Jeremia 31:15
Så sier Herren: En stemme hørtes i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn og nekter å la seg trøste over sine barn, fordi de ikke er mer.
Så sier Herren: En stemme hørtes i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn og nekter å la seg trøste over sine barn, fordi de ikke er mer.
Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt: Rakel gråter over sine barn; hun vil ikke la seg trøste for sine barn, for de er ikke mer.
Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over barna sine; hun vil ikke la seg trøste for barna sine, for de er ikke mer.
Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn. Hun vil ikke la seg trøste for sine barn, for de er borte.
Så sier Herren: «Hold tilbake din røst fra gråt og øynene fra tårer, for din innsats skal belønnes, sier Herren, og de skal vende tilbake fra fiendens land.»
Så sier Herren: En røst ble hørt i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn, hun nekter å la seg trøste for sine barn, fordi de er borte.
Så sier Herren: En stemme ble hørt i Rama, klage og bitter gråt; Rahel gråtende etter sine barn nektet å la seg trøste, fordi de ikke var der.
Så sier Herren: En røst er hørt i Rama, klage og bitter gråt, Rakel gråter over sine barn; hun vil ikke la seg trøste, for de er borte.
Så sier Herren: En stemme høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn, hun vil ikke la seg trøste over sine barn, for de er borte.
Slik sier HERREN: I Ramah ble det hørt en stemme av klage og bitter gråt; Rakhel gråt for sine barn og nektet å få trøst fordi de ikke lenger var.
Så sier Herren: En stemme hørtes i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn og nekter å la seg trøste over sine barn, fordi de ikke er mer.
Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn; hun vil ikke la seg trøste, for de er ikke mer.
This is what the LORD says: A voice is heard in Ramah, lamentation and bitter weeping—Rachel weeping for her children, refusing to be comforted because they are no more.
Så sier Herren: En stemme høres i Rama, klagesang og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn og vil ikke la seg trøste, for de er ikke mer. Sela
Saa sagde Herren: Der er hørt en Røst i Rama, en Klage, en bitter Graad, Rachel græder over sine Børn; hun vægrer sig ved at trøstes over sine Børn, thi de ere ikke (mere til).
Thus saith the LORD; A voice was heard in Ramah, lamentation, and bitter weeping; Rahel weeping for her children refused to be comforted for her children, because they were not.
Så sier Herren: En stemme ble hørt i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråt for sine barn og nekter å la seg trøste for sine barn, fordi de ikke er mer.
Thus says the LORD; A voice was heard in Ramah, lamentation, and bitter weeping; Rachel weeping for her children refused to be comforted for her children, because they are no more.
Så sier Herren: En stemme høres i Rama, klage og bitter gråt, Rakel gråter for sine barn; hun nekter å bli trøstet for sine barn, fordi de ikke er mer.
Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn og lar seg ikke trøste, for de er ikke mer.
Så sier Herren: En stemme høres i Rama, klage og bitter gråt, Rakel gråter for sine barn; hun vil ikke la seg trøste for sine barn, for de er ikke lenger.
Så har Herren sagt: I Rama høres gråt, klaging og bitter sorg; Rakel gråter over sine barn; hun lar seg ikke trøste over tapet av dem.
Thus saith{H559} Jehovah:{H3068} A voice{H6963} is heard{H8085} in Ramah,{H7414} lamentation,{H5092} and bitter{H8563} weeping,{H1065} Rachel{H7354} weeping{H1058} for her children;{H1121} she refuseth{H3985} to be comforted{H5162} for her children,{H1121} because they are not.
Thus saith{H559}{(H8804)} the LORD{H3068}; A voice{H6963} was heard{H8085}{(H8738)} in Ramah{H7414}, lamentation{H5092}, and bitter{H8563} weeping{H1065}; Rahel{H7354} weeping{H1058}{(H8764)} for her children{H1121} refused{H3985}{(H8765)} to be comforted{H5162}{(H8736)} for her children{H1121}, because they were not.
Thus saieth the LORDE: The voyce of heuynes, wepynge and lamentacion came vp in to heauen: euen of Rachel mournynge for hir children, and wolde not be comforted, because they were awaye.
Thus saith the Lord, A voyce was heard on hie, a mourning and bitter weeping. Rahel weeping for her children, refused to be comforted for her children, because they were not.
