal du være til.
14 Herren har gitt befaling om deg at ditt navn ikke mer skal sås: Fra ditt gudshus vil jeg ødelegge de utskårne og støpte bilder. Jeg vil gjøre din grav, for du er foraktelig.
7 Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i luksus, så mye plage og sorg gi henne: for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, og er ikke enke, og skal ikke se sorg.
9 Kvinner blant mitt folk har dere kastet ut av hjemmene deres; barn har dere frarøvet min herlighet for alltid.
18 Si til kongen og dronningen: Ydmyk dere, sett dere ned, for deres overhøyheter skal bli kastet ned, selv kronen av deres herlighet.
15 Rop mot henne rundt om: hun har gitt seg over: hennes grunnvoller er falt, hennes murer er revet ned: for det er HERRENS hevn: hevn dere på henne; som hun har gjort, gjør slik mot henne.
1 Hvordan sitter byen ensom, hun som var full av folk! Hvordan har hun blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene, prinsessen blant provinsene, hvordan har hun blitt skattepliktig!
10 Kaldea skal bli til bytte: alle som plyndrer henne, skal bli mettet, sier HERREN.
26 Kom mot henne fra det ytterste grenseområde, åpne hennes lager: kast henne opp som hauger, og ødelegg henne fullstendig: la ingenting av henne være tilbake.
19 Du datter som bor i Egypt, gjør deg rede til å gå i fangenskap, for Nof skal bli en ødemark og øde uten en innbygger.
5 Se, jeg er mot deg, sier Herren over hærskarene. Jeg vil avdekke dine skjørt over ditt ansikt, og jeg vil vise nasjonene din nakenhet og rikene din skam.
9 Hennes urenhet er i hennes skjørt, hun husker ikke sin siste ende; derfor har hun falt utrolig, hun har ingen til å trøste seg. Å Herre, se min nød, for fienden har overvunnet.
47 Derfor, se, dagene kommer da jeg vil gjøre dom over Babylons utskårne bilder: og hele hennes land skal bli forvirret, og alle hennes drepte skal falle i hennes midte.
18 Du datter som bor i Dibon, gå ned fra din herlighet og sitt i tørst, for Moabs ødelegger kommer over deg, og han skal ødelegge dine festninger.
2 For du har gjort en by til en ruinhaug, en befestet by til en ruin, et palass for fremmede til å ikke lenger være en by; det skal aldri bygges opp igjen.
41 Og de skal brenne husene dine med ild og utføre dommer over deg i nærvær av mange kvinner: og jeg vil få deg til å slutte å drive hor, og du skal ikke gi leie lenger.
26 Og de skal ikke ta noen stein av deg til en hjørnestein, eller noen stein til fundamenter; men du skal bli øde for alltid, sier Herren.
3 For fra nord kommer en nasjon mot henne som skal legge landet øde, og ingen skal bo der: både menneske og dyr skal dra bort.
35 Derfor, du skjøge, hør Herrens ord:
21 Fryd deg og vær glad, Edoms datter, du som bor i landet Uz; begeret skal også gå til deg: Du skal bli beruset og vise din skam.
19 Og jeg vil drive deg fra din stilling, og han skal trekke deg ned fra din status.
6 For Herren har kalt deg som en forlatt kvinne, bedrøvet i ånden, og som en hustru fra ungdommen, da du ble avvist, sier din Gud.
26 Å, mitt folks datter, ta på deg sekkestrie og velt deg i aske. Hold klage, som over en enbårne sønn, en meget bitter sorg, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
39 Og jeg vil også overgi deg i deres hender, og de skal rive ned dine høye steder og bryte ned dine høydedrag: de skal også rive av klærne dine og ta dine vakre juveler, og etterlate deg naken og bar.
22 «Dette er ordet som Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg, hun ler deg i ansiktet; Jerusalems datter rister på hodet mot deg.»
19 To ting har kommet over deg; hvem skal synes synd på deg? Ødeleggelse og ødeleggelse, sult og sverd: ved hvem skal jeg trøste deg?
13 Du som bor ved mange vann, rik på skatter, din ende er kommet, målet for din grådighet.
17 Se, Herren vil kaste deg bort med en mektig fangenskap og dekke deg.
10 De eldste i datteren av Sion sitter på bakken og er tause: de har kastet støv på hodene sine; de har kledd seg i sekkestrie: jomfruene i Jerusalem henger med hodet til jorden.
29 Og landet skal skjelve og sørge: for hver plan av Herren skal bli utført mot Babylon, for å gjøre landet Babylon til en ødemark uten innbygger.
15 Fordi du har vært forlatt og hatet, så ingen gikk gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, en glede for mange generasjoner.
2 Rist støvet av deg; reis deg og sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene på din hals, Sions fangne datter.
2 Hedningene skal se din rettferdighet, og alle konger din herlighet. Du skal få et nytt navn, som Herrens munn skal gi deg.