Jeremia 43:3
Men Baruk, sønn av Nerja, har hisset deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, for at de skal drepe oss eller føre oss bort som fanger til Babylon.
Men Baruk, sønn av Nerja, har hisset deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, for at de skal drepe oss eller føre oss bort som fanger til Babylon.
Men Baruk, sønn av Nerija, egger deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss og føre oss bort som fanger til Babylon.
For Baruk, sønn av Nerja, egger deg mot oss for å overgi oss i hendene på kaldeerne, så de kan drepe oss og føre oss i eksil til Babylonia.
«For det er Baruk, Nerjas sønn, som egger deg mot oss for å overgi oss i hendene på kaldeerne, så de kan drepe oss og føre oss i eksil til Babylon.»
Men Baruk, sønn av Neria, har fått deg til å legge skadelige planer mot oss for å overgi oss til kaldeerne, så de kan drepe oss eller føre oss bort som fanger til Babylon.
Men Baruk, sønn av Neria, oppvigler deg mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, for at de skal drepe oss eller føre oss i fangenskap til Babylon.
Men Baruch, sønnen til Neriah, har fått deg til å gå imot oss for å overgi oss til kaldéerene, så de kan drepe oss og føre oss bort som fanger til Babylon.
Men Baruk, sønn av Nerija, tilskynder deg imot oss for å gi oss i kaldeernes hånd, slik at de kan drepe oss eller føre oss bort til Babylon.
Men Baruk, sønn av Nerija, tilskynder deg mot oss for å gi oss i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss eller føre oss i eksil til Babel.
Men Baruk, Nerias sønn, setter deg opp mot oss, for å overlevere oss til khaldeerne, slik at de kan henrette oss og føre oss bort som fanger til Babylon.
Men Baruk, sønn av Nerja, har hisset deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, for at de skal drepe oss eller føre oss bort som fanger til Babylon.
Men Baruk, sønn av Neria, oppmuntrer deg mot oss for å overgi oss i kaldeernes hender, for å drepe oss eller føre oss i fangenskap til Babylon."
Rather, Baruch son of Neriah is inciting you against us to hand us over to the Chaldeans, to be killed or deported to Babylon.
Men Baruk, sønn av Neria, hisser deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss eller ta oss i fangenskap til Babylon.
Men Baruch, Nerijas Søn, tilskynder dig imod os, for at give os i de Chaldæers Haand til at dræbe os eller at bortføre os til Babel.
But Baruch the son of Neriah setteth thee on against us, for to deliver us into the hand of the Chaldeans, that they might put us to death, and carry us away captives into Babylon.
Men Baruk, sønn av Nerija, setter deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, for at de skal drepe oss og føre oss i fangenskap til Babylon.
But Baruch the son of Neriah sets you against us, to deliver us into the hand of the Chaldeans, that they might put us to death, and carry us away captives into Babylon.
Men Baruk, sønn av Neria, egger deg mot oss for å overgi oss i kaldéernes hånd, så de kan drepe oss eller føre oss bort som fanger til Babylon.
for Baruk, sønn av Nerija, påvirker deg mot oss for å overgi oss i kalddeernes hånd, for å drepe oss og føre oss til Babylon.'
men Baruk, sønn av Neria, oppvigler deg mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss og føre oss som fanger til Babylon.
Men Baruk, sønn av Nerija, påvirker deg mot oss for å gi oss i hendene på kaldeerne, så de kan drepe oss og ta oss bort som fanger til Babylon.
But Baruch the sonne of Nerias prouoketh the agaynst vs, that he might bringe vs in to the captyuyte off the Caldees: that they might slaye vs, and carie vs awaye presoners vnto Babilon.
But Baruch ye sonne of Neriah prouoketh thee against vs, for to deliuer vs into the hand of the Caldeans, that they might slay vs, and cary vs away captiues into Babel.
But Baruch the sonne of Neriah prouoketh thee agaynst vs, that he myght bryng vs into the captiuitie of the Chaldees, that they myght slay vs, and cary vs away prisoners vnto Babylon.
But Baruch the son of Neriah setteth thee on against us, for to deliver us into the hand of the Chaldeans, that they might put us to death, and carry us away captives into Babylon.
but Baruch the son of Neriah sets you on against us, to deliver us into the hand of the Chaldeans, that they may put us to death, and carry us away captive to Babylon.
for Baruch son of Neriah is moving thee against us, in order to give us up into the hand of the Chaldeans, to put us to death, and to remove us to Babylon.'
but Baruch the son of Neriah setteth thee on against us, to deliver us into the hand of the Chaldeans, that they may put us to death, and carry us away captive to Babylon.
but Baruch the son of Neriah setteth thee on against us, to deliver us into the hand of the Chaldeans, that they may put us to death, and carry us away captive to Babylon.
