Esekiel 19:14
Og ild er kommet ut fra en av hennes stenger, som har fortært hennes frukt, slik at hun ikke har noen sterk stav til et herskers septer. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.
Og ild er kommet ut fra en av hennes stenger, som har fortært hennes frukt, slik at hun ikke har noen sterk stav til et herskers septer. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.
Og ild gikk ut fra et av hennes skudd og fortærte frukten hennes, så hun ikke lenger har noen sterk stav som kan være et septer å herske med. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.
Ild gikk ut fra en av dens grener og fortærte frukten. Det finnes ikke i den en sterk stav, et septer å herske med. Dette er en klagesang, og den er blitt til en klagesang.
Ild gikk ut fra en av hennes staver og fortærte frukten hennes. Nå er det ikke i henne noen sterk stav, et septer til å herske. Dette er en klagesang, og den er blitt til en klagesang.
En ild brøt ut fra dens greiner og fortærte dens frukt. Nå er det ingen sterk gren igjen, ingen ledersstav. Dette er en klage, og den har blitt en uforanderlig klage.
Og ild gikk ut fra en gren av hennes greiner, som fortærte frukten hennes, så hun ikke har noen sterk grein til å være en septer til å herske. Dette er en klagesang, og den skal være til en klagesang.
Og ild kom fra en av greinene hennes, som fortærte frukten hennes, så hun ikke har noen sterk stang som septer til å herske. Dette er en sørgesang, og skal være til sørgesang.
Og ild er kommet ut fra en av grenene, som har fortært frukten, så det er ingen sterk gren igjen til herskerstav; dette er en klagesang og skal være til en klagesang.
En ild gikk ut fra en av dens grener og fortærte dens frukt, så det ikke er en sterk gren igjen, en stav for herskere. Dette er en klagesang og den har blitt til en klagesang.
Ilden har brent gjennom en av stengene i hennes grener, som hadde fortært hennes frukt, slik at hun ikke har en sterk stang å være et herskerscepter med. Dette er en sørgesang og skal forbli en sørgesang.
Og ild er kommet ut fra en av hennes stenger, som har fortært hennes frukt, slik at hun ikke har noen sterk stav til et herskers septer. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.
Ild gikk ut fra en av dens sterke grener, fortærte dens frukt. Det var ingen sterk stav igjen, ingen stav til å herske. Dette er en klagesang, og den er blitt en klagesang.
Fire went out from its branch, consuming its fruit. There was no strong rod left in it, no scepter fit to rule. This is a lamentation, and it has become a lamentation.
Ild gikk ut fra en av dens grener og fortærte dens frukt, så den ikke hadde noen sterk gren igjen, ingen herskers stav. Dette er en klagesang, som skal være en klagesang.
Og der er en Ild udgangen af en Kjep, (af de stærke) Qviste derpaa, som fortærede dets Frugt, at der er ikke en stærk Kjep (mere) paa det til et Spiir til at herske; det er et Klagemaal og skal være til et Klagemaal.
And fire is gone out of a rod of her branches, which hath devoured her fruit, so that she hath no strong rod to be a sceptre to rule. This is a lamentation, and shall be for a lamentation.
Og en ild er gått ut fra en av hennes stenger, som har fortært hennes frukt, slik at hun ikke har noen sterk stang til å være et septer for å herske. Dette er en klagesang, og den skal brukes til klagesang.
And fire has gone out from a rod of her branches, which has devoured her fruit, so that she has no strong rod to be a scepter to rule. This is a lamentation, and shall be for a lamentation.
Illen har gått ut av stengene på dens grener, den har fortært dens frukt, slik at ingen sterk stang er igjen til å bli et spir for å herske. Dette er en klagesang, og skal være en klagesang.
Og ild går ut fra en av dens greiner, dens frukt er fortært, og den har ingen sterk grein—ikke et septer til å herske, dette er en klagesang, og det er en klagesang!
Og ild har gått ut fra stengene av dens grener; den har fortært dens frukt, slik at den ikke har noen sterke stenger igjen til en herskerstav. Dette er en klagesang, og det skal være en klagesang.
Og ild har gått ut fra hennes stang, forårsaker ødeleggelsen av hennes greiner, slik at det ikke er noen sterk stang i henne til å være herskerens myndighetsstav. Dette er en klagesang, og det var for en klagesang.
And fire is gone out of the rods of its branches, it hath devoured its fruit, so that there is in it no strong rod to be a sceptre to rule. This is a lamentation, and shall be for a lamentation.
And fire is gone out of a rod of her branches, which hath devoured her fruit, so that she hath no strong rod to be a sceptre to rule. This is a lamentation, and shall be for a lamentation.
And there is a fyre gone out of hir stalkes, which hath bret vp hir braunches and hir frute: so that she hath no mo stronge stalkes, to be staues for officers. This is a piteous and miserable thinge.
