Jesaja 54:4
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; verken skal du bli forvirret, for du skal ikke bli gjort til skamme: for du skal glemme din ungdoms skam og ikke lenger huske vanæren som enke.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; verken skal du bli forvirret, for du skal ikke bli gjort til skamme: for du skal glemme din ungdoms skam og ikke lenger huske vanæren som enke.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; vær ikke motløs, for du skal ikke bli vanæret. For du skal glemme din ungdoms skam og ikke lenger huske din enkestands vanære.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme. Vær ikke motløs, for du skal ikke bli vanæret. Skammen fra din ungdom skal du glemme, og din enkestands vanære skal du ikke minnes mer.
Vær ikke redd, du skal ikke bli til skamme; kvi deg ikke, for du blir ikke gjort til skamme. Skammen fra din ungdom skal du glemme, og vanæren ved din enkestand skal du ikke mer huske.
Frykt ikke, for du skal ikke bli skammet. Skam deg ikke, for du skal ikke bli ydmyket. Du skal glemme skammen fra ungdommen din og ikke mer huske skammet fra din fortid.
Frykt ikke; for du skal ikke bli skamfull: heller ikke skal du bli ydmyket; for du skal ikke leve i skam: for du skal glemme din ungdoms skam, og ikke mer minnes den skam din enketid påførte deg.
Frykt ikke; for du skal ikke bli til skam; verken bli forlegen, for du skal ikke skamme deg: for du skal glemme skammen fra din ungdom, og ikke lenger huske vanæren fra ditt enkeskap.
Vær ikke redd, for du skal ikke bli til skamme. Vær ikke beskjemmet, for du skal ikke bli ydmyket. Du skal glemme skammen fra ungdommen og ikke mer huske din enkehets vanære.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; vær ikke ydmyket, for du skal ikke bli vanæret. Du skal glemme din ungdoms skam og ikke lenger minnes ditt enkeskaps skam.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; la deg ikke ydmykes, for du skal ikke bli satt til skamme. Du skal glemme ungdommens skam og aldri mer huske vanæren fra din enkemors tid.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; verken skal du bli forvirret, for du skal ikke bli gjort til skamme: for du skal glemme din ungdoms skam og ikke lenger huske vanæren som enke.
Vær ikke redd, for du skal ikke bli til skamme; la deg ikke ydmyke, for du skal ikke bli vanæret. For du skal glemme din ungdoms skam og ikke lenger huske skammen for din enketilstand.
Do not be afraid, for you will not be put to shame; do not be humiliated, for you will not be disgraced. Instead, you will forget the shame of your youth, and you will no longer remember the reproach of your widowhood.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme, og vær ikke skamfull, for du skal ikke bli ydmyket. Du skal glemme din ungdoms skam og ikke mer huske din enkeskapstid.
Frygt ikke, thi du skal ikke beskjæmmes, og vær ikke skamfuld, thi du skal ikke blive tilskamme; men du skal glemme din Jomfrudoms Skam, og ikke ydermere ihukomme din Enkestands Forsmædelse.
Fear not; for thou shalt not be ashamed: neither be thou confounded; for thou shalt not be put to shame: for thou shalt forget the shame of thy youth, and shalt not remember the reproach of thy widowhood any more.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; vær ikke forvirret, for du skal ikke bli ydmyket; du skal glemme skammen fra din ungdom, og ikke lenger huske vanæren over ditt enkeskap.
Fear not; for you shall not be ashamed: neither be you confounded; for you shall not be put to shame: for you shall forget the shame of your youth, and shall not remember the reproach of your widowhood anymore.
Frykt ikke; for du skal ikke bli til skamme: vær ikke forvirret; for du skal ikke bli vanæret: for du skal glemme din ungdoms skam; og din enkes forakt skal du ikke lenger minnes.
Og øde byer skal de gjøre bebodd. Frykt ikke, for du skal ikke skamme deg, og rødme ikke, for du skal ikke bli til skamme. Din ungdoms skam skal du glemme, og din enkes sorg skal du ikke lenger huske.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; vær ikke forvirret, for du skal ikke bli vanæret. For du skal glemme skammen fra din ungdom og ikke mer minnes vanæren fra ditt enkestand.
Frykt ikke; for du vil ikke bli gjort til skamme eller være uten håp: du skal ikke bli ydmyket, for skammen fra din fortid vil gå ut av minnet ditt, og du vil ikke lenger huske sorgene fra dine enkeår.
Fear{H3372} not; for thou shalt not be ashamed:{H954} neither be thou confounded;{H3637} for thou shalt not be put to shame:{H2659} for thou shalt forget{H7911} the shame{H1322} of thy youth;{H5934} and the reproach{H2781} of thy widowhood{H491} shalt thou remember{H2142} no more.
Fear{H3372}{(H8799)} not; for thou shalt not be ashamed{H954}{(H8799)}: neither be thou confounded{H3637}{(H8735)}; for thou shalt not be put to shame{H2659}{(H8686)}: for thou shalt forget{H7911}{(H8799)} the shame{H1322} of thy youth{H5934}, and shalt not remember{H2142}{(H8799)} the reproach{H2781} of thy widowhood{H491} any more.