Thus saith the Lorde, The voyce of heauinesse, weepyng, and lamentation was hearde on hye, euen of Rachel mournyng for her children, and woulde not be comforted because they were not.
Thus saith the LORD; A voice was heard in Ramah, lamentation, [and] bitter weeping; Rahel weeping for her children refused to be comforted for her children, because they [were] not.
Thus says Yahweh: A voice is heard in Ramah, lamentation, and bitter weeping, Rachel weeping for her children; she refuses to be comforted for her children, because they are no more.
Thus said Jehovah, A voice in Ramah is heard, wailing, weeping most bitter, Rachel is weeping for her sons, She hath refused to be comforted for her sons, because they are not.
Thus saith Jehovah: A voice is heard in Ramah, lamentation, and bitter weeping, Rachel weeping for her children; she refuseth to be comforted for her children, because they are not.
Thus saith Jehovah: A voice is heard in Ramah, lamentation, and bitter weeping, Rachel weeping for her children; she refuseth to be comforted for her children, because they are not.
So has the Lord said: In Ramah there is a sound of crying, weeping and bitter sorrow; Rachel weeping for her children; she will not be comforted for their loss.
Thus says Yahweh: A voice is heard in Ramah, lamentation, and bitter weeping, Rachel weeping for her children; she refuses to be comforted for her children, because they are no more.
The LORD says,“A sound is heard in Ramah, a sound of crying in bitter grief. It is the sound of Rachel weeping for her children and refusing to be comforted, because her children are gone.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Da ble det oppfylt som var sagt ved profeten Jeremia, som sa:
18 I Rama ble det hørt en røst, klage, gråt og høyt skrik, Rakel gråt over sine barn, og ville ikke la seg trøste, fordi de ikke er mer.
16 Så sier Herren: Hold din stemme fra gråt, og dine øyne fra tårer; for ditt arbeid skal bli lønnet, sier Herren; og de skal vende tilbake fra fiendens land.
17 Og det er håp i din fremtid, sier Herren, at dine barn skal vende tilbake til sitt eget land."
16 For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner med vann, fordi den som skulle trøste min sjel, er langt borte fra meg; mine barn er ødelagte, fordi fienden vant.
17 Sion brer ut sine hender, det er ingen til å trøste henne; Herren har befalt at fiendene skal være rundt Jakob; Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
16 Og folket som de profeterer for, skal kastes ut i Jerusalems gater på grunn av sult og sverd; og det vil ikke være noen som begraver dem, hverken dem, deres koner, sønner eller døtre: for jeg vil utøse deres ondskap over dem.
17 Derfor skal du si dette til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag, uten opphør: for jomfruen, mitt folks datter, er knust av et stort sår, et meget alvorlig slag.
18 Det er ingen til å lede henne blant alle sønnene hun har frembrakt; heller ingen som tar henne i hånden av alle sønnene hun har oppfostret.
19 To ting har kommet over deg; hvem skal synes synd på deg? Ødeleggelse og ødeleggelse, sult og sverd: ved hvem skal jeg trøste deg?
14 Og jeg vil mette prestenes sjeler med overflod, og mitt folk skal mettes av min godhet, sier Herren.
3 For slik sier Herren om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, og om mødrene som føder dem, og om fedrene som avler dem i dette landet:
31 For jeg har hørt en røst som av en fødende kvinne, nødens skrik som av den som bærer fram sitt første barn, røsten til Sions datter som klager over seg selv, som strekker ut hendene og sier: Ve meg nå! for min sjel er trett av drapsmennene.
5 For så sier Herren: Vi har hørt en røst av skjelving, av frykt, og ikke av fred.
4 Derfor sa jeg: Se bort fra meg, jeg vil gråte bittert; forsøk ikke å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter.
18 La dem skynde seg, og ta opp en klage for oss, så våre øyne kan strømme over med tårer, og våre øyelokk flomme over med vann.
19 For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt forvirret fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.
20 Men hør Herrens ord, dere kvinner, og la ørene ta imot hans ords budskap, og lær deres døtre klagesang, og hver sin nabo å jamre.
