Jeremia 36:25
Men Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen om å ikke brenne bokrullen, men han hørte ikke på dem.
Men Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen om å ikke brenne bokrullen, men han hørte ikke på dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne rullen, ville han ikke høre på dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne rullen, hørte han ikke på dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja ba inntrengende til kongen at han ikke måtte brenne rullen, ville han ikke høre på dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne bokrullen, lyttet han ikke til dem.
Likevel hadde Elnatan, Delaja og Gemarja en innstendig bønn til kongen om at han ikke skulle brenne bokrullen, men han ville ikke høre på dem.
Men Elnathan, Delaiah og Gemariah hadde bedt kongen om å ikke brenne rullen, men han ville ikke høre dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne rullen, lyttet han ikke til dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen om ikke å brenne rullen, lyttet han ikke til dem.
Elnatan, Delaia og Gemaria hadde imidlertid betent for kongen om at rullen ikke skulle brennes, men han ville ikke høre dem.
Men Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen om å ikke brenne bokrullen, men han hørte ikke på dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne bokrullen, hørte han ikke på dem.
Even though Elnathan, Delaiah, and Gemariah urged the king not to burn the scroll, he would not listen to them.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja ba kongen om ikke å brenne bokrullen, ville han ikke høre på dem.
Og enddog Elnathan og Delaja og Gemarja bade Kongen, at (han) ikke (skulde) opbrænde Rollen; dog hørte han dem ikke.
Nevertheless Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the roll: but he would not hear them.
Likevel hadde Elnatan, Delaja og Gemarja bedt kongen om ikke å brenne bokrullen, men han hørte ikke på dem.
Nevertheless Elnathan and Delaiah and Gemariah had pleaded with the king that he would not burn the scroll, but he would not hear them.
Dessuten hadde Elnatan, Delaia og Gemarja bønnfalt kongen om å ikke brenne rullen; men han ville ikke høre dem.
Og selv om Elnatan, Delaja og Gemarja tryglet kongen om ikke å brenne bokrullen, lyttet han ikke til dem.
Også Elnatan, Delaja og Gemarja gjorde forbønn til kongen om at han ikke skulle brenne rullen, men han lyttet ikke til dem.
Og Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen innstendig om å ikke la boken brenne, men han ville ikke høre på dem.
Moreover Elnathan{H494} and Delaiah{H1806} and Gemariah{H1587} had made intercession{H6293} to the king{H4428} that he would not burn{H8313} the roll;{H4039} but he would not hear{H8085} them.
Nevertheless Elnathan{H494} and Delaiah{H1806} and Gemariah{H1587} had made intercession{H6293}{(H8689)} to the king{H4428} that he would not burn{H8313}{(H8800)} the roll{H4039}: but he would not hear{H8085}{(H8804)} them.
Neuertheles Elnathan, Dalias ad Gamarias, besoughte the kinge, that he wolde not burne the boke: notwithstondinge ye kynge wolde not heare them,
Neuerthelesse, Elnathan, and Delaiah, and Gemariah had besought the King, that he would not burne ye roule: but he would not heare them.
Neuerthelesse, Elnathan, Dalaiah, and Gamariah besought the kyng that he woulde not burne the booke: notwithstanding, the kyng woulde not heare them:
Nevertheless Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the roll: but he would not hear them.
Moreover Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the scroll; but he would not hear them.
And also Elnathan, and Delaiah, and Gemariah have interceded with the king not to burn the roll, and he hath not hearkened unto them.
Moreover Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the roll; but he would not hear them.
Moreover Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the roll; but he would not hear them.
And Elnathan and Delaiah and Gemariah had made a strong request to the king not to let the book be burned, but he would not give ear to them.
Moreover Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the scroll; but he would not hear them.