Feare not, for thou shalt not be confouded: Be not ashamed, for thou shalt not come to confucion. Yee thou shalt forget the shame off thy youth, and shalt not remembre the dishonoure of thy wedowheade.
Feare not: for thou shalt not be ashamed, neither shalt thou be confounded: for thou shalt not bee put to shame: yea, thou shalt forget the shame of thy youth, and shalt not remember the reproch of thy widdowhoode any more.
Feare not, for thou shalt not be confounded: be not ashamed, for thou shalt not come to confusion: Yea thou shalt forget the shame of thy youth, and shalt not remember the dishonour of thy widowhead.
Fear not; for thou shalt not be ashamed: neither be thou confounded; for thou shalt not be put to shame: for thou shalt forget the shame of thy youth, and shalt not remember the reproach of thy widowhood any more.
Don't be afraid; for you shall not be ashamed: neither be confounded; for you shall not be disappointed: for you shall forget the shame of your youth; and the reproach of your widowhood shall you remember no more.
And desolate cities they cause to be inhabited. Fear not, for thou art not ashamed, Nor blush, for thou art not confounded, For the shame of thy youth thou forgettest, And the reproach of thy widowhood Thou dost not remember any more.
Fear not; for thou shalt not be ashamed: neither be thou confounded; for thou shalt not be put to shame: for thou shalt forget the shame of thy youth; and the reproach of thy widowhood shalt thou remember no more.
Fear not; for thou shalt not be ashamed: neither be thou confounded; for thou shalt not be put to shame: for thou shalt forget the shame of thy youth; and the reproach of thy widowhood shalt thou remember no more.
Have no fear; for you will not be shamed or without hope: you will not be put to shame, for the shame of your earlier days will go out of your memory, and you will no longer keep in mind the sorrows of your widowed years.
"Don't be afraid; for you shall not be ashamed: neither be confounded; for you shall not be disappointed: for you shall forget the shame of your youth; and the reproach of your widowhood you shall remember no more.
Don’t be afraid, for you will not be put to shame! Don’t be intimidated, for you will not be humiliated! You will forget about the shame you experienced in your youth; you will no longer remember the disgrace of your abandonment.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 For din Skaper er din ektefelle; hærskarenes Herre er hans navn; og din gjenløser er Israels Hellige; han skal kalles hele jordens Gud.
6 For Herren har kalt deg som en forlatt kvinne, bedrøvet i ånden, og som en hustru fra ungdommen, da du ble avvist, sier din Gud.
7 For et lite øyeblikk har jeg forlatt deg; men med stor miskunnhet vil jeg samle deg.
8 I litt vrede skjulte jeg mitt ansikt for deg et øyeblikk; men med evig godhet vil jeg ha barmhjertighet med deg, sier Herren, din gjenløser.
9 For dette er som Noahs vann for meg: for som jeg har sverget at Noahs vann ikke mer skal oversvømme jorden, så har jeg sverget at jeg ikke skal bli vred på deg, ei heller skjelle på deg.
10 For fjellene kan vike, og haugene kan bli fjernet; men min godhet skal ikke vike fra deg, ei heller skal min fredspakt bli fjernet, sier Herren som har barmhjertighet med deg.
3 Du skal også være en herlighetskrone i Herrens hånd, og en kongelig krans i din Guds hånd.
4 Du skal ikke mer kalles Forlatt, og ditt land skal ikke mer kalles Øde. Men du skal kalles Min glede er i henne, og ditt land Den gifte, for Herren har sin glede i deg, og ditt land skal ha en ektemann.
5 For som en ung mann gifter seg med en jomfru, slik skal dine sønner gifte seg med deg. Og som en brudgom gleder seg over bruden, slik skal din Gud glede seg over deg.
54 For at du kan bære din egen skam, og bli vanæret i alt du har gjort, i at du er en trøst for dem.
1 Syng, du ufruktbare, du som ikke fødte barn; bryt ut i sang og rop høyt, du som ikke hadde fødselsveer: for de barnløse har flere barn enn hun som har mann, sier Herren.
2 Gjør stedet for ditt telt større, og la dem strekke ut gardinene rundt dine bosteder: spar ikke, forleng dine snorer og styrk dine plugger;
3 For du skal spre deg til høyre og til venstre; og dine etterkommere skal arve hedningene og gjøre de øde byene beboelige.
14 I rettferdighet skal du være grunnfestet: du skal være langt fra undertrykkelse, for du skal ikke frykte, og langt fra terror, for den skal ikke komme nær deg.
60 Likevel vil jeg huske min pakt med deg i dine ungdoms dager, og jeg vil opprette en evig pakt med deg.
61 Da skal du huske dine veier og skamme deg, når du skal motta dine søstre, dine eldre og dine yngre: Jeg vil gi dem til deg for døtre, men ikke ved din pakt.
