Fyrstene, stattholderne, høvedsmennene og kongens rådgivere samlet seg og så at ilden ikke hadde makt over kroppene til disse mennene. Ikke et hår på hodene deres var svidd, klærne deres var ikke skadet, og det var ingen lukt av ild på dem.
Fyrstene, stattholderne og høvedsmennene og kongens rådgivere samlet seg og så at ilden ikke hadde hatt noen makt over kroppene deres; ikke et hår på hodet var svidd, klærne var ikke skadet, og det luktet ikke engang brent av dem.
Satrapene, prefektene og landshøvdingene og kongens rådgivere samlet seg. De så at ilden ikke hadde hatt makt over kroppene deres; ikke et hår på hodet var svidd, kappene deres var ikke forandret, og det luktet ikke brent av dem.
Satrapene, prefektene, landshøvdingene og kongens rådgivere samlet seg og så at ilden ikke hadde hatt makt over kroppen deres. Håret på hodet var ikke svidd, kappene deres var ikke forandret, og det luktet ikke brent av dem.
Satrapene, høvdingene, guvernørene og kongens rådgivere samlet seg og så på de tre mennene. Ilden hadde ingen makt over kroppene deres; håret på hodet deres var ikke svidd, kappene deres var ikke skadet, og de luktet ikke av brann.
Satrapene, landshøvdingene og rådgiverne til kongen, samlet seg og så at ilden ikke hadde makt over kroppen til disse mennene; ikke et hår på deres hoder var svidd, deres klær var uberørte, og det luktet ikke engang røyk av dem.
Og prinsene, guvernørene, kapteinene og kongens rådgivere, som hadde samlet seg, så disse mennene, som flammen ikke hadde makt over; ikke et hår på hodet deres ble brent, heller ikke ble klærne deres forandret, og ikke engang luktet av ild på dem.
Og stattholderne, rådgiverne, lederne og kongens rådgivere samlet seg og så på disse mennene. Ilden hadde ikke skadet kroppene deres, ikke et hår på hodet deres var svidd, klærne deres var ikke forandret, og det luktet ikke brent av dem.
Satrapene, stattholderne, guvernørene og kongens rådgivere kom sammen og så at ilden ikke hadde skadet disse mennenes kropper; ikke et hår på hodet deres var svidd, kappene deres var ikke forandret, og ikke engang lukten av ild var å kjenne på dem.
Da de samlende prinsene, guvernørene, kapteinene og kongens rådgivere så disse mennene, ble de merker på at ilden ikke hadde makt over dem; ingen hårstrå var brent, klærne deres var ikke skadet, og de luktet ikke av brent ild.
Fyrstene, stattholderne, høvedsmennene og kongens rådgivere samlet seg og så at ilden ikke hadde makt over kroppene til disse mennene. Ikke et hår på hodene deres var svidd, klærne deres var ikke skadet, og det var ingen lukt av ild på dem.
Satrapene, stattholderne, guvernørene og kongens rådgivere samlet seg og så at ilden ikke hadde hatt noen makt over disse mennenes kropper. Ikke et hår på hodet var svidd, og klærne deres var uskadde, og det luktet ikke brent av dem.
The satraps, prefects, governors, and the king’s officials gathered around and saw that the fire had had no effect on the bodies of these men. Their hair was not singed, their clothes were not burned, and there was no smell of fire on them.
Satrapene, stattholderne, guvernørene og kongens rådgivere samlet seg og så at ilden ikke hadde hatt noen makt over disse mennene, ikke et hår på hodene deres var svidd, klærne var ikke skadet og det luktet ikke brent av dem.
Og Statholderne, Forstanderne og Fyrsterne og Kongens Raadsherrer samledes og saae disse Mænd, at Ilden havde ingen Magt over deres Legemer, og ikke et Haar paa deres Hoved var svedet, og deres Kjortler vare ikke forandrede, ja, Ildens Lugt var ikke gaaet igjennem dem.
