Jeremia 35:10
Men vi har bodd i telt, og har adlydt, og gjort etter alt det Jonadab, vår far, har befalt oss.
Men vi har bodd i telt, og har adlydt, og gjort etter alt det Jonadab, vår far, har befalt oss.
Vi har bodd i telt og har adlydt og gjort alt det som Jonadab, vår far, har befalt oss.
Vi har bodd i telt, og vi har adlydt og gjort alt som Jonadab, vår far, befalte oss.
Vi bor i telt; vi har lystret og gjort alt det vår far Jonadab bød oss.
Vi bor i telt og adlyder å gjøre alt det Jonadab, vår far, har befalt oss.
Vi har bodd i telt og adlydt, og gjort alt som Jonadab, vår far, har pålagt oss.
Men vi har bodd i telt og har adlydt, og gjort alt det Jonadab, vår far, befalte oss.
Men vi har bodd i telt og vært lydige, og gjort alt etter det Jonadab, vår stamfar, befalte oss.
Vi bor i telt, og vi har adlydt og gjort alt det Jonadab, vår far, befalte oss.
Men vi har bodd i telt, og vi har adlydt og handlet etter alt det Jonadab, vår far, befalte oss.
Men vi har bodd i telt, og har adlydt, og gjort etter alt det Jonadab, vår far, har befalt oss.
Vi har bodd i telt og har adlydt og gjort alt vår far Jonadab befalte oss.
But we live in tents, and we have obeyed and done everything that Jonadab, our ancestor, commanded us.
Vi har bodd i telt og har adlydt og gjort alt det Jonadab, vår far, befalte oss.
Men vi have boet i Pauluner, og været lydige, og gjort efter alt det, som Jonadab, vor Fader, bød os.
But we have dwelt in tents, and have obeyed, and done according to all that Jonadab our father commanded us.
Men vi har bodd i telt og vært lydige i alt det Jonadab, vår far, har beordret oss.
But we have dwelt in tents, and have obeyed and done according to all that Jonadab our father commanded us.
Men vi har bodd i telt og adlydt og gjort alt som Jonadab vår far befalte oss.
Vi bor i telt og følger alt Jonadab, vår far, har pålagt oss.
Men vi har bodd i telt, og vi har lydt og gjort i alle ting som Jonadab, vår far, befalte oss.
Men vi har bodd i telt og gjort alt Jonadab, vår far, påla oss.
but we dwell in tentes, we obeye, & do acordinge vnto all, that Ionadab oure father commaunded vs.
But we haue remained in tentes, and haue obeyed, and done according to all that Ionadab our father commaunded vs.
But we dwell in tentes, we obay, and do according vnto all that Ionadab our father commaunded vs.
But we have dwelt in tents, and have obeyed, and done according to all that Jonadab our father commanded us.
but we have lived in tents, and have obeyed, and done according to all that Jonadab our father commanded us.
and we dwell in tents, and we hearken, and we do according to all that Jonadab our father commanded us;
but we have dwelt in tents, and have obeyed, and done according to all that Jonadab our father commanded us.
but we have dwelt in tents, and have obeyed, and done according to all that Jonadab our father commanded us.
But we have been living in tents, and have done everything which Jonadab our father gave us orders to do.
but we have lived in tents, and have obeyed, and done according to all that Jonadab our father commanded us.
We have lived in tents. We have obeyed our ancestor Jonadab and done exactly as he commanded us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Og jeg satte krukker fulle av vin og kopper foran Rekabittenes hus, og jeg sa til dem: Drikk vin.
6Men de sa: Vi vil ikke drikke vin, for Jonadab, sønn av Rekab, vår far, befalte oss og sa: Dere skal ikke drikke vin, verken dere eller deres sønner, for evig.
7Dere skal heller ikke bygge hus, eller så frø, eller plante vingård, eller eie noen; men i alle deres dager skal dere bo i telt, slik at dere kan leve lenge i det landet hvor dere er fremmede.
8Slik har vi adlydt stemmen til Jonadab, sønn av Rekab, vår far, i alt det han har befalt oss, å ikke drikke vin alle våre dager, verken vi, våre koner, våre sønner eller våre døtre.
9Vi bygger heller ikke hus for å bo i; vi har heller ingen vingård, eller åker, eller såkorn.
11Men det skjedde da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom opp til landet, at vi sa: Kom, la oss gå til Jerusalem av frykt for kaldeernes hær og av frykt for syriernes hær, så vi bor i Jerusalem.