14 Men Sion sa: Herren har forlatt meg, min Herre har glemt meg.
15 Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke har medfølelse med livsfrukten sin? Selv om de skulle glemme, vil jeg aldri glemme deg.
11 På den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger der du har syndet mot meg, for da vil jeg ta bort fra din midte dem som gleder seg over din stolthet, og du skal ikke mer opphøye deg på mitt hellige fjell.
15 Fordi du har vært forlatt og hatet, så ingen gikk gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, en glede for mange generasjoner.
40 Og jeg vil legge en evig vanære over dere og en varig skam som ikke skal bli glemt.
17 Men Israel skal bli frelst i Herren med en evig frelse; dere skal ikke bli til skamme eller forvirret i all evighet.
12 Deres mor skal bli dypt skamfull; hun som fødte dere, skal bli vanæret: se, den siste av nasjonene skal bli en ødemark, et tørt land og en ørken.
15 Jeg vil heller ikke la dere høre folkeslagenes skam mer, heller ikke skal dere bære folkets hån mer, eller få dine nasjoner til å falle, sier Herren Gud.
3 Din nakenhet skal avdekkes, ja, din skam skal vises: Jeg vil ta hevn, og jeg vil ikke møte deg som en mann.
63 For at du skal huske, og bli ydmyket, og aldri mer åpne munnen din på grunn av din skam, når jeg er blitt blidgjort for alt det du har gjort, sier Herren Gud.
22 Hvor lenge vil du flakke omkring, du falne datter? For Herren har skapt en ny ting på jorden: En kvinne skal omgi en mann.
7 For deres skam skal dere få dobbelt; og for forvirringen skal de glede seg over sin del: derfor skal de i sitt land eie det doble: evig glede skal være deres.
26 Derfor vil jeg dra ditt skjørt opp over ditt ansikt, så din skam kommer til syne.
15 For da skal du løfte ditt ansikt uten flekk, ja, du skal stå støtt og ikke frykte.
16 For du skal glemme din elendighet, du skal huske det som vann som renner bort.
10 Frykt ikke, for jeg er med deg; bli ikke forferdet, for jeg er din Gud. Jeg vil styrke deg, ja, jeg vil hjelpe deg, ja, jeg vil oppholde deg med min rettferds høyre hånd.
11 Se, alle som er sinte på deg skal bli til skamme og forvirring; de skal bli som ingenting, og de som strides med deg skal gå til grunne.
4 Igjen vil jeg bygge deg, og du skal bli bygd, du Israels jomfru: Du skal igjen pyntes med dine tamburiner og gå ut i dem som danser av glede.
43 Fordi du ikke har husket din ungdoms dager, men har gjort meg harm med alle disse tingene; se, derfor vil jeg også gjengjelde din ferd på ditt eget hode, sier Herren Gud: og du skal ikke utføre denne skamløshet blant alle dine avskyeligheter.
20 Din sol skal ikke lenger gå ned, og din måne skal ikke forsvinne; for Herren skal være ditt evige lys, og dine sorgens dager skal være slutt.
22 Derfor sier Herren, som forløste Abraham, om Jakobs hus: Jakob skal ikke lenger skamme seg, heller ikke skal hans ansikt bli blekt.
3 Ja, la ingen som venter på deg bli til skamme; la de bli skamfulle som svikter uten grunn.
11 La dine farløse barn bli igjen, jeg vil bevare dem i live; og la dine enker stole på meg.
1 Den dagen skal sju kvinner gripe tak i én mann og si: Vi skal spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær. Bare la oss få bære ditt navn, så vi kan bli kvitt vår vanære.
14 Frykt ikke, du Jakob, en skrøpelig ormekryp, og dere Israeliter; jeg vil hjelpe deg, sier Herren, din forløser, Israels Hellige.
5 Frykt ikke, for jeg er med deg. Jeg vil bringe dine etterkommere fra øst, og samle deg fra vest.
27 Og dere skal vite at jeg er midt i Israel, og at jeg er Herren deres Gud, og ingen annen: og mitt folk skal aldri bli til skamme.
17 Dine barn skynde seg tilbake; dine ødeleggere og de som la deg øde, skal dra bort fra deg.
18 Løft dine øyne og se rundt omkring: Alle samler seg og kommer til deg. Så sant jeg lever, sier Herren, skal du kle deg med dem alle som med et smykke, og binde dem om deg som en brud.
17 som forlater sin ungdoms venn og glemmer sin Guds pakt.
21 Husk dette, Jakob og Israel, for du er min tjener, jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, jeg vil ikke glemme deg.
35 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak din rygg, så bær også din skjendighet og dine horer.
13 Og glemmer Herren din skaper, som har utstrakt himlene og lagt jordens grunnvoller; og har fryktet stadig hver dag på grunn av undertrykkerens raseri, som om han var klar til å ødelegge? Og hvor er undertrykkerens raseri?
58 Du har båret på din skamløshet og dine avskyeligheter, sier Herren.