And the princes, governors, and captains, and the king's counsellers, being gathered together, saw these men, upon whose bodies the fire had no power, nor was an hair of their head singed, neither were their coats changed, nor the smell of fire had passed on them.
Og fyrstene, stattholderne, hærførerne og kongens rådgivere samlet seg og så at flammene ikke hadde makt over deres kropper; ikke et hår på hodet var svidd, klærne deres var ikke skadet, og de luktet ikke røykt.
And the princes, governors, captains, and the king's counselors gathered together, and they saw these men on whose bodies the fire had no power; the hair of their head was not singed, nor were their coats changed, nor had the smell of fire passed on them.
Satrapene, stattholderne, guvernørene og kongens rådgivere samlet seg og så på disse mennene: ilden hadde ingen makt over deres kropper, ikke et hår på deres hode var svidd, deres klær var ikke forandret, og ildens lukt var ikke på dem.
Satrapene, prefektene, guvernørene og kongens rådgivere samlet seg og så at ilden ikke hadde makt over deres legemer; ikke et hår på deres hode var svidd, kappene var uforandret, og det luktet ikke brent av dem.
Satrapene, stattholderne, guvernørene og kongens rådgivere samlet seg sammen og så at flammene ikke hadde makt over kroppene til disse mennene. Ikke et hår på hodet deres var singet, klærne deres var ikke skadet, og de luktet ikke engang røyk.
Og alle stormennene, lederne og kongens rådgivere samlet seg og så på disse mennene. Ilden hadde ingen makt over kroppene deres, ikke et hår på hodet deres var svidd, og klærne deres var ikke skadet, og det luktet ikke brent av dem.
And the satraps, the deputies, and the governors, and the king's counsellors, being gathered together, saw these men, that the fire had no power upon their bodies, nor was the hair of their head singed, neither were their hosen changed, nor had the smell of fire passed on them.
And the princes, governors, and captains, and the king's counsellors, being gathered together, saw these men, upon whose bodies the fire had no power, nor was an hair of their head singed, neither were their coats changed, nor the smell of fire had passed on them.
Then the dukes, lordes and nobles, and the kynges councell came together to se these men, vpon whom the fyre had no maner of power in their bodies: In so moch that the very hayre of their heade was not burnt, and their clothes vnchaunged: Yee there was no smell of fyre felt vpon them.
Then the nobles, princes and dukes, and the Kings counsellers came together to see these men, because the fire had no power ouer their bodies: for not an heare of their head was burnt, neither was their coates changed, nor any smell of fire came vpon them.
Then the dukes, lordes, and nobles, and the kinges counsel, came together to see these men, vpon whom the fire had no maner of power in their bodies: in so much that the very heere of their head was not burnt, and their clothes vnchaunged, yea there was no smell of fire felt vpon them.
And the princes, governors, and captains, and the king's counsellors, being gathered together, saw these men, upon whose bodies the fire had no power, nor was an hair of their head singed, neither were their coats changed, nor the smell of fire had passed on them.
The satraps, the deputies, and the governors, and the king's counselors, being gathered together, saw these men, that the fire had no power on their bodies, nor was the hair of their head singed, neither were their pants changed, nor had the smell of fire passed on them.
and gathered together, the satraps, the prefects, and the governors, and the counsellors of the king, are seeing these men, that the fire hath no power over their bodies, and the hair of their head hath not been singed, and their coats have not changed, and the smell of fire hath not passed on them.
And the satraps, the deputies, and the governors, and the king's counsellors, being gathered together, saw these men, that the fire had no power upon their bodies, nor was the hair of their head singed, neither were their hosen changed, nor had the smell of fire passed on them.
And the satraps, the deputies, and the governors, and the king's counsellors, being gathered together, saw these men, that the fire had no power upon their bodies, nor was the hair of their head singed, neither were their hosen changed, nor had the smell of fire passed on them.
