Frykter dere ikke meg? sier Herren: Vil dere ikke skjelve i min nærhet, som har plassert sanden som bånd til havet ved en evig lov, at det ikke kan gå over: og selv om bølgene slår, kan de ikke seire; selv om de brøler, kan de ikke gå over det?
Frykter dere ikke meg? sier Herren. Vil dere ikke skjelve for mitt nærvær—jeg som har satt sanden som grense for havet ved en evig ordning, så det ikke kan gå over den? Om bølgene kaster seg, kan de ikke få overmakten; om de bruser, kan de ikke gå over den.
Skal dere ikke frykte meg? sier Herren. Skal dere ikke skjelve for mitt ansikt? Jeg satte sanden som grense for havet, en evig lov som det ikke kan gå over. Selv om bølgene bruser, makter de det ikke; de raser, men kan ikke overskride den.
Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skjelver dere ikke for meg, jeg som satte sanden til grense for havet, en evig lov som det ikke kan gå over? Bølgene raser, men de makter det ikke; de bruser, men de går ikke over den.
Vil dere ikke frykte meg? sier Herren. Vil dere ikke skjelve for meg, som har satt sand som en grense for havet, en evig lov som havet ikke kan overtrekke? Selv om bølgene raser, kan de ikke overvinne det; selv om de bruser, kan de ikke passere det.
Frykter dere ikke meg? sier Herren: skjelver dere ikke i mitt nærvær, som har satt sanden til grense for havet, en evig lov, så den ikke kan gå over den? Selv om bølgene raser, kan de ikke vinne; selv om de brøler, kan de ikke gå over det.
Frykter dere ikke meg? sier Herren; vil dere ikke skjelve for min tilstedeværelse, som har lagt sanden som grense for havet med en evig forordning, så det ikke kan overskride; selv om bølgene svinger, kan de ikke overvinne; selv om de brøler, kan de ikke passere over det?
Vil dere ikke frykte meg? sier Herren. Vil dere ikke skjelve for meg, som har satt sand som en grense for havet, en evig forskrift som det ikke kan overskride? Selv om bølgene rører seg, kan de ingenting gjøre, selv om de brøler, kan de ikke gå over det.
Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skal dere ikke skjelve for mitt ansikt, jeg som satte sand som grense for havet, en evig lov som det ikke kan overskride? Bølgene raser, men de kan ikke seire; de bruser, men de kan ikke overskride det.
Frykter dere meg ikke? sier Herren. Skal dere ikke skjelve i min nærhet, som har satt sanden som grense for havet med en evig bestemmelse, slik at den ikke kan overskrides? Og selv om bølgene raser, kan de ikke vinne fram; selv om de buldrer, kan de ikke passere det!
Frykter dere ikke meg? sier Herren: Vil dere ikke skjelve i min nærhet, som har plassert sanden som bånd til havet ved en evig lov, at det ikke kan gå over: og selv om bølgene slår, kan de ikke seire; selv om de brøler, kan de ikke gå over det?
Skulle dere ikke frykte meg? sier Herren. Skulle dere ikke skjelve for meg, som har satt sand som grense for havet, en evig lov som det ikke kan overtre? Selv om bølgene bruser, kan de ikke seire; selv om de bruser, kan de ikke gå over.
Should you not fear Me? declares the Lord. Should you not tremble in My presence? I made the sand a boundary for the sea, an everlasting decree it cannot cross. Though its waves surge, they cannot prevail; though they roar, they cannot cross it.
Frykter dere meg ikke? sier Herren. Skulle dere ikke skjelve for mitt åsyn, jeg som satte sand som grense for havet, et evig vedtak som det ikke kan bryte? Bølgene kan bruse, men de kan ikke overvinne det; de kan tordne, men de kan ikke gå over det.
Ville I ikke frygte mig, siger Herren, og ikke bæve for mit Ansigt? jeg, som haver sat Sand til Havets Grændse med en evig Skik, at det kan ikke gaae over det; og (om) dets Bølger end bevæge sig, skulle de ikke formaae (noget), og (om) de (end deri) vilde bruse, skulle de dog ikke gaae over det.
