Jesaja 51:18
Det er ingen til å lede henne blant alle sønnene hun har frembrakt; heller ingen som tar henne i hånden av alle sønnene hun har oppfostret.
Det er ingen til å lede henne blant alle sønnene hun har frembrakt; heller ingen som tar henne i hånden av alle sønnene hun har oppfostret.
Blant alle sønnene hun har født, er det ingen som leder henne; av alle sønnene hun har oppfostret, er det ingen som tar henne ved hånden.
Av alle de sønnene hun har født, er det ingen som leder henne; av alle de sønnene hun har oppfostret, er det ingen som tar henne ved hånden.
Ingen av alle de sønnene hun har født, leder henne; ingen av alle de sønnene hun har oppfostret, tar henne ved hånden.
Ingen av sønnene hun fødte, veileder henne; ingen av sønnene hun oppdro, støtter henne.
Ingen leder henne blant alle sønnene hun har født; heller ikke er det noen som tar henne ved hånden av alle sønnene hun har oppdratt.
Det finnes ingen som leder henne blant alle sønnene hun har født; verken er det noen som tar henne ved hånden av alle sønnene hun har oppdratt.
Blant alle barna hun har født, var det ingen som kunne lede henne, og blant alle barna hun har oppdratt, var det ingen som kunne ta henne i hånden.
Det er ingen som leder henne blant alle sønnene hun har født, ingen som holder henne i hånden blant alle sønnene hun har oppdratt.
Det finnes ingen som kan lede henne blant alle sønnene hun har fått, heller ingen som griper henne i hånden blant alle barna hun har oppdratt.
Det er ingen til å lede henne blant alle sønnene hun har frembrakt; heller ingen som tar henne i hånden av alle sønnene hun har oppfostret.
Ingen av alle sønnene hun fødte, leder henne, ingen holder henne i hånden, av alle sønnene hun oppfostret.
There is no one to guide her among all the sons she has borne, and no one to take her by the hand among all the sons she has raised.
Blant alle de sønner hun har født, er det ingen som leder henne. Blant alle de sønner hun har oppdratt, er det ingen som holder hennes hånd.
(Der var) ingen af alle de Børn, som hun havde født, der kunde lede hende, og ingen af alle de Børn, som hun havde opdraget, der kunde tage fat paa hendes Haand.
There is none to guide her among all the sons whom she hath brought forth; neither is there any that taketh her by the hand of all the sons that she hath brought up.
Det er ingen til å lede henne blant alle sønnene hun har født; heller ikke er det noen som tar henne ved hånden av alle sønnene hun har oppdratt.
There is none to guide her among all the sons she has brought forth; neither is there any who takes her by the hand of all the sons she has raised.
Det er ingen til å lede henne blant alle de sønnene hun har født; heller ikke er det noen som tar henne ved hånden blant alle de sønnene hun har oppdratt.
Ingen leder har hun blant alle de sønner hun har født, ingen tar henne i hånden blant alle sønner hun har fostret.
Det er ingen som leder henne av alle sønnene hun har født; heller ingen som tar henne ved hånden av alle sønnene hun har født opp.
Hun har ingen blant alle sine barn som leder henne; ikke en eneste av sønnene hun har tatt vare på tar henne i hånden.
For amonge all the sonnes whom thou hast begotten, there is not one that maye holde the vp: and not one to lede the by the honde, of all the sonnes that thou hast norished.
There is none to guide her among all the sonnes, whome she hath brought foorth: there is none that taketh her by the hand of all the sonnes that she hath brought vp.
For among all the sonnes whom he hath begotten, there is not one that may holde it vp, and not one to leade it by the hande of all the sonnes that he hath norished.
[There is] none to guide her among all the sons [whom] she hath brought forth; neither [is there any] that taketh her by the hand of all the sons [that] she hath brought up.
There is none to guide her among all the sons whom she has brought forth; neither is there any who takes her by the hand among all the sons who she has brought up.
There is not a leader to her Out of all the sons she hath borne, And there is none laying hold on her hand Out of all the sons she hath nourished.
There is none to guide her among all the sons whom she hath brought forth; neither is there any that taketh her by the hand among all the sons that she hath brought up.
