Jeremia 43:4
Så gjordde ikke Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne og alt folket, etter Herrens røst, ved å bli i Juda land.
Så gjordde ikke Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne og alt folket, etter Herrens røst, ved å bli i Juda land.
Så adlød ikke Johanan, sønn av Karea, og alle hærførerne og hele folket Herrens røst om å bli boende i landet Juda.
Men Johanan, sønn av Karea, alle hærførerne og hele folket hørte ikke på Herrens ord om å bli boende i landet Juda.
Men Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne og hele folket ville ikke lytte til Herrens røst om å bli boende i landet Juda.
Johanan, sønn av Kareah, og alle lederne for hæren valgte å ikke adlyde Herrens ord om å bli i Juda.
Så hørte ikke Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens høvdinger og alt folket på Herrens røst, om å bli boende i Juda land.
Så adlød ikke Johanan, sønnen til Kareah, og alle lederne for styrkene, samt hele folket, Herrens stemme om å bo i Juda.
Så hørte ikke Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne og hele folket Herrens røst om å bli i Juda land.
Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne og hele folket hørte ikke på Herrens røst om å bli i Juda land.
Så lyttet ikke Johanan, Kareahs sønn, sammen med alle hærøverstene og folket til Herrens bud om å bosette seg i Juda land.
Så gjordde ikke Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne og alt folket, etter Herrens røst, ved å bli i Juda land.
Og Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens offiserer og hele folket adlød ikke Herrens røst om å bo i Juda land.
Johanan son of Kareah, all the army commanders, and all the people did not obey the voice of the LORD and would not remain in the land of Judah.
Så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens ledere og hele folket hørte ikke på Herrens røst til å bli i Juda land.
Saa hørte ikke Johanan, Kareachs Søn, og alle Høvedsmændene for Hærene og alt Folket Herrens Røst, at blive i Judæ Land.
So Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces, and all the people, obeyed not the voice of the LORD, to dwell in the land of Judah.
Så adlød ikke Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne, og hele folket, HERRENS røst om å bli i Juda land.
So Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces, and all the people, did not obey the voice of the LORD, to dwell in the land of Judah.
Så hørte ikke Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens høvdinger og hele folket på Herrens røst for å bli i Juda land.
Men Johanan, sønn av Kareah, og alle lederne for styrkene, og hele folket hørte ikke på Herrens røst, for å bli boende i Juda land;
Så adlød ikke Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens høvedsmenn og hele folket Herrens røst om å bli i Juda land.
Så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærsjefene og hele folket, hørte ikke på Herrens ordre om at de skulle bli boende i Juda.
So Johanan{H3110} the son{H1121} of Kareah,{H7143} and all the captains{H8269} of the forces,{H2428} and all the people,{H5971} obeyed{H8085} not the voice{H6963} of Jehovah,{H3068} to dwell{H3427} in the land{H776} of Judah.{H3063}
So Johanan{H3110} the son{H1121} of Kareah{H7143}, and all the captains{H8269} of the forces{H2428}, and all the people{H5971}, obeyed{H8085}{(H8804)} not the voice{H6963} of the LORD{H3068}, to dwell{H3427}{(H8800)} in the land{H776} of Judah{H3063}.
So Iohanna the sonne of Carea, and all the captaynes of the hooste, and all the people folowed not the commaundement of the LORDE: Namely, to dwell in the londe off Iuda:
So Iohanan the sonne of Kareah, and all the captaines of the hoste, and all the people obeied not the voyce of the Lorde, to dwell in the lande of Iudah.
So Iohanan the sonne of Careah, and all the captaynes of the hoast, and all the people, folowed not the commaundement of the Lorde, namely to dwell in the lande of Iuda:
So Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces, and all the people, obeyed not the voice of the LORD, to dwell in the land of Judah.
So Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces, and all the people, didn't obey the voice of Yahweh, to dwell in the land of Judah.
And Johanan son of Kareah, and all the heads of the forces, and all the people, have not hearkened to the voice of Jehovah, to dwell in the land of Judah;
So Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces, and all the people, obeyed not the voice of Jehovah, to dwell in the land of Judah.
So Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces, and all the people, obeyed not the voice of Jehovah, to dwell in the land of Judah.
So Johanan, the son of Kareah, and all the captains of the forces, and all the people, did not give ear to the order of the Lord that they were to go on living in the land of Judah.
So Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces, and all the people, didn't obey the voice of Yahweh, to dwell in the land of Judah.
So Johanan son of Kareah, all the army officers, and all the rest of the people did not obey the LORD’s command to stay in the land of Judah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Men Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne tok hele resten av Juda, de som var vendt tilbake fra alle de folkeslagene de hadde flyktet til, for å bo i Juda land.
6 Både menn og kvinner og barn og kongens døtre og hver eneste person som Nebuzaradan, høvdingen for vakten, hadde latt bli hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, og også Jeremia profeten og Baruk, sønn av Nerja.
7 Så kom de til Egypts land, for de adlød ikke Herrens røst, og de kom til Tahpanhes.
2 Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord, som Han talte gjennom profeten Jeremia.
13 Dessuten kom Johanan, sønn av Karea, og alle lederne av styrkene som var ute i felten, til Gedalja i Mispa,
1 Og det skjedde da Jeremia hadde avsluttet å tale til hele folket alle ordene fra Herren deres Gud, som Herren deres Gud hadde sendt ham for å si til dem, alle disse ordene.
2 Da svarte Asarja, sønn av Hosaia, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene, og sa til Jeremia: Du taler løgn. Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke til Egypt for å bo der.
3 Men Baruk, sønn av Nerja, har hisset deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, for at de skal drepe oss eller føre oss bort som fanger til Babylon.
13 Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet, og ikke lyder Herrens, deres Guds, røst,
14 Sier: Nei, men vi vil dra til Egypts land, hvor vi ikke vil se krig, eller høre lyd av trompeten, eller hungre etter brød; der vil vi bo.
15 Og nå, derfor hør Herrens ord, dere rest av Juda; Slik sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Hvis dere bestemt setter deres ansikt mot å dra inn i Egypt, og dere går for å slå dere ned der,
11 Men da Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, hørte om alt det onde som Ismael, sønn av Netanja, hadde gjort,
1 Da kom alle hærførerne, Johanan, sønn av Kareah, Jesanja, sønn av Hosjaja, og hele folket, både små og store, nærmere.
8 Da kalte han på Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, og hele folket, både små og store,
17 Hør ikke på dem; tjen kongen av Babylon, og lev: Hvorfor skal denne byen bli lagt øde?
16 Når det gjelder det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke lytte til deg.
16 Fordi Jonadabs, sønn av Rekab, sønner har overholdt sin fars bud, mens dette folket ikke har lyttet til meg.
17 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil bringe over Juda og over alle innbyggerne i Jerusalem alt det onde jeg har uttalt mot dem, fordi jeg har talt til dem, men de har ikke hørt; og jeg har kalt på dem, men de har ikke svart.
18 Og Jeremia sa til Rekabittenes hus: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Fordi dere har fulgt Jonadabs, deres fars, bud og holdt alle hans forordninger, og gjort alt det han har befalt dere,
10 Men vi har bodd i telt, og har adlydt, og gjort etter alt det Jonadab, vår far, har befalt oss.
11 Men det skjedde da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom opp til landet, at vi sa: Kom, la oss gå til Jerusalem av frykt for kaldeernes hær og av frykt for syriernes hær, så vi bor i Jerusalem.
16 Da tok Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, hele resten av folket som han hadde berget fra Ismael, sønn av Netanja, fra Mispa, etter at han hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, også de sterke krigerne, kvinnene, barna og evnukkene, som han hadde tatt med seg tilbake fra Gibeon:
23 Men de adlød ikke, heller ikke bøyde de øret, men gjorde nakken stiv, slik at de ikke skulle høre, heller ikke motta instruksjon.
6 Da gikk Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, til Mispa, og bodde hos ham blant folket som var igjen i landet.
7 Da alle lederne av styrkene som var ute i markene, både de og deres menn, hørte at kongen av Babylon hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, som guvernør i landet, og hadde overlatt til ham menn, kvinner og barn, og de fattige i landet, de som ikke ble bortført til Babylon,
8 Men de hørte ikke, og bøttet ikke sitt øre, men fulgte hver og en sitt onde hjertes fantasier. Derfor vil jeg bringe over dem alle ordene i denne pakten som jeg befalte dem å gjøre, men de har ikke gjort det.