And fire is gone out of a rod of her branches, which hath deuoured her fruite, so that she hath no strong rod to be a scepter to rule: this is a lamentation and shalbe for a lamentation.
And there is a fire gone out of the rodde of her brauches, it hath deuoured her fruite, so that she hath no strong rodde for a scepter to rule: This is a lamentation, and shalbe for a lamentation.
And fire is gone out of a rod of her branches, [which] hath devoured her fruit, so that she hath no strong rod [to be] a sceptre to rule. This [is] a lamentation, and shall be for a lamentation.
Fire is gone out of the rods of its branches, it has devoured its fruit, so that there is in it no strong rod to be a scepter to rule. This is a lamentation, and shall be for a lamentation.
And go forth doth fire from a rod of its boughs, Its fruit it hath devoured, And it hath no rod of strength -- a sceptre to rule, Lamentation it `is' -- and it is for a lamentation!'
And fire is gone out of the rods of its branches, it hath devoured its fruit, so that there is in it no strong rod to be a sceptre to rule. This is a lamentation, and shall be for a lamentation.
And fire is gone out of the rods of its branches, it hath devoured its fruit, so that there is in it no strong rod to be a sceptre to rule. This is a lamentation, and shall be for a lamentation.
And fire has gone out from her rod, causing the destruction of her branches, so that there is no strong rod in her to be the ruler's rod of authority. This is a song of grief, and it was for a song of grief.
Fire is gone out of the rods of its branches, it has devoured its fruit, so that there is in it no strong rod to be a scepter to rule. This is a lamentation, and shall be for a lamentation.
A fire has gone out from its branch; it has consumed its shoot and its fruit. No strong branch was left in it, nor a scepter to rule.’ This is a lament song, and has become a lament song.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Hun hadde sterke stenger til septer for dem som hersket, og hennes høyde ble hevet blant tette grener, og hun viste seg høy blant mange grener.
12Men hun ble rykket opp i sinne, hun ble kastet til jorden, og østvinden tørket opp hennes frukt: hennes sterke stenger ble brutt og visnet; ilden fortærte dem.
13Nå er hun plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land.
10Likevel skal den befestede byen bli øde, og boligene forlatte, og etterlatt som en ørken: der skal kalven beite, og der skal den ligge ned, og konsumere dens grener.
11Når grenene dens er visnet, skal de brytes av: kvinnene kommer og setter dem i brann, for det er et folk uten forståelse; derfor skal han som skapte dem ikke ha nåde med dem, og han som formet dem vil ikke vise dem gunst.
7De har ødelagt min vinranke og flådd mitt fikentre; de har fullstendig strippet det og kastet det bort; grenene står hvite.
8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie for mannen fra hennes ungdom.
12Og fremmede, de fryktelige blant nasjonene, har hogget ham ned, og har etterlatt ham: på fjellene og i alle dalene har hans greiner falt, og hans grener er ødelagte ved alle elver i landet; og alle folkene på jorden har forlatt hans skygge, og har forlatt ham.
11Den strakte sine grener mot havet og sine skudd mot elven.
12Hvorfor har du da revet ned dens gjerder, så alle som går forbi, kan plukke av den?
5Se, da det var helt, var det ikke brukelig til noe arbeid. Hvor mye mindre skal det da brukes til noe arbeid når ilden har fortært det, og det er brent opp?
6Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
9Jorden sørger og visner bort; Libanon skammer seg og er hugget ned. Saron er som en ørken, og Basan og Karmel mister sin frukt.
12Vinranken er tørket ut, og fikentreet visner; granatepletreet, palmetreet og epletreet, ja, alle trærne på marken, er visnet: for gleden er tørrlagt blant menneskene.
9På den dagen skal hans sterke byer være som en forlatt grein, og en øverste grein, som de forlot på grunn av Israels barn: og det skal bli ødeleggelse.
16Røttene hans skal tørke opp nedenfor, og ovenfor skal hans grener bli kuttet av.
16Herren kalte ditt navn, et grønt oliventre, skjønt og med vakre frukter; med lyden av et stort bråk har han tent ild på det, og dets greiner er brutt av.
1Åpne dine porter, Libanon, slik at ilden kan fortære dine sedertrær.
2Klag, du sypress; for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt: klag, dere eiker fra Basan; for skogen av det ypperste er falt.
18For ondskapen brenner som en ild; den vil fortære brier og torner, og sette brann på skogens tette kratt, og de skal stige opp som røyksøyler.
19Å, Herre, til deg roper jeg: For ilden har ødelagt markenes beitemarker, og flammen har brent opp alle trærne på marken.
18Den skal fortære hans prakts skog og fruktbare mark, både sjel og kropp, og de skal være som når en faneholder besvimer.