Fear ye not me? saith the LORD: will ye not tremble at my presence, which have placed the sand for the bound of the sea by a perpetual decree, that it cannot pass it: and though the waves thereof toss themselves, yet can they not prevail; though they roar, yet can they not pass over it?
Frykter dere ikke meg? sier Herren: Vil dere ikke skjelve for mitt ansikt, han som har satt sanden som grense for havet, ved en evig forskrift, så det ikke kan overskride den: og selv om bølgene bretter seg opp, kan de ikke seire; selv om de brøler, kan de ikke overskride?
Do you not fear me? says the LORD: will you not tremble at my presence, which have placed the sand for the boundary of the sea by a perpetual decree, that it cannot pass it: and though the waves toss themselves, yet can they not prevail; though they roar, yet can they not pass over it?
Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skjelver dere ikke for mitt nærvær, som har gjort sand til grense for havet, ved en evig lov, slik at det ikke kan passere det? Selv om bølgene deres velter seg, kan de ikke få overmakten; selv om de brøler, kan de ikke komme over.
Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skjelver dere ikke for mitt ansikt? Jeg som har satt sand som grense for havet, en evig grense som det ikke kan krysse. Bølgene bruser, men de kan ikke overvinne det, de bruser, men de kan ikke gå over det.
Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skal dere ikke skjelve foran mitt åsyn, som har satt sand som grense for havet, med en evig forordning, slik at det ikke kan overskride den? Og selv om bølgene bruser, kan de ikke seire; selv om de brøler, kan de ikke overskride det.
Har dere ingen frykt for meg? sier Herren; vil dere ikke skjelve for meg, som har satt sanden som en grense for havet ved en evig orden, slik at det ikke kan komme forbi? og selv om det alltid er i bevegelse, kan det ikke ha sin vei; selv om lyden av bølgene er høy, kan de ikke gå forbi.
Fear{H3372} ye not me? saith{H5002} Jehovah:{H3068} will ye not tremble{H2342} at my presence,{H6440} who have placed{H7760} the sand{H2344} for the bound{H1366} of the sea,{H3220} by a perpetual{H5769} decree,{H2706} that it cannot pass{H5674} it? and though the waves{H1530} thereof toss{H1607} themselves, yet can they not prevail;{H3201} though they roar,{H1993} yet can they not pass over{H5674} it.
Fear{H3372}{(H8799)} ye not me? saith{H5002}{(H8803)} the LORD{H3068}: will ye not tremble{H2342}{(H8799)} at my presence{H6440}, which have placed{H7760}{(H8804)} the sand{H2344} for the bound{H1366} of the sea{H3220} by a perpetual{H5769} decree{H2706}, that it cannot pass{H5674}{(H8799)} it: and though the waves{H1530} thereof toss{H1607}{(H8691)} themselves, yet can they not prevail{H3201}{(H8799)}; though they roar{H1993}{(H8804)}, yet can they not pass over{H5674}{(H8799)} it?
Feare ye not me, saieth the LORDE? Are ye not ashamed, to loke me in the face? which bynde the see with the sonde, so that it can not passe his boundes: For though it rage, yet can it do nothinge: and though the wawes therof do swell, yet maye they not go ouer.
Feare ye not me, saith the Lord? Or will ye not be afraide at my presence, which haue placed the sand for the bounds of the sea by the perpetuall decree that it cannot passe it, and though the waues thereof rage, yet can they not preuaile, though they roare, yet can they not passe ouer it?
Feare ye not me, saith the Lorde? will ye not tremble at my presence? which bynde the sea with the sande by a continuall decree, so that it can not passe his boundes: for though it rage, yet can it do nothing, and though the waues therof do swell, yet may they not go ouer.
Fear ye not me? saith the LORD: will ye not tremble at my presence, which have placed the sand [for] the bound of the sea by a perpetual decree, that it cannot pass it: and though the waves thereof toss themselves, yet can they not prevail; though they roar, yet can they not pass over it?