The king did not even listen to Elnathan, Delaiah, and Gemariah, who had urged him not to burn the scroll.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 gikk han ned til kongens hus, til skriverens rom. Der satt alle høvdingene, Elishama skriveren, og Delaja, sønn av Sjemaja, og Elnatan, sønn av Akbor, og Gemarja, sønn av Sjafan, og Sidkia, sønn av Hananja, og alle høvdingene.
13 Så fortalte Mika til dem alle ordene han hadde hørt da Baruk leste fra boken til folket.
14 Derfor sendte alle høvdingene Jehudi, sønn av Netanja, sønn av Sjelemja, sønn av Kusji, til Baruk og sa: "Ta med deg bokrullen som du leste for folket, og kom hit." Så Baruk, Nerias sønn, tok bokrullen i hånden og kom til dem.
15 De sa til ham: "Sett deg og les det for oss." Så Baruk leste for dem.
16 Da de hadde hørt alle ordene, ble de grepet av frykt og sa til Baruk: "Vi må fortelle kongen om alle disse ordene."
17 Så spurte de Baruk: "Fortell oss nå, hvordan har du skrevet alle disse ordene etter hans munn?"
18 Da svarte Baruk dem: "Han diktaterte alle disse ordene for meg med sin munn, og jeg skrev dem med blekk i boken."
19 Deretter sa høvdingene til Baruk: "Gå og skjul deg, du og Jeremia, og la ingen vite hvor dere er."
20 De gikk inn til kongen i forgården, men de la bokrullen i kammeret til Elishama skriveren, og fortalte alle ordene for kongen.
21 Så sendte kongen Jehudi for å hente bokrullen, og han tok den ut av kammeret til Elishama skriveren. Jehudi leste den for kongen og for alle høvdingene som stod ved siden av kongen.
22 Kongen satt da i vinterhuset i den niende måneden, og det var ild i ildstedet foran ham.
23 Når Jehudi hadde lest tre eller fire sider, kuttet han dem med en kniv og kastet dem på ilden som var i ildstedet, til hele bokrullen var oppbrent av ilden.
24 Likevel var de ikke redde, og de rev ikke i sine klær, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
26 Kongen befalte Jerahmeel, sønn av kongen, og Seraja, sønn av Azriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, om å ta Baruk skriveren og profeten Jeremia, men Herren skjulte dem.
27 Så kom Herrens ord til Jeremia etter at kongen hadde brent bokrullen med ordene som Baruk hadde skrevet, etter Jeremias diktat, som sa:
28 Ta nå en annen bokrull og skriv i den alle de opprinnelige ordene som var i den første bokrullen, som Jojakim, kongen av Juda, har brent.
29 Og du skal si til Jojakim, kongen av Juda: Så sier Herren: Du har brent denne bokrullen og sagt: Hvorfor har du skrevet i den, at kongen av Babylon sikkert vil komme og ødelegge dette landet og få både mennesker og dyr til å forsvinne?
31 Jeg vil straffe ham og hans etterkommere og hans tjenere for deres misgjerning; og jeg vil bringe over dem og over Jerusalems innbyggere og over mennene i Juda alt det onde jeg har uttalt mot dem, men de lyttet ikke.
32 Så tok Jeremia en annen bokrull og ga den til Baruk skriveren, Nerias sønn, som skrev ned i den, etter Jeremias diktat, alle ordene i boken som Jojakim, kongen av Juda, hadde brent i ilden, og det ble lagt til mange lignende ord i tillegg.
2 Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord, som Han talte gjennom profeten Jeremia.
3 Og kong Sidkia sendte Jukal, sønn av Selemja, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, til profeten Jeremia, og sa: "Be nå for oss til Herren vår Gud."
25 Men hvis fyrstene hører at jeg har snakket med deg, og de kommer til deg og sier: ‘Fortell oss hva du sa til kongen, ikke skjul det for oss, så vil vi ikke drepe deg; også hva kongen sa til deg,’
26 skal du si til dem: ‘Jeg ba om nåde fra kongen, at han ikke skulle føre meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.’»