23 Da alle hærens høvdinger med sine menn hørte at kongen av Babylon hadde satt Gedalja, kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Karea, Seraja, sønn av Tanhumet den Netofatitten, og Jaasanja, sønn av en Maakatitt, de og deres menn.
20 Jeremia svarte: «De skal ikke utlevere deg. Adlyd da, jeg ber deg, Herrens røst, som jeg taler til deg, så vil det gå deg vel, og din sjel vil leve.»
21 Men hvis du nekter å overgi deg, da er dette ordet Herren har vist meg:
14 Så vendte alt folket som Ismael hadde tatt som fanger fra Mispa, tilbake og gikk til Johanan, sønn av Kareah.
1 Da hørte Sefatja, sønn av Mattan, og Gedalja, sønn av Passhur, og Jukal, sønn av Sjelemja, og Passhur, sønn av Malkia, ordene som Jeremia hadde talt til hele folket,
2 «Så sier Herren: Den som blir værende i denne byen, skal dø ved sverdet, sult eller pest, men den som går over til kaldeerne, skal leve; han skal redde livet sitt som en krigsbytte og skal leve.
11 Da alle jødene som var i Moab, blant ammonittene, i Edom, og i alle landene hørte at kongen av Babylon hadde latt en rest av Juda bli tilbake, og satt over dem Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan,
15 Da talte Johanan, sønn av Karea, til Gedalja i Mispa, i hemmelighet, og sa: La meg få dra ut, jeg ber deg, og drepe Ismael, sønn av Netanja, slik at ingen skal få vite om det. Hvorfor skal han drepe deg, slik at alle jødene som er samlet hos deg blir spredt, og levningen i Juda skal gå til grunne?
16 Men Gedalja, sønn av Ahikam, sa til Johanan, sønn av Karea: Du skal ikke gjøre dette, for du taler falskt om Ismael.
13 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og si til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem: Vil dere ikke ta til dere lærdom for å høre mine ord? sier Herren.
13 Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverd, sult og pest, slik Herren har talt mot den nasjonen som ikke vil tjene kongen av Babylon?
14 Derfor skal dere ikke høre på ordene fra profetene som sier til dere: Dere skal ikke tjene kongen av Babylon: for de profeterer løgn for dere.
12 For de lød ikke Herrens, deres Guds, stemme, men brøt hans pakt, og alt det Moses, Herrens tjener, hadde befalt, hørte de ikke eller gjorde det.
19 Fordi de ikke har hørt på mine ord, sier Herren, som jeg har sendt til dem ved mine tjenere profetene, som jeg stadig har sendt, men dere har ikke ville høre, sier Herren.
27 Og alle fyrstene kom til Jeremia og spurte ham, og han fortalte dem alt etter de ordene kongen hadde befalt. Så lot de være å snakke mer med ham siden saken ikke var blitt kjent.
14 Da sa Jeremia: "Det er falskt; jeg deserterer ikke til kaldeerne." Men Irija hørte ikke på ham, så han arresterte Jeremia og førte ham til høvdingene.
5 Men de lyttet ikke, og vendte ikke øret til for å vende seg fra sin ondskap, og ikke brenne røkelse til andre guder.
6 Enten det er godt eller vondt, vil vi adlyde stemmen til Herren vår Gud, som vi sender deg til; så det kan gå oss vel når vi adlyder stemmen til Herren vår Gud.
18 Men hvis du ikke gir deg over til kongen av Babylons fyrster, skal denne byen bli gitt i kaldeernes hånd, og de skal brenne den opp, og du skal ikke slippe unna deres hånd.»
1 Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at Nebusaradan, høvdingen for livvakten, hadde latt ham gå fra Rama, da han hadde tatt ham i lenker blant alle dem som ble bortført fra Jerusalem og Juda, og ført til Babylon.
31 Jeg vil straffe ham og hans etterkommere og hans tjenere for deres misgjerning; og jeg vil bringe over dem og over Jerusalems innbyggere og over mennene i Juda alt det onde jeg har uttalt mot dem, men de lyttet ikke.
9 Så sier Herren: Ikke bedrag dere selv ved å si, 'Kaldeerne skal forlate oss', for de skal ikke dra bort.
8 Og Baruk, Nerias sønn, gjorde alt som profeten Jeremia hadde befalt ham, og leste Herrens ord fra boken i Herrens hus.
25 Men Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen om å ikke brenne bokrullen, men han hørte ikke på dem.