5Før innhøstningen, når knoppen er fullkommen og den sure druen modnes i blomsten, vil han både skjære av kvistene med beskjæringskniver og ta vekk og kutte ned grenene.
9Si: Så sier Herren Gud; Skal det lykkes? Skal han ikke rive opp røttene derav, og kutte av frukten derav, så det visner? Det skal visne alle løvbladene på våren, selv uten stor makt eller mange mennesker til å plukke det opp med røttene.
12Jeg vil ødelegge hennes vinranker og fikentrær, om hvilke hun sa, Dette er min lønn som mine elskere har gitt meg: og jeg vil gjøre dem til en skog, og markens dyr skal ete dem.
16Den er brent opp av ild, hugget ned; de omkommer under din bebreidelse.
14Men jeg vil straffe dere etter fruktene av deres gjerninger, sier Herren. Jeg vil tenne en ild i skogen deres, og den skal fortære alt rundt den.
8For Heshbons marker ligger uttørket, og Sibmas vinstokk: hedningenes herrer har brutt ned de fremste plantene deres, de har nådd helt til Jaser, de vandret gjennom ødemarken: grenene hennes strekker seg ut, de har gått over havet.
9Derfor vil jeg sørge med gråten fra Jaser over Sibmas vinstokk: jeg vil vanne deg med mine tårer, o Heshbon og Elealeh: for ropene for dine sommerfrukter og for høsten din har falt.
13Jeg vil visselig fortære dem, sier Herren. Det skal ikke være druer på vinrankene, ingen fikener på fikentreet, og bladet skal visne. Og de tingene jeg har gitt dem, skal forsvinne fra dem.
26Og hennes porter skal sørge og klage, og hun, øde og forlatt, skal sitte på bakken.
17Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ikke er frukt på vinrankene; arbeidet med oliventreet mislykkes, og markene gir ingen mat; flokken blir borte fra innhegningen, og det er ingen buskap i fjøsene:
30For dere skal bli som en eik med visnende blad, og som en hage uten vann.
7Og jeg vil forberede ødeleggere mot deg, hver med sine våpen; de skal felle dine utsøkte sedrer og kaste dem på ilden.
19To ting har kommet over deg; hvem skal synes synd på deg? Ødeleggelse og ødeleggelse, sult og sverd: ved hvem skal jeg trøste deg?
11Vold har reist seg til en stav av ondskap: ingen av dem skal bli igjen, heller ikke deres mengde, heller ikke noen av deres: det skal heller ikke være noen klage for dem.
10For fjellene vil jeg gripe til gråt og klage, og for beitemarkene i ørkenen en jamring, fordi de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; verken kan folk høre lyden av buskapen; både himmelens fugler og dyrene har flyktet, de er borte.
12De skal klage over brystene, over de behagelige markene, over den fruktbare vinen.
14Han ropte høyt og sa: Hogd ned treet, og kapp av det grenene, rist av det bladene og spre frukten. La dyrene flykte unna fra under det, og fuglene fra dets greiner.
24Derfor, som ilden fortærer halmen, og flammen forbruker agnene, så skal deres rot være som råte, og deres blomst skal spres som støv, for de har forkastet Herrens, hærskarenes Guds lov, og foraktet Israels Hellige ord.
17Frøene er tørket opp under sine klumper, lagerhusene er øde, låvene er revet ned; for kornet er visnet.
17Alle dere som er omkring ham, klag over ham; og alle dere som kjenner hans navn, si: Hvordan er den sterke staven brutt, og den vakre kjeppen!
14For at ingen av alle trærne ved vannet skal opphøye seg i høyde, eller skyte sin topp blant de tette grenene, eller deres trær stå oppreist i sin høyde, alle som drikker vann: for de er alle overgitt til døden, til jordens nedre deler, midt blant menneskebarna, sammen med dem som går ned i graven.
6Jeg vil gjøre den til en ødemark: Den skal ikke beskjæres eller graves, men tornebusker og tistler skal vokse der. Jeg vil også befale skyene å ikke la regnet falle over den.
9Hennes porter har sunket ned i jorden; han har ødelagt og brutt hennes slåer: hennes konge og fyrster er blant folkeslagene: loven er ikke mer; også hennes profeter finner ingen visjoner fra Herren.
6Sverdet skal være over hans byer, og det skal ødelegge hans grener og fortære dem på grunn av deres planer.
12Folkene skal være som kalkbrann, som avskårne torner skal de brennes i ilden.
9Hun som har født sju, svinner hen: Hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned enda det er dag: Hun er blitt skamfull og forvirret, og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
17Og i alle vinmarker skal det være klagerop, for jeg vil gå gjennom blant dere, sier Herren.
1Det skal skyte fram en kvist fra Isais stubb, og en gren skal vokse ut fra hans røtter.