Jeremia 26:24

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Likevel var Ahikams, sønn av Sjafan, hånd med Jeremia, slik at de ikke gav ham til folket for å ta livet av ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 18:4 : 4 For mens Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og skjulte dem, femti i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.)
  • 2 Kong 22:12-14 : 12 Kongen ga ordre til Hilkia, presten, Ahikam, sønnen til Shafan, Akbor, sønnen til Mikaia, Shafan, skriveren, og Asaja, kongens tjener, og sa: 13 Gå og rådspør Herren for meg, for folket og for hele Juda, om innholdet i denne boken som er funnet. For Herrens vrede er stor mot oss, fordi våre fedre ikke har hørt på ordene i denne boken, for å gjøre alt som er skrevet angående oss. 14 Hilkia, presten, Ahikam, Akbor, Shafan og Asaja gikk til profetinnen Huldah, kona til Shallum, sønnen til Tikva, sønnen til Harhas, garderobeforvalteren. Hun bodde i Jerusalem i den nye bydelen. Og de snakket med henne.
  • Jer 39:14 : 14 De sendte og hentet Jeremia ut av fengselsgården, og overlot ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, for at han skulle føre ham hjem. Så bodde han blant folket.
  • Jer 40:5-7 : 5 Mens han ennå ikke hadde dratt tilbake, sa han: Gå også tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som kongen av Babylon har satt til guvernør over byene i Juda, og bo hos ham blant folket. Eller gå hvor det synes passende for deg å dra. Så ga høvdingen for livvakten ham mat og en gave, og lot ham gå. 6 Da gikk Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, til Mispa, og bodde hos ham blant folket som var igjen i landet. 7 Da alle lederne av styrkene som var ute i markene, både de og deres menn, hørte at kongen av Babylon hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, som guvernør i landet, og hadde overlatt til ham menn, kvinner og barn, og de fattige i landet, de som ikke ble bortført til Babylon,
  • Jer 1:18-19 : 18 Se, i dag har jeg gjort deg til en befestet by, en jernstøtte og bronsevegger mot hele landet, mot Judas konger, mot fyrstene, prestene og folket i landet. 19 De skal kjempe mot deg, men de skal ikke vinne over deg, for jeg er med deg, sier Herren, for å redde deg.
  • Jer 15:15-21 : 15 Å Herre, du vet: husk meg og besøk meg, og hevn meg på mine forfølgere; ta meg ikke bort i din langmodighet: vit at for din skyld har jeg tålt spott. 16 Dine ord ble funnet, og jeg åt dem; og dine ord var for meg en glede og en fryd i mitt hjerte; for jeg er kalt ved ditt navn, Herre Gud, hærskarenes Gud. 17 Jeg satt ikke i de spottes råd, heller ikke frydet jeg meg; jeg satt alene på grunn av din hånd: for du har fylt meg med harme. 18 Hvorfor er min smerte vedvarende, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du være for meg som en svikaktig kilde, som vann som svikter? 19 Derfor sier Herren: Hvis du vender tilbake, vil jeg få deg til å stå foran meg igjen: og hvis du skiller det dyrebare fra det verdiløse, skal du bli som min munn: la dem vende seg til deg, men ikke du til dem. 20 Og jeg vil gjøre deg til en befestet bronsevegg for dette folket: de skal kjempe mot deg, men de skal ikke vinne over deg; for jeg er med deg for å frelse deg og utfri deg, sier Herren. 21 Og jeg vil utfri deg fra de onde, og jeg vil forløse deg fra de grusommes hånd.
  • Apg 23:10 : 10 Da det oppsto stor strid, fryktet kommandanten for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han befalte derfor soldatene å gå ned, ta ham med makt fra dem og føre ham inn i borgen.
  • Apg 23:20-35 : 20 Han svarte: Jødene har enige om å be deg om å bringe Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville spørre ham nærmere ut. 21 Men ikke gi etter for dem, for mer enn førti menn ligger på lur for ham, og har satt seg under ed at de verken vil spise eller drikke før de har drept ham. Nå er de klare og venter på løfte fra deg. 22 Kommandanten lot den unge mannen gå og befalte ham: Si ikke til noen at du har meddelt dette til meg. 23 Han kalte til seg to centurioner og sa: Gjør klar to hundre soldater til å dra til Caesarea, samt sytti ryttere og to hundre spydmenn, ved den tredje timen på natten. 24 Gi dem ridedyr til Paulus, så de kan føre ham trygt til guvernør Felix. 25 Han skrev et brev som lød slik: 26 Claudius Lysias hilser den høyt ærede guvernør Felix. 27 Denne mannen ble grepet av jødene og skulle ha blitt drept av dem; så kom jeg med soldater og reddet ham, da jeg forsto at han var romer. 28 Da jeg ønsket å vite årsaken til at de anklaget ham, førte jeg ham til deres råd. 29 Der fant jeg ut at han ble anklaget for spørsmål om deres lov, men at det ikke var noen anklage mot ham som fortjente død eller fengsel. 30 Da det ble fortalt meg at jødene la planer mot mannen, sendte jeg ham straks til deg, og befalte også at hans anklagere skulle si hva de hadde mot ham for deg. Farvel. 31 Så tok soldatene Paulus som det ble befalt dem, og førte ham om natten til Antipatris. 32 Neste dag lot de rytterne dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til borgen. 33 Da de kom til Caesarea og ga brevet til guvernøren, førte de også Paulus for ham. 34 Da guvernøren hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han kom fra, og da han forsto at det var Cilicia, 35 sa han: Jeg vil høre din sak når dine anklagere også er kommet. Og han befalte at han skulle bli holdt i Herodes' forhørshall.
  • Apg 25:3-4 : 3 De ønsket en tjeneste mot ham, nemlig at han skulle hente Paulus til Jerusalem, for de planla å drepe ham underveis. 4 Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Caesarea, og at han selv snart skulle dra dit.
  • Apg 27:43 : 43 Men offiseren, som ville redde Paulus, hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme skulle kaste seg i sjøen først og komme seg til land.
  • Åp 12:16 : 16 Men jorden hjalp kvinnen, og jorden åpnet sin munn og svelget elven som dragen spydde ut av sin munn.
  • 2 Kong 25:22 : 22 Folket som ble igjen i Juda-landet, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde latt være igjen, over dem satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som hersker.
  • 2 Krøn 34:20 : 20 Kongen befalte Hilkia, Akikam, Sjafans sønn, Abdon, Mikas sønn, Sjafan, skriveren, og Asaia, en tjenestemann til kongen, og sa:
  • Jes 37:32-33 : 32 «For fra Jerusalem skal det komme en rest, og de som unnslapp fra Sions fjell: Dette skal hærskarenes Herres iver utføre.» 33 «Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil der, ikke komme foran den med skjold, og ikke kaste en voll mot den.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 77%

