Jesaja 51:10
Er det ikke du som tørket opp havet, det store dypets vann; som gjorde havets dybder til en vei for de løskjøpte å passere over?
Er det ikke du som tørket opp havet, det store dypets vann; som gjorde havets dybder til en vei for de løskjøpte å passere over?
Er det ikke du som tørket ut havet, vannene i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei for de frikjøpte så de kunne gå over?
Var det ikke du som tørket ut havet, vannet i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei så de gjenløste kunne gå over?
Var det ikke du som tørket ut havet, vannene i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei for de gjenløste å gå over?
Var det ikke du som tørket ut havet, de store dypvannene, som gjorde havets dyp til en vei for de gjenløste å gå over?
Er det ikke du som har tørket opp havet, den store dybdes vann, som gjorde havets dyp til en vei for de forløste å gå over?
Er det ikke du som har tørket havet, vannene i det store dyp; som har gjort dybdene til en vei for de frigjorte å gå over?
Er du ikke den som tørket ut havet, det store dypets vann? Den som gjorde havets dyp til en vei, så de gjenløste kunne gå gjennom?
Er det ikke du som tørket opp havet, det store dypets vann, som gjorde havets dybder til en vei for de gjenløste å passere?
Er det ikke du som har tørket havet, de dype vann, og gjort dypet til en vei for de forløsede å passere?
Er det ikke du som tørket opp havet, det store dypets vann; som gjorde havets dybder til en vei for de løskjøpte å passere over?
Var det ikke du som tørket ut havet, det store dypets vann, som gjorde havets dybder til en vei for de løskjøpte å gå over?
Was it not You who dried up the sea, the waters of the great deep, who made the depths of the sea a road for the redeemed to cross over?
Er det ikke du som tørket ut havet, det store dypets vann, som gjorde havets dyp om til en vei for de gjenløste å gå over?
Er du ikke den, som udtørrede Havet, den store Afgrunds Vande? den, som gjorde Havets Dybheder til en Vei, at de Igjenløste gik igjennem?
Art thou not it which hath dried the sea, the waters of the great deep; that hath made the depths of the sea a way for the ransomed to pass over?
Er det ikke du som har tørket ut havet, vannet i dypet, som har gjort havets dybder til en vei for dem som er frikjøpt å gå over?
Are you not the one who dried the sea, the waters of the great deep; who made the depths of the sea a way for the redeemed to pass over?
Er det ikke du som tørket havet, det store dypets vann, som gjorde havets dybder til en vei for de gjenløste å gå over?
Er det ikke du som tørker opp havet, det store dypets vann, som gjorde havets dyp til en vei for de gjenløste å gå over?
Er det ikke du som tørket opp havet, det store dypets vann; som gjorde havets dybder til en vei for de gjenløste å krysse over?
Var det ikke du som tørket opp havet, det store dypets vann? Laget dypt vann til vei for Herrens folk å gå gjennom?
Art not thou he, that hast wounded that proude lucifer, and hewen the dragon in peces? Art not thou euen he, which hast dried vp the depe of the see, which hast made playne the see grounde, that the delyuered might go thorow?
Art not thou the same, which hath dried the Sea, euen the waters of the great deepe, making the depth of the Sea a way for the redeemed to passe ouer?
Art not thou the same arme that hast wounded the proude, and hewen the dragon in peeces? Art not thou euen the same which hast dryed vp the deepe of the sea, which hast made playne the sea grounde, that the deliuered myght go through?
[Art] thou not it which hath dried the sea, the waters of the great deep; that hath made the depths of the sea a way for the ransomed to pass over?
Isn't it you who dried up the sea, the waters of the great deep; who made the depths of the sea a way for the redeemed to pass over?
Art not Thou it that is drying up a sea, Waters of a great deep? That hath made deep places of a sea A way for the passing of the redeemed?
Is it not thou that driedst up the sea, the waters of the great deep; that madest the depths of the sea a way for the redeemed to pass over?
Is it not thou that driedst up the sea, the waters of the great deep; that madest the depths of the sea a way for the redeemed to pass over?
Did you not make the sea dry, the waters of the great deep? did you not make the deep waters of the sea a way for the Lord's people to go through?
Isn't it you who dried up the sea, the waters of the great deep; who made the depths of the sea a way for the redeemed to pass over?
Did you not dry up the sea, the waters of the great deep? Did you not make a path through the depths of the sea, so those delivered from bondage could cross over?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Så sier Herren, som lager en vei i havet, en sti i de veldige vannene;
9Våkn opp, våkn opp, ifør deg styrke, Herrens arm; våkn opp, som i eldgamle dager, i de gamle generasjonenes tid. Er det ikke du som hogd Rahab i stykker og såret dragen?
11Du delte sjøen foran dem, slik at de gikk tvers gjennom sjøen på tørt land; de som forfulgte dem, kastet du i dypet som en stein i de veldige vannene.
15Du kløyvet kilden og floden; du tørket ut mektige elver.
10Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vannene.
11Hvem er som du, Herre, blant gudene? Hvem er som du, herlig i hellighet, fryktinngytende i lovprisninger, gjør under?
12Du rakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem.
13I din miskunn har du ført det folk du har gjenløst; du har ledet dem med din styrke til din hellige bolig.