There is none to guide her among all the sons whom she hath brought forth; neither is there any that taketh her by the hand among all the sons that she hath brought up.
She has no one among all her children to be her guide; not one of the sons she has taken care of takes her by the hand.
There is none to guide her among all the sons whom she has brought forth; neither is there any who takes her by the hand among all the sons who she has brought up.
There was no one to lead her among all the children she bore; there was no one to take her by the hand among all the children she raised.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19To ting har kommet over deg; hvem skal synes synd på deg? Ødeleggelse og ødeleggelse, sult og sverd: ved hvem skal jeg trøste deg?
20Dine sønner har besvimt, de ligger ved alle gatens hoder, som en villokse i et nett: de er fylt av Herrens raseri, din Guds bebreidelser.
18(For fra min ungdom ble han oppfostret med meg som med en far, og jeg har veiledet henne fra min mors liv;)
16For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner med vann, fordi den som skulle trøste min sjel, er langt borte fra meg; mine barn er ødelagte, fordi fienden vant.
17Sion brer ut sine hender, det er ingen til å trøste henne; Herren har befalt at fiendene skal være rundt Jakob; Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
2Israels jomfru er falt; hun skal ikke reise seg igjen: hun er forlatt på sin jord; ingen er der til å reise henne opp.
21Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse? Jeg har mistet mine barn og er forlatt, en fange og hjemløs. Hvem har fostret opp disse? Se, jeg var alene; hvor har de vært?
22Så sier Herren Gud: Se, jeg vil løfte min hånd til folkene og reise min standard for folkene, og de skal bringe dine sønner i sine armer, og dine døtre skal bli båret på deres skuldre.
9Hvorfor roper du nå høyt? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått bort? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
10Vær i smerte og strev med å føde, Sions datter, som en fødende kvinne; for nå skal du gå ut av byen og bo på marken, og du skal gå helt til Babylon; der skal du bli befridd, der skal Herren gjenløse deg fra dine fienders hånd.
17Våkn opp, våkn opp, reis deg opp, Jerusalem, du som har drukket av Herrens hånd hans vredes kalk; du har drukket opp til bunnfallet og tømt skjelvens kalk.
9Hun som har født sju, svinner hen: Hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned enda det er dag: Hun er blitt skamfull og forvirret, og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
1Hvordan sitter byen ensom, hun som var full av folk! Hvordan har hun blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene, prinsessen blant provinsene, hvordan har hun blitt skattepliktig!
2Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes; blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste seg: alle vennene har sviktet henne, de har blitt hennes fiender.
3Juda er gått i fangenskap på grunn av undertrykkelse og stor trelldom; hun bor blant hedningene, finner ingen hvile; alle hennes forfølgere har nådd henne mellom trengslene.
4Zions veier sørger, for ingen kommer til de høytidelige festene; alle hennes porter er øde, hennes prester sukker, hennes jomfruer er i sorg, og hun er i bitterhet.
5Hennes motstandere er blitt de øverste, hennes fiender har fremgang; for Herren har straffet henne for mengden av hennes overtredelser; hennes barn er gått i fangenskap foran fienden.
7Jerusalem minnes i sin nød og sin elendighet alle sine herligheter som hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; fiendene så henne og spottet hennes sabbater.
8Jerusalem har grovt syndet, derfor er hun blitt uren; alle som æret henne forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet; ja, hun sukker og trekker seg tilbake.
9Hennes urenhet er i hennes skjørt, hun husker ikke sin siste ende; derfor har hun falt utrolig, hun har ingen til å trøste seg. Å Herre, se min nød, for fienden har overvunnet.
10Men hun ble ført i fangenskap, hun gikk i fangenskap; hennes små barn ble også slått i stykker på toppen av alle gatene, de kastet lodd om hennes ærverdige menn, og alle hennes store ble bundet i lenker.
16Hun er likegyldig mot ungene sine, som om de ikke var hennes: hennes anstrengelse er forgjeves uten frykt;
17fordi Gud har fratatt henne visdom, og han har ikke gitt henne forståelse.
13Det er ingen som fører din sak, så du kan bli helbredet; du har ingen legemidler.
14Men Sion sa: Herren har forlatt meg, min Herre har glemt meg.
15Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke har medfølelse med livsfrukten sin? Selv om de skulle glemme, vil jeg aldri glemme deg.
5For hvem vil ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil ta en omvei for å spørre hvordan det står til med deg?
12Deres mor skal bli dypt skamfull; hun som fødte dere, skal bli vanæret: se, den siste av nasjonene skal bli en ødemark, et tørt land og en ørken.
12Selv om de oppdrar barna sine, vil jeg gjøre dem barnløse, så det ikke blir noen igjen. Ja, ve dem når jeg forlater dem!
26Og hennes porter skal sørge og klage, og hun, øde og forlatt, skal sitte på bakken.
56Den følsomme og delikate kvinnen blant dere, som ikke ville sette fotsålene sine på bakken på grunn av sin delikate natur, skal misunne sin ektemann ved hennes side, sin sønn og sin datter,
57og sitt nyfødte barn som kommer fra mellom føttene hennes, og sine barn som hun føder; for hun skal spise dem i hemmelighet på grunn av mangel på alt i nøden og trengselen som din fiende vil påføre deg ved dine porter.
14Og ild er kommet ut fra en av hennes stenger, som har fortært hennes frukt, slik at hun ikke har noen sterk stav til et herskers septer. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.
5Ingen hadde medfølelse med deg og gjorde noe av dette for deg, hadde ikke barmhjertighet over deg, men du ble kastet ut på åpen mark, til forakt for din person, den dagen du ble født.
3For slik sier Herren om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, og om mødrene som føder dem, og om fedrene som avler dem i dette landet:
31For jeg har hørt en røst som av en fødende kvinne, nødens skrik som av den som bærer fram sitt første barn, røsten til Sions datter som klager over seg selv, som strekker ut hendene og sier: Ve meg nå! for min sjel er trett av drapsmennene.
3Lytt til meg, Jakobs hus, og hele Israels rest, dere som er båret av meg fra mors liv, som er båret fra mors skjød:
3Ellers vil jeg kle henne naken og stille henne som den dagen hun ble født, og gjøre henne som en ørken, og sette henne som et tørt land og drepe henne med tørst.
4Og jeg vil ikke ha barmhjertighet med hennes barn; for de er utroskapens barn.
43Hennes byer er en ødemark, et tørt land og en villmark, et land hvor ingen mann bor, og ingen menneskesønn passerer forbi.
22Du har kalt, som på en høytidsdag, til mine redsler rundt omkring, slik at på Herrens vredes dag ingen unnslapp og ingen unnkom: de som jeg pleide og oppdro, har min fiende fortært.
28For jeg så meg om, men det var ingen mann; blant dem var det ingen rådgiver som, når jeg spurte dem, kunne svare et ord.
15Så sier Herren: En stemme hørtes i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn og nekter å la seg trøste over sine barn, fordi de ikke er mer.
1Syng, du ufruktbare, du som ikke fødte barn; bryt ut i sang og rop høyt, du som ikke hadde fødselsveer: for de barnløse har flere barn enn hun som har mann, sier Herren.
15Rop mot henne rundt om: hun har gitt seg over: hennes grunnvoller er falt, hennes murer er revet ned: for det er HERRENS hevn: hevn dere på henne; som hun har gjort, gjør slik mot henne.
11Når grenene dens er visnet, skal de brytes av: kvinnene kommer og setter dem i brann, for det er et folk uten forståelse; derfor skal han som skapte dem ikke ha nåde med dem, og han som formet dem vil ikke vise dem gunst.
12De sier til sine mødre, Hvor er korn og vin? når de besvimte som sårede på gatene i byen, når deres sjel ble utøst i morens fang.
18Vi har vært med barn, vi har hatt smerter, vi har som om født vind; vi har ikke brakt noen frelse på jorden, og jordens innbyggere har ikke falt.
7Det er ingen som påkaller ditt navn, ingen som våkner for å gripe deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og gjort oss til intet på grunn av våre misgjerninger.
16Og folket som de profeterer for, skal kastes ut i Jerusalems gater på grunn av sult og sverd; og det vil ikke være noen som begraver dem, hverken dem, deres koner, sønner eller døtre: for jeg vil utøse deres ondskap over dem.