And the captains, the chiefs, and the rulers, and the king's wise men who had come together, saw these men, over whose bodies the fire had no power, and not a hair of their heads was burned, and their coats were not changed, and there was no smell of fire about them.
The satraps, the deputies, and the governors, and the king's counselors, being gathered together, saw these men, that the fire had no power on their bodies, nor was the hair of their head singed, neither were their pants changed, nor had the smell of fire passed on them.
Once the satraps, prefects, governors, and ministers of the king had gathered around, they saw that those men were physically unharmed by the fire. The hair of their heads was not singed, nor were their trousers damaged. Not even the smell of fire was to be found on them!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Og den som ikke faller ned og tilber, skal bli kastet i en brennende ildovn.
12Det er noen jøder, Shadrak, Meshak og Abednego, som du har satt over forvaltningen av provinsen Babylon, som ikke bryr seg om deg, konge. De tjener ikke dine guder, og de tilber ikke gullstatuen du har satt opp.
13Da ble Nebukadnesar rasende av sinne og ga ordre om å hente Shadrak, Meshak og Abednego, og de ble ført fram for kongen.
14Nebukadnesar talte til dem og sa: Er det sant, Shadrak, Meshak og Abednego, at dere ikke tjener mine guder eller tilber gullstatuen jeg har satt opp?
15Nå, om dere er rede til å falle ned og tilbe statuen jeg har laget, når dere hører lyden av horn, fløyte, harpe, sækkepipe, psalter og dulcimer, så er det bra. Men hvis dere ikke tilber, vil dere straks bli kastet i en brennende ildovn, og hvilken gud kan da redde dere fra min hånd?
16Shadrak, Meshak og Abednego svarte kongen: O Nebukadnesar, vi trenger ikke å svare deg om dette.
17Vår Gud som vi tjener, er i stand til å frelse oss fra den brennende ildovnen, og Han vil redde oss fra din hånd, konge.
18Men hvis ikke, vil vi likevel at du skal vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder eller tilbe gullstatuen du har satt opp.
19Da ble Nebukadnesar full av raseri, og ansiktsuttrykket hans forandret seg mot Shadrak, Meshak og Abednego. Han ga ordre om å varme ildovnen sju ganger mer enn vanlig.
20Han ga ordre til de sterkeste mennene i hæren sin om å binde Shadrak, Meshak og Abednego og kaste dem inn i den brennende ildovnen.
21Da ble disse mennene bundet i kåpene sine, buksene, hattene og de andre klærne sine, og kastet inn i den brennende ildovnen.
22Siden kongens befaling var så rask, og ovnen var særdeles varm, drepte flammene de mennene som førte Shadrak, Meshak og Abednego opp.
23Og disse tre mennene, Shadrak, Meshak og Abednego, falt bundet ned midt i den brennende ildovnen.
24Kongen Nebukadnesar ble forskrekket og reiste seg i all hast. Han talte og sa til rådgiverne sine: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i ilden? De svarte og sa til kongen: Ja, konge.
25Han svarte og sa: Se, jeg ser fire menn gå fritt omkring midt i ilden, og de er uskadet; og den fjerde ser ut som en guds sønn.
26Da gikk Nebukadnesar nærmere ovnens åpning og ropte: Shadrak, Meshak og Abednego, dere Den Høyeste Guds tjenere, kom ut og kom hit! Da kom Shadrak, Meshak og Abednego ut av ilden.
28Da talte Nebukadnesar og sa: Velsignet være Shadraks, Meshaks og Abednegos Gud, som har sendt sin engel og frelst sine tjenere som stolte på ham. De har trosset kongens befaling og gav sine kropper i stedet for å tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen.
29Derfor gir jeg en befaling om at hvert folkeslag, nasjon og språk som sier noe uverdig mot Shadraks, Meshaks og Abednegos Gud, skal bli hogd i stykker, og husene deres skal bli gjort til en søppelhaug, fordi ingen annen gud kan redde slik som denne.