Don't you fear me? says Yahweh: won't you tremble at my presence, who have placed the sand for the bound of the sea, by a perpetual decree, that it can't pass it? and though the waves of it toss themselves, yet they can't prevail; though they roar, yet they can't pass over it.
Me do ye not fear, an affirmation of Jehovah? From My presence are ye not pained? Who hath made sand the border of the sea, A limit age-during, and it passeth not over it, They shake themselves, and they are not able, Yea, sounded have its billows, and they pass not over.
Fear ye not me? saith Jehovah: will ye not tremble at my presence, who have placed the sand for the bound of the sea, by a perpetual decree, that it cannot pass it? and though the waves thereof toss themselves, yet can they not prevail; though they roar, yet can they not pass over it.
Fear ye not me? saith Jehovah: will ye not tremble at my presence, who have placed the sand for the bound of the sea, by a perpetual decree, that it cannot pass it? and though the waves thereof toss themselves, yet can they not prevail; though they roar, yet can they not pass over it.
Have you no fear of me? says the Lord; will you not be shaking with fear before me, who have put the sand as a limit for the sea, by an eternal order, so that it may not go past it? and though it is ever in motion, it is not able to have its way; though the sound of its waves is loud, they are not able to go past it.
Don't you fear me?' says Yahweh 'Won't you tremble at my presence, who have placed the sand for the bound of the sea, by a perpetual decree, that it can't pass it? and though its waves toss themselves, yet they can't prevail; though they roar, yet they can't pass over it.'
“You should fear me!” says the LORD.“You should tremble in awe before me! I made the sand to be a boundary for the sea, a permanent barrier that it can never cross. Its waves may roll, but they can never prevail. They may roar, but they can never cross beyond that boundary.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 og sa: Hit skal du komme, men ikke lenger, her skal dine stolte bølger stoppe?
15 Men jeg er Herren din Gud, som delte havet, hvis bølger brølte: Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
21 Hør dette nå, å uforstandige folk, uten forståelse; som har øyne, men ikke ser; som har ører, men ikke hører:
7 Du som stiller sjøenes brusen, bølgenes støy og folkeslagenes larm.
29 Da han ga havet sin lov, så vannene ikke skulle gå over hans befaling; da han fastsatte jordens grunnvoller.
3 Flommene har løftet seg opp, Herre, flommene har løftet opp sin røst; flommene løfter opp sine bølger.
4 Herren i det høye er mektigere enn larmen fra mange vanner, ja, mektigere enn havets veldige bølger.
35 Så sier Herren, som gir solens lys om dagen, og ordningene for månen og stjernene for lys om natten, som deler havet når dets bølger brøler; Herren, hærskarenes Gud, er hans navn:
16 Så sier Herren, som lager en vei i havet, en sti i de veldige vannene;
9 Du hersker over opprørt hav; når bølgene hever seg, stiller du dem.
11 Hvem har du fryktet og vært redd for, siden du har løyet og ikke husket meg eller lagt det til ditt hjerte? Har jeg ikke lenge vært taus, og du fryktet meg ikke?
2 Derfor skal vi ikke frykte, selv om jorden går under, og fjellene blir kastet ut i havets dyp;
3 Selv om vannene brøler og skummer, og fjellene skjelver på grunn av deres opprør. Sela.
12 Bli forferdet over dette, dere himler, og vær fryktelig redde, bli helt øde, sier Herren.
5 Hva gikk av deg, du hav, siden du flyktet? Du Jordan, siden du vendte tilbake?
2 Hvorfor var det ingen der når jeg kom? Når jeg ropte, var det ingen som svarte? Er min hånd blitt for kort til å løse ut? Har jeg ingen kraft til å frigjøre? Se, ved min irettesettelse tørker jeg opp havet, jeg gjør elvene til en ødemark: deres fisk stinker fordi det ikke er vann, og dør av tørst.