15Du vandret gjennom havet med dine hester, gjennom store vannmasser.
15Men jeg er Herren din Gud, som delte havet, hvis bølger brølte: Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
5Hva gikk av deg, du hav, siden du flyktet? Du Jordan, siden du vendte tilbake?
13Du delte havet ved din kraft; du knuste hodene til drager i vannet.
9Han truet Rødehavet, og det tørket opp; han ledet dem gjennom dypet som gjennom ørken.
7Med din store høyhet har du kastet ned dem som reiste seg mot deg; du sendte din vrede, som fortærte dem som halm.
8Ved pusten fra din nese samlet vannene seg, flommene stod opprett som en haug, og dybdene stivnet i hjertet av havet.
19Din vei er i havet, og din sti i de store vannene, og dine fotspor er ikke kjent.
9Du hersker over opprørt hav; når bølgene hever seg, stiller du dem.
10Du har knust Rahab som den døde, med din sterke arm har du spredt dine fiender.
15Du har med din arm forløst ditt folk, Jakobs og Josefs barn. Sela.
16Vannene så deg, Gud, vannene så deg; de ble redde: dypene ble også uroet.
6Han forvandlet havet til tørt land: de gikk til fots gjennom floden; der gledet vi oss i ham.
23For Herren deres Gud tørket opp Jordans vann foran dere til dere hadde krysset, slik han gjorde med Rødehavet, da han tørket det opp foran oss til vi hadde krysset.
11Han skal dra gjennom havet av trengsel, og slå bølgene i havet, og alle elvens dyp skal tørke ut. Assyrias stolthet skal bli kastet ned, og Egypts septer skal vike bort.
2Hvorfor var det ingen der når jeg kom? Når jeg ropte, var det ingen som svarte? Er min hånd blitt for kort til å løse ut? Har jeg ingen kraft til å frigjøre? Se, ved min irettesettelse tørker jeg opp havet, jeg gjør elvene til en ødemark: deres fisk stinker fordi det ikke er vann, og dør av tørst.
27Som sier til dypet: Bli tørt, og jeg vil tørke opp elvene dine,
16Har du vært ved havets kilder eller vandret i dypet?
4Faraos vogner og hans hær har han kastet i havet; hans utvalgte førere er druknet i Rødehavet.
5Dypene har dekket dem; de sank til bunns som en stein.
3Havet så det og flyktet; Jordan vendte tilbake.
16Men du, løft din stav og strekk ut din hånd over havet, og del det, så skal Israels barn gå på tørr grunn gjennom havet.
29Men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet; og vannet sto som en mur på deres høyre hånd og på deres venstre.
30Slik reddet Herren Israel den dagen fra egypternes hånd; og Israel så egypterne døde ved havets bredd.
4Han truer havet og tørker det ut, og lar alle elver tørke inn. Bashan og Karmel visner, og blomsten i Libanon visner.
36Derfor sier Herren: Se, jeg vil føre din sak, og ta hevn for deg; og jeg vil tørke ut hennes sjø, og gjøre hennes kilder tørre.
10Fjellene så deg og skalv; vannstrømmen gikk forbi; dypet løftet sin røst, det hevet sine hender høyt.
21Og Moses rakte ut sin hånd over havet, og Herren fikk havet til å trekke seg tilbake ved en sterk østvind hele natten, og gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt.
15Herren skal fullstendig tørke ut den egyptiske sjøens tunge, med sin mektige hånd skal han svinge over elven og kløyve den i sju bekker, slik at mennesker kan gå tørrskodd over.
22Frykter dere ikke meg? sier Herren: Vil dere ikke skjelve i min nærhet, som har plassert sanden som bånd til havet ved en evig lov, at det ikke kan gå over: og selv om bølgene slår, kan de ikke seire; selv om de brøler, kan de ikke gå over det?
31Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å bli som en salvegryte.
25«Jeg har gravd brønner og drukket vann, og med foten min har jeg tørket opp alle vannløp i beleirede steder.»
2Når du går gjennom vannet, vil jeg være med deg; og gjennom elvene, de skal ikke oversvømme deg. Når du går gjennom ilden, skal du ikke bli brent, og flammen skal ikke tæres på deg.
12Han deler havet med sin kraft, og ved sin forstand knuser han de stolte.
8Var Herren vred på elvene? Var din harme mot elvene? Var din vrede mot havet, da du red på dine hester og dine vogner til frelse?
10Gå igjennom landet ditt som en elv, datter av Tarsis: det er ikke mer kraft.
16Havets kanaler ble synlige, verdens grunnvoller ble blottstilt, ved Herrens trussel, ved ånden fra hans nesebor.
12Som førte dem ved Moses' høyre hånd med sin strålende arm, delte vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn?
5Havet er hans, for han skapte det, og hans hender formet det tørre land.
19For Faraos hester gikk med hans vogner og hans ryttere inn i havet, og Herren lot havets vann komme tilbake over dem; men Israels barn vandret på tørt land midt i havet.
11Derfor skal de gjenløste av Herren vende tilbake, og komme med sang til Sion; og evig glede skal være over deres hoder: de skal få fryd og glede; og sorg og klage skal flykte.
15Da ble vannenes kanaler synlige, og verdens grunnvoller ble avdekket ved din trussel, HERRE, ved ånden av din neses blås.