But Baruch, the son of Neriah, is moving you against us, to give us up into the hands of the Chaldaeans so that they may put us to death, and take us away prisoners into Babylon.
but Baruch the son of Neriah sets you on against us, to deliver us into the hand of the Chaldeans, that they may put us to death, and carry us away captive to Babylon.
But Baruch son of Neriah is stirring you up against us. He wants to hand us over to the Babylonians so that they will kill us or carry us off into exile in Babylon.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Dette er ordet som profeten Jeremia talte til Baruk, sønn av Nerija, da han hadde skrevet disse ordene i en bok etter Jeremias munn, i det fjerde året av Jojakim, sønn av Josjia, konge av Juda.
2Så sier Herren, Israels Gud, til deg, Baruk:
1Og det skjedde da Jeremia hadde avsluttet å tale til hele folket alle ordene fra Herren deres Gud, som Herren deres Gud hadde sendt ham for å si til dem, alle disse ordene.
2Da svarte Asarja, sønn av Hosaia, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene, og sa til Jeremia: Du taler løgn. Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke til Egypt for å bo der.
4Da kalte Jeremia på Baruk, Nerias sønn, og Baruk skrev ned, etter det Jeremia dikterte, alle ordene som Herren hadde talt til ham, i en bokrull.
25Men Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen om å ikke brenne bokrullen, men han hørte ikke på dem.
26Kongen befalte Jerahmeel, sønn av kongen, og Seraja, sønn av Azriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, om å ta Baruk skriveren og profeten Jeremia, men Herren skjulte dem.
27Så kom Herrens ord til Jeremia etter at kongen hadde brent bokrullen med ordene som Baruk hadde skrevet, etter Jeremias diktat, som sa:
14Derfor sendte alle høvdingene Jehudi, sønn av Netanja, sønn av Sjelemja, sønn av Kusji, til Baruk og sa: "Ta med deg bokrullen som du leste for folket, og kom hit." Så Baruk, Nerias sønn, tok bokrullen i hånden og kom til dem.
15De sa til ham: "Sett deg og les det for oss." Så Baruk leste for dem.
16Da de hadde hørt alle ordene, ble de grepet av frykt og sa til Baruk: "Vi må fortelle kongen om alle disse ordene."
17Så spurte de Baruk: "Fortell oss nå, hvordan har du skrevet alle disse ordene etter hans munn?"
18Da svarte Baruk dem: "Han diktaterte alle disse ordene for meg med sin munn, og jeg skrev dem med blekk i boken."
19Deretter sa høvdingene til Baruk: "Gå og skjul deg, du og Jeremia, og la ingen vite hvor dere er."
6Både menn og kvinner og barn og kongens døtre og hver eneste person som Nebuzaradan, høvdingen for vakten, hadde latt bli hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, og også Jeremia profeten og Baruk, sønn av Nerja.
3Da sa Jeremia til dem: «Slik skal dere si til Sidkia:
4Så gjordde ikke Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne og alt folket, etter Herrens røst, ved å bli i Juda land.
8Og Baruk, Nerias sønn, gjorde alt som profeten Jeremia hadde befalt ham, og leste Herrens ord fra boken i Herrens hus.
1Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at Nebusaradan, høvdingen for livvakten, hadde latt ham gå fra Rama, da han hadde tatt ham i lenker blant alle dem som ble bortført fra Jerusalem og Juda, og ført til Babylon.
2Og høvdingen for livvakten tok Jeremia til side og sa til ham: Herren din Gud har kunngjort denne ulykken over dette stedet.
13Men da han var ved Benjamins port, var en vaktleder der, Irija, sønn av Selemja, sønn av Hananja, og han arresterte profeten Jeremia, og sa: "Du deserterer til kaldeerne."
14Da sa Jeremia: "Det er falskt; jeg deserterer ikke til kaldeerne." Men Irija hørte ikke på ham, så han arresterte Jeremia og førte ham til høvdingene.
25og jeg vil overgi deg i hendene til dem som søker ditt liv, og i hendene til dem du frykter, ja, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på kaldéerne.
11Nå ga Nebukadnesar, kongen av Babylon, befaling angående Jeremia til Nebusaradan, sjefen for vaktene, og sa:
19Hvor er nå dine profeter som profeterte for deg og sa, 'Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere, eller mot dette land?'
4For slik sier Herren: Se, jeg vil gjøre deg til en redselsfigur for deg selv og alle vennene dine. De skal falle for sine fienders sverd, og du skal se det med egne øyne. Jeg vil gi hele Juda i babylonerkongens hånd, og han skal føre dem til Babylon og drepe dem med sverdet.