30Da forfremmet kongen Shadrak, Meshak og Abednego i provinsen Babylon.
1Kong Nebukadnesar laget en gullstatue som var seksti alen høy og seks alen bred. Han satte den opp i Dura-sletten i provinsen Babylon.
2Deretter sendte kong Nebukadnesar bud på fyrster, stattholdere, høvedsmenn, dommere, skattmestere, rådgivere, politi og alle øvrighetspersoner i provinsene, for å komme til innvielsen av statuen som kong Nebukadnesar hadde satt opp.
3Da samlet fyrster, stattholdere, høvedsmenn, dommere, skattmestere, rådgivere, politi og alle øvrighetspersoner i provinsene seg til innvielsen av statuen som kong Nebukadnesar hadde satt opp; og de stilte seg foran statuen som Nebukadnesar hadde satt opp.
18Ved slutten av de dagene kongen hadde satt, førte prinsen av hoffmennene dem frem for Nebukadnesar.
19Kongen talte med dem, og blant dem alle fantes det ingen som Daniel, Hananja, Misael og Asarja; derfor stod de foran kongen.
20I alle spørsmål om visdom og forstand som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og astrologene i hele sitt rike.
6Den som ikke faller ned og tilber, skal øyeblikkelig bli kastet i en brennende ildovn.
49Så ba Daniel kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å styre over provinsen Babel; men Daniel satt ved kongens port.
24Likevel var de ikke redde, og de rev ikke i sine klær, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
25Men Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen om å ikke brenne bokrullen, men han hørte ikke på dem.
11Da sa Daniel til tilsynsmannen, som prinsen av hoffmennene hadde satt over Daniel, Hananja, Misael og Asarja:
7Alle riksrådene i kongeriket, guvernørene, stattholderne, rådgiverne og høvdingene har blitt enige om å fastsette en kongelig lov og gi en fast forordning om at den som i løpet av tretti dager fremsetter en bønn til noen gud eller menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen.
14Se, de skal bli som halm; ilden skal brenne dem opp; de skal ikke kunne redde seg fra flammens makt: det skal ikke være noen kull å varme seg ved, ingen ild å sitte foran.
6Da skiftet kongens ansikt farge, og hans tanker uroet ham så mye at hoftene hans sviktet, og knærne slo mot hverandre.
7Kongen ropte kraftig for å få inn stjernetyderne, kaldeerne og spåmennene, og kongen talte og sa til de vise menn i Babylon: Den som kan lese denne skriften og fortelle meg dens tolkning, skal bli kledd i purpur, få en gullkjede rundt halsen, og bli den tredje mektigste i kongeriket.
6Blant disse var Daniels, Hananja, Misael og Asarja av Judas barn.
7Prinsen for hoffmennene ga dem nye navn: Daniel kalte han Beltsasar; Hananja ble kalt Sjadrak; Misael ble Mesjak; og Asarja ble Abed-Nego.
20Mens vår eiendom ikke er ødelagt, fortærer ilden restene av dem.
2Over disse satte han tre riksråder, hvorav Daniel var den fremste, slik at stattholderne skulle gi regnskap til dem, og kongen ikke skulle lide tap.
15Og ved slutten av de ti dagene viste deres utseende seg å være bedre og kraftigere enn alle de unge mennene som spiste av kongens mat.
23Kongen ble da overmåte glad og gav befaling om at Daniel skulle løftes opp av hulen. Så ble Daniel løftet opp fra hulen, og ingen skade fantes på ham, fordi han stolte på sin Gud.
3Kongen befalte Ashpenaz, lederen for hans hoffmenn, at han skulle hente noen av Israels barn, av kongelig slekt og fra adelen.
12Deretter kom de nærmere og talte til kongen om kongens dekret: Har du ikke skrevet under på en forordning om at enhver som ber til en gud eller et menneske i løpet av tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det stemmer, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan endres.