8 Frykt ikke og bli ikke redde. Har jeg ikke fra først av kunngjort det for deg, og fortalt deg det? Dere er mine vitner. Er det noen Gud ved siden av meg? Nei, det er ingen Gud; jeg kjenner ingen.
5 Da dødens bølger omringet meg, gjorde flodene av ugudelige menn meg redd;
5 Øyene så det og fryktet; jordens ender ble redde, de nærmet seg og kom.
16 Havets kanaler ble synlige, verdens grunnvoller ble blottstilt, ved Herrens trussel, ved ånden fra hans nesebor.
5 Herren Gud, hærskarenes Gud, han som rører ved jorden så den smelter og alle som bor på den sørger, og jorden stiger som flommen, og synker ned som Nilen i Egypt.
6 Det er han som bygger sine stuer i himmelen og har grunnlagt sin paviljong på jorden. Han som roper på havets vann og øser det ut over jordens overflate; Herren er hans navn.
8 Han alene brer ut himlene og går på havets bølger.
10 Er det ikke du som tørket opp havet, det store dypets vann; som gjorde havets dybder til en vei for de løskjøpte å passere over?
7 Han samler havets vann som en haug, han legger dypene i forråd.
8 La hele jorden frykte Herren; la alle verdens innbyggere stå i ærefrykt for ham.
18 Om du bare hadde fulgt mine bud! Da hadde din fred vært som en elv, og din rettferdighet som havets bølger.
35 Alle innbyggerne på øyene skal bli forferdet over deg, og deres konger skal bli redde, de skal frykte i ansiktet.
9 Dets mål er lengre enn jorden og bredere enn havet.
11 De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg for at havet skal bli rolig for oss? For havet var stormfullt og bølgende.
12 Ve folkemengden av mange folk, som bråker som havets brumming; og til nasjonenes styrt, som skyller som mektige vanners skylling!
20 slik at fiskene i havet, fuglene under himmelen, dyrene i marken, alle kryp som kryper på jorden, og alle mennesker som er på denne jordens overflate, skal skjelve i min nærhet. Fjellene skal bli kastet ned, klippeveggene skal falle, og enhver mur skal falle til jorden.
7 La havet bruse med alt som er i det; verden og de som bor der.
5 Havet er hans, for han skapte det, og hans hender formet det tørre land.
27 Når redsel kommer som en ødeleggelse, og deres undergang som en virvelvind; når trengsel og nød faller over dere.
25 For han taler, og stormvinden reiser seg, som løfter opp bølgene.
4 Han truer havet og tørker det ut, og lar alle elver tørke inn. Bashan og Karmel visner, og blomsten i Libanon visner.
5 I samsvar med ordet jeg ga dere da dere dro ut av Egypt, skal min Ånd forbli blant dere. Frykt ikke.
6 For slik sier Herren over hærskarene: Om en liten stund vil jeg igjen ryste både himmel og jord, havet og det tørre land.
14 Du gjør menneskene som havets fisker, som kryp uten hersker over seg.
5 Vannet skal svinne hen fra havet, og elven skal bli uttørket og bli borte.
11 Han rakte ut hånden over havet, han rystet kongerikene: Herren har gitt påbud mot kjøpmannsbyen for å ødelegge dens festninger.
21 For å gå inn i fjellsprekker og inn i klippehuler, av frykt for Herren og hans glans, når han reiser seg for å skake jorden kraftig.
20 Men de onde er som det opprørte havet, som ikke kan være stille, hvis vann kaster opp dynd og skitt.
12 Han deler havet med sin kraft, og ved sin forstand knuser han de stolte.
7 Lytt til meg, dere som kjenner rettferdighet, folket i hvis hjerte min lov er: frykt ikke menneskers hån, og vær ikke redd for deres spott.
30 Frykt for ham, hele jorden; verden er også fast, så den ikke skal rokkes.
9 Du satte en grense som de ikke kan overskride, for at de ikke skal dekke jorden igjen.
21 Frykt ikke, o land; gled deg og fryd deg, for Herren vil gjøre store ting.