27 Og alle fyrstene kom til Jeremia og spurte ham, og han fortalte dem alt etter de ordene kongen hadde befalt. Så lot de være å snakke mer med ham siden saken ikke var blitt kjent.
4 Da kalte Jeremia på Baruk, Nerias sønn, og Baruk skrev ned, etter det Jeremia dikterte, alle ordene som Herren hadde talt til ham, i en bokrull.
5 Og Jeremia befalte Baruk: "Jeg er forhindret og kan ikke gå inn i Herrens hus.
3 Men Baruk, sønn av Nerja, har hisset deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, for at de skal drepe oss eller føre oss bort som fanger til Babylon.
4 Så gjordde ikke Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne og alt folket, etter Herrens røst, ved å bli i Juda land.
7 Kanskje vil de legge fram sine bønner for Herren og vende om fra sin onde vei, for stor er vreden og harmen som Herren har uttalt mot dette folket.
8 Og Baruk, Nerias sønn, gjorde alt som profeten Jeremia hadde befalt ham, og leste Herrens ord fra boken i Herrens hus.
21 Men folket holdt munn og svarte ham ikke et ord, for kongens bud var: Svar ham ikke.
18 Men hvis du ikke gir deg over til kongen av Babylons fyrster, skal denne byen bli gitt i kaldeernes hånd, og de skal brenne den opp, og du skal ikke slippe unna deres hånd.»
5 Men de lyttet ikke, og vendte ikke øret til for å vende seg fra sin ondskap, og ikke brenne røkelse til andre guder.
17 Hør ikke på dem; tjen kongen av Babylon, og lev: Hvorfor skal denne byen bli lagt øde?
18 Men hvis de er profeter, og hvis Herrens ord er med dem, la dem da nå be til Herren, hærskarenes Gud, at de karene som er igjen i Herrens hus, i kongens hus i Juda og i Jerusalem, ikke blir ført til Babylon.
36 Men folket holdt seg stille og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
19 Hvor er nå dine profeter som profeterte for deg og sa, 'Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere, eller mot dette land?'
20 Men hør nå, jeg ber deg, min herre kongen: La mitt ønske bli hørt for deg; la meg ikke sendes tilbake til skriveren Jonatans hus, for da dør jeg der."
1 Da hørte Sefatja, sønn av Mattan, og Gedalja, sønn av Passhur, og Jukal, sønn av Sjelemja, og Passhur, sønn av Malkia, ordene som Jeremia hadde talt til hele folket,
14 Da sa Jeremia: "Det er falskt; jeg deserterer ikke til kaldeerne." Men Irija hørte ikke på ham, så han arresterte Jeremia og førte ham til høvdingene.
15 Høvdingene ble da vrede på Jeremia, slo ham og satte ham i fengsel i skriverens Jonatans hus, for de hadde gjort det om til et fengsel.
24 Likevel var Ahikams, sønn av Sjafan, hånd med Jeremia, slik at de ikke gav ham til folket for å ta livet av ham.
22 Fra dem skal det bli en forbannelse blant alle Juda-lands fangne i Babylon, som sier: Må Herren gjøre deg som Sidkia og som Akab, som kongen av Babylon brente i ild.
12 Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.
8 gikk Ebed-Melek ut av kongens hus og talte til kongen og sa:
16 Når det gjelder det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke lytte til deg.
6 Da talte profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem.
26 Når det gjelder kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, så skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
27 Fyrstene, stattholderne, høvedsmennene og kongens rådgivere samlet seg og så at ilden ikke hadde makt over kroppene til disse mennene. Ikke et hår på hodene deres var svidd, klærne deres var ikke skadet, og det var ingen lukt av ild på dem.
18 Da sa de: Kom, la oss legge planer mot Jeremia; for loven skal ikke mangle hos presten, eller råd hos den vise, eller ordet hos profeten. Kom, la oss slå ham med tungen, og la oss ikke bry oss om noen av hans ord.