3Kongen av Juda, Sedekia, hadde sperret ham inne og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren, Se, jeg vil gi denne byen i Babylons konges hånd, og han skal innta den.
13Og jeg befalte Baruk foran dem og sa,
4Da sa fyrstene til kongen: «Vi ber deg, la denne mannen bli drept, for på denne måten svekker han kampmoralen til krigerne som er igjen i denne byen, og også til hele folket, ved å tale slike ord til dem. Denne mannen søker ikke folkets beste, men deres ulykke.»
5Da sa kong Sidkia: «Se, han er i deres hånd, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.»
1Da hørte Sefatja, sønn av Mattan, og Gedalja, sønn av Passhur, og Jukal, sønn av Sjelemja, og Passhur, sønn av Malkia, ordene som Jeremia hadde talt til hele folket,
32Så tok Jeremia en annen bokrull og ga den til Baruk skriveren, Nerias sønn, som skrev ned i den, etter Jeremias diktat, alle ordene i boken som Jojakim, kongen av Juda, hadde brent i ilden, og det ble lagt til mange lignende ord i tillegg.
18Men hvis du ikke gir deg over til kongen av Babylons fyrster, skal denne byen bli gitt i kaldeernes hånd, og de skal brenne den opp, og du skal ikke slippe unna deres hånd.»
19Kong Sidkia sa til Jeremia: «Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne, i tilfelle de utleverer meg i deres hånd og de driver gjøn med meg.»
3For på grunn av Herrens vrede skjedde det i Jerusalem og Juda, helt til Han kastet dem ut fra sitt nærvær, at Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.
13Så sendte Nebusaradan, sjefen for vaktene, og Nebusjasban, Rabsaris, og Nergalsareser, Rabmag, og alle kongens av Babylon prinsene;
21Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud, om Akab, sønn av Kolaja, og om Sidkia, sønn av Maaseja, som profeterer løgn for dere i mitt navn: Se, jeg vil overgi dem i Nebukadnesars, kongen av Babylons, hånd, og han skal slå dem i hjel for deres øyne.
22Fra dem skal det bli en forbannelse blant alle Juda-lands fangne i Babylon, som sier: Må Herren gjøre deg som Sidkia og som Akab, som kongen av Babylon brente i ild.
59Ordet som Jeremias profeten befalte Seraja, Nerias sønn, Maaseias sønn, da han dro med Sidkia, kongen av Juda, til Babylon i det fjerde året av hans regjering. Og denne Seraja var en rolig fører.
8Da Jeremia var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene og profetene, og hele folket ham og sa: Du skal dø!
17Senere sendte kong Sidkia og lot ham hente ut, og kongen spurte ham hemmelig i sitt hus og sa: "Er det et ord fra Herren?" Og Jeremia sa: "Det er det; for du skal bli overgitt i kongen av Babylons hånd."
15Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja: Hør nå, Hananja; Herren har ikke sendt deg, men du har fått dette folket til å stole på en løgn.
18Da sa de: Kom, la oss legge planer mot Jeremia; for loven skal ikke mangle hos presten, eller råd hos den vise, eller ordet hos profeten. Kom, la oss slå ham med tungen, og la oss ikke bry oss om noen av hans ord.
3ved Elasja, sønn av Sjafan, og Gemarja, sønn av Hilkia, (som Sidkia, kongen av Juda, sendte til Babylon til Nebukadnesar, kongen av Babylon,) sa han:
11Men det skjedde da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom opp til landet, at vi sa: Kom, la oss gå til Jerusalem av frykt for kaldeernes hær og av frykt for syriernes hær, så vi bor i Jerusalem.
27Hvorfor har du da ikke refset Jeremia fra Anatot, som gjør seg selv til profet blant dere?
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hele hæren hans, og alle kongerikene på jorden under hans herredømme, og alle folkene, kjempet mot Jerusalem og mot alle byene der.
23Og de hentet Uria fra Egypt og førte ham til kong Jojakim, som drepte ham med sverdet og kastet liket hans i graven til folket.
24Likevel var Ahikams, sønn av Sjafan, hånd med Jeremia, slik at de ikke gav ham til folket for å ta livet av ham.
15Da talte Johanan, sønn av Karea, til Gedalja i Mispa, i hemmelighet, og sa: La meg få dra ut, jeg ber deg, og drepe Ismael, sønn av Netanja, slik at ingen skal få vite om det. Hvorfor skal han drepe deg, slik at alle jødene som er samlet hos deg blir spredt, og levningen i Juda skal gå til grunne?