    20Og det var også en mann som profeterte i Herrens navn, Uria, sønn av Sjemaja fra Kirjat-Jearim, som profeterte mot denne byen og mot dette landet etter alle Jeremias´ ord.

    21Da kong Jojakim, med alle sine mektige menn og alle høvdinger, hørte hans ord, ville kongen ta livet av ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet og gikk til Egypt.

    22Og kong Jojakim sendte menn til Egypt, nemlig Elnatan, sønn av Akbor, og noen menn med ham til Egypt.

    23Og de hentet Uria fra Egypt og førte ham til kong Jojakim, som drepte ham med sverdet og kastet liket hans i graven til folket.

  • 75%

    24Likevel var de ikke redde, og de rev ikke i sine klær, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.

    25Men Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen om å ikke brenne bokrullen, men han hørte ikke på dem.

    26Kongen befalte Jerahmeel, sønn av kongen, og Seraja, sønn av Azriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, om å ta Baruk skriveren og profeten Jeremia, men Herren skjulte dem.

  • 74%

    7Så prester, profeter og hele folket hørte Jeremias tale disse ordene i Herrens hus.

    8Da Jeremia var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene og profetene, og hele folket ham og sa: Du skal dø!

    9Hvorfor har du profetert i Herrens navn slik at dette huset skal bli som Silo og denne byen skal være øde uten innbyggere? Og hele folket samlet seg mot Jeremia i Herrens hus.

  • 74%

    24Da sa Sidkia til Jeremia: «La ingen kjenne til disse ordene, så skal du ikke dø.

    25Men hvis fyrstene hører at jeg har snakket med deg, og de kommer til deg og sier: ‘Fortell oss hva du sa til kongen, ikke skjul det for oss, så vil vi ikke drepe deg; også hva kongen sa til deg,’

    26skal du si til dem: ‘Jeg ba om nåde fra kongen, at han ikke skulle føre meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.’»

    27Og alle fyrstene kom til Jeremia og spurte ham, og han fortalte dem alt etter de ordene kongen hadde befalt. Så lot de være å snakke mer med ham siden saken ikke var blitt kjent.

  • 14De sendte og hentet Jeremia ut av fengselsgården, og overlot ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, for at han skulle føre ham hjem. Så bodde han blant folket.

  • 73%

    15Jeremia svarte Sidkia: «Hvis jeg sier det til deg, vil du ikke sikkert drepe meg? Og hvis jeg gir deg et råd, vil du ikke lytte til meg?»

    16Så sverget kong Sidkia i hemmelighet til Jeremia: «Så sant Herren lever, som har gitt oss denne sjelen, jeg skal ikke drepe deg, og jeg skal ikke gi deg over i hendene til de mennene som søker ditt liv.»

    17Da sa Jeremia til Sidkia: «Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du gir deg over til kongen av Babylons fyrster, skal du få leve, og denne byen skal ikke brennes opp, og du skal leve, du og ditt hus.

  • 72%

    4Da sa fyrstene til kongen: «Vi ber deg, la denne mannen bli drept, for på denne måten svekker han kampmoralen til krigerne som er igjen i denne byen, og også til hele folket, ved å tale slike ord til dem. Denne mannen søker ikke folkets beste, men deres ulykke.»

    5Da sa kong Sidkia: «Se, han er i deres hånd, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.»