31 Derfor vil jeg skrike for Moab, og jeg vil rope for hele Moab. Mitt hjerte skal sørge for mennene i Kir-Heres.
12 Selv om de oppdrar barna sine, vil jeg gjøre dem barnløse, så det ikke blir noen igjen. Ja, ve dem når jeg forlater dem!
11 Mine øyne er tårefulle, mitt indre er opprørt, min lever er utøst på jorden, på grunn av ødeleggelsen av datteren av mitt folk; fordi barn og spedbarn besvimer på gatene i byen.
3 En gråtkvalt røst vil komme fra Horonaim, plundring og stor ødeleggelse.
4 Moab er ødelagt, hennes små har fått klageropene til å bli hørt.
5 For på oppgangen til Luhith skal gråten stige opp, for på nedgangen til Horonaim har fiendene hørt ødeleggelsens rop.
28 Men Jesus vendte seg til dem og sa: Jerusalems døtre, gråt ikke for meg, men gråt for dere selv og deres barn.
29 For se, dager kommer da de skal si: Lykkelige er de barnløse, de som aldri har født, og de bryster som aldri har ammet.
9 Hun som har født sju, svinner hen: Hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned enda det er dag: Hun er blitt skamfull og forvirret, og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
2 Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes; blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste seg: alle vennene har sviktet henne, de har blitt hennes fiender.
22 Da husket Gud Rachel, og Gud hørte henne og åpnet hennes livmor.
1 Da Rachel så at hun ikke fødte Jacob noen barn, ble hun misunnelig på sin søster og sa til Jacob: Gi meg barn, ellers dør jeg.
2 Da ble Jacob vred på Rachel og sa: Er jeg i Guds sted, han som har holdt barna tilbake fra deg?
36 Lyden av hyrdenes skrik og hylingen fra de ledere av flokken skal høres; for Herren har ødelagt deres beite.
19 Rakel døde og ble gravlagt på veien til Efrat, det er Betlehem.
5 For slik sier Herren: Gå ikke inn i sørgehuset, og gå heller ikke for å sørge eller klage over dem, for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, ja, kjærlighet og medlidenhet.
21 En røst ble hørt på høydene, gråt og bønner fra Israels barn; for de har ødelagt sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
16 Da de dro fra Betel, og det ennå var et stykke til Efrat, fødte Rakel, og hun hadde vanskelige veer.
14 Da svarte Rakel og Lea og sa til ham: 'Har vi fortsatt noen del eller arv i vår fars hus?'
4 Og jeg vil ikke ha barmhjertighet med hennes barn; for de er utroskapens barn.
13 Som en mor trøster sin sønn, slik vil jeg trøste dere. Og dere skal bli trøstet i Jerusalem.
13 «vil dere vente til de ble voksne? Vil dere holde dere tilbake fra å gifte dere? Nei, mine døtre, for det gjør meg svært ondt for deres skyld at Herrens hånd har vendt seg mot meg.»
16 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: Klagerop skal høres i alle gater; og de skal si i alle veier: Ve, ve! De skal kalle bonden til sorg, og de som er dyktige i klagesang til klage.
8 For ropet har gått rundt grensene av Moab; klagen deres til Eglaim og ropene til Beerelim.
11 Jakob kysset Rakel, brast i gråt og løftet stemmen.
20 Er Efraim min kjære sønn? Er han et gledens barn? For siden jeg talte mot ham, minnes jeg ham inderlig; derfor trekkes mine følelser mot ham. Jeg vil sannelig ha barmhjertighet med ham, sier Herren.
17 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil bringe over Juda og over alle innbyggerne i Jerusalem alt det onde jeg har uttalt mot dem, fordi jeg har talt til dem, men de har ikke hørt; og jeg har kalt på dem, men de har ikke svart.
21 Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse? Jeg har mistet mine barn og er forlatt, en fange og hjemløs. Hvem har fostret opp disse? Se, jeg var alene; hvor har de vært?
2 Juda sørger, og portene der visner; de er dekket av sorg til bakken, og Jerusalems klagerop har steget opp.
7 Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud; Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres sjeler, for å utslette mann og kvinne, barn og spebarn fra Juda, så ingen blir igjen?
14 Derfor skal en opprør oppstå blant ditt folk, og alle dine festninger skal bli plyndret, som når Shalman plyndret Beth-Arbel på kampdagen: moren ble knust i stykker over sine barn.