    6De tok da Jeremia og kastet ham i brønnen til Malkia, kongssønnen, som var i fengselsgården, og de firte Jeremia ned med rep. I brønnen var det ikke vann, men gjørme, og Jeremia sank ned i gjørmen.

  • 1Da hørte Sefatja, sønn av Mattan, og Gedalja, sønn av Passhur, og Jukal, sønn av Sjelemja, og Passhur, sønn av Malkia, ordene som Jeremia hadde talt til hele folket,

  • 3Men Baruk, sønn av Nerja, har hisset deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, for at de skal drepe oss eller føre oss bort som fanger til Babylon.

  • 4Jeremia gikk ut og inn blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.

  • 70%

    11Så talte prestene og profetene til høvdingene og til hele folket og sa: Denne mannen er skyldig til døden, for han har profetert mot denne byen, slik som dere har hørt med egne ører.

    12Da sa Jeremia til alle høvdingene og til hele folket: Herren sendte meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene dere har hørt.

  • 21Derfor sier Herren om mennene fra Anatot, som søker ditt liv, og sier: Profeter ikke i Herrens navn, for at du ikke skal dø for vår hånd.

  • 25og jeg vil overgi deg i hendene til dem som søker ditt liv, og i hendene til dem du frykter, ja, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på kaldéerne.

  • 4Men hør ordet fra Herren, Sidkia, kongen av Juda; Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø for sverdet,

  • 69%

    2Den gangen beleiret Babylons hær Jerusalem, og profeten Jeremia var fengslet i fengselsgården i kongens hus i Juda.

    3Kongen av Juda, Sedekia, hadde sperret ham inne og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren, Se, jeg vil gi denne byen i Babylons konges hånd, og han skal innta den.

  • 18Da sa de: Kom, la oss legge planer mot Jeremia; for loven skal ikke mangle hos presten, eller råd hos den vise, eller ordet hos profeten. Kom, la oss slå ham med tungen, og la oss ikke bry oss om noen av hans ord.

  • 22Folket som ble igjen i Juda-landet, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde latt være igjen, over dem satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som hersker.

  • 10Da befalte kongen Ebed-Melek, etioperen, og sa: «Ta med deg tretti menn herfra og dra opp profeten Jeremia fra brønnen før han dør.»

  • 69%

    13Men da han var ved Benjamins port, var en vaktleder der, Irija, sønn av Selemja, sønn av Hananja, og han arresterte profeten Jeremia, og sa: "Du deserterer til kaldeerne."

    14Da sa Jeremia: "Det er falskt; jeg deserterer ikke til kaldeerne." Men Irija hørte ikke på ham, så han arresterte Jeremia og førte ham til høvdingene.

    15Høvdingene ble da vrede på Jeremia, slo ham og satte ham i fengsel i skriverens Jonatans hus, for de hadde gjort det om til et fengsel.

  • 17Senere sendte kong Sidkia og lot ham hente ut, og kongen spurte ham hemmelig i sitt hus og sa: "Er det et ord fra Herren?" Og Jeremia sa: "Det er det; for du skal bli overgitt i kongen av Babylons hånd."

  • 20Jeremia svarte: «De skal ikke utlevere deg. Adlyd da, jeg ber deg, Herrens røst, som jeg taler til deg, så vil det gå deg vel, og din sjel vil leve.»

  • 30Så sier Herren: Se, jeg vil gi farao Hophra, kongen av Egypt, i hendene på hans fiender, og i hendene på dem som søker hans liv; slik jeg ga kong Sidkia av Juda i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, hans fiende, som søkte hans liv.

  • 6Da gikk Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, til Mispa, og bodde hos ham blant folket som var igjen i landet.

  • 6Da talte profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem.

  • 5Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja i prestenes og alle folkets nærvær som sto i Herrens hus,

  • 21Og Sidkia, kongen av Juda, og hans fyrster vil jeg gi i hendene på deres fiender, og i hendene på dem som søker deres liv, og i hendene på den babylonske kongens hær, som er dratt bort fra dere.

  • 68%

    11Nå ga Nebukadnesar, kongen av Babylon, befaling angående Jeremia til Nebusaradan, sjefen for vaktene, og sa:

    12Ta ham og se til ham, og gjør ham ingen skade, men gjør med ham akkurat som han sier til deg.

  • 20Men hør nå, jeg ber deg, min herre kongen: La mitt ønske bli hørt for deg; la meg ikke sendes tilbake til skriveren Jonatans hus, for da dør jeg der."

  • 13Så trakk de Jeremia opp med repene og fikk ham opp fra brønnen. Og Jeremia ble værende i fengselsgården.

  • 2Og høvdingen for livvakten tok Jeremia til side og sa til ham: Herren din Gud har kunngjort denne ulykken over dette stedet.

  • 4For slik sier Herren: Se, jeg vil gjøre deg til en redselsfigur for deg selv og alle vennene dine. De skal falle for sine fienders sverd, og du skal se det med egne øyne. Jeg vil gi hele Juda i babylonerkongens hånd, og han skal føre dem til Babylon og drepe dem med sverdet.