12Da kom Herrens ord til Jeremia og sa:
18Og Jeremia sa til Rekabittenes hus: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Fordi dere har fulgt Jonadabs, deres fars, bud og holdt alle hans forordninger, og gjort alt det han har befalt dere,
19Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jonadab, sønn av Rekab, skal aldri mangle en mann til å stå for mitt ansikt for evig.
16Fordi Jonadabs, sønn av Rekab, sønner har overholdt sin fars bud, mens dette folket ikke har lyttet til meg.
14Jonadabs, sønn av Rekab, ord, som han befalte sine sønner om ikke å drikke vin, har blitt fulgt; til denne dag drikker de ikke, men adlyder sin fars bud. Men jeg har talt til dere, tidlig og ofte, og dere har ikke hørt på meg.
4Så gjordde ikke Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne og alt folket, etter Herrens røst, ved å bli i Juda land.
5Men Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne tok hele resten av Juda, de som var vendt tilbake fra alle de folkeslagene de hadde flyktet til, for å bo i Juda land.
17Men vi vil sannelig gjøre alt som kommer fra vår egen munn, å brenne røkelse til himmelens dronning, og øse ut drikkoffer til henne, slik vi har gjort, vi, våre fedre, våre konger og våre fyrster, i Judas byer og Jerusalems gater: for da hadde vi mye mat, var i god stand og så ikke noe ondt.
10Vi har heller ikke adlydt Herren vår Guds røst ved å følge hans lover, som han ga oss gjennom sine tjenere profetene.
5Da sa de til Jeremia: Herren være et sant og trofast vitne mellom oss, hvis vi ikke gjør i samsvar med alt det Herren din Gud sender deg til oss med.
6Enten det er godt eller vondt, vil vi adlyde stemmen til Herren vår Gud, som vi sender deg til; så det kan gå oss vel når vi adlyder stemmen til Herren vår Gud.
24Og Herren befalte oss å følge alle disse forskriftene, for å frykte Herren vår Gud, til vårt eget beste alltid, slik at han kunne bevare oss i live, som det er i dag.
25Og det skal være vår rettferdighet, dersom vi nøye følger alle disse budene foran Herren vår Gud, slik han har befalt oss.
1Dette ordet kom til Jeremia fra Herren i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, og sa:
2Gå til Rekabittenes hus, og snakk med dem. Før dem inn i Herrens hus, til et av kamrene, og gi dem vin å drikke.
3Da tok jeg Ja'asanja, sønn av Jeremia, sønn av Habassinja, og hans brødre, og alle hans sønner, og hele Rekabittenes hus,
33Men du har alltid vært rettferdig i alt som har kommet over oss; for du har handlet rett, men vi har gjort ondt.
34Heller ikke våre konger, våre fyrster, våre prester eller våre fedre har holdt din lov, eller hørt på dine bud og dine vitnesbyrd, som du vitnet mot dem.
7Vi har handlet meget dårlig mot deg og har ikke holdt budene, forskriftene eller dommene som du ga din tjener Moses.
13Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet, og ikke lyder Herrens, deres Guds, røst,
6For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De har forlatt ham og vent ryggen til hans bolig.
13Slik det er skrevet i Mose lov, så kom all denne ulykken over oss, men vi ba ikke for Herrens, vår Guds, åsyn, for å vende oss fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.
14Derfor holdt Herren øye med ulykken og lot den komme over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi har ikke hørt hans røst.
29Gud forby at vi skulle gjøre opprør mot Herren og vende oss bort fra Herren i dag ved å bygge et alter for brennoffer, for offer, eller for slaktoffer, ved siden av Herrens, vår Guds, alter som står foran hans bolig.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter alt dette? For vi har forlatt dine bud,
12Hele forsamlingen svarte med høy røst: Som du har sagt, slik må vi gjøre.
17Alt dette er kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, og vi har ikke sveket din pakt.
9Hvis de sier til oss: Vent til vi kommer til dere, vil vi bli stående der vi er og ikke gå opp til dem.
23hvis vi har bygd et alter for å vende oss bort fra Herren, eller for å ofre brennoffer eller offer der, eller for å bringe fredsofre der, må Herren selv kreve det.
24Men hvis vi ikke heller har gjort det av frykt, for en ting sa vi: I fremtiden skal deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
11Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: «Ta med dere proviant til reisen og gå for å møte dem, og si til dem: Vi er deres tjenere; inngå derfor nå en pakt med oss.»
8Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted for å overleve og ikke dø, både vi, du, og våre små barn.
16For all den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Nå, gjør alt som Gud har sagt til deg.'
19Da vi forlot Horeb, dro vi gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen dere så, på veien til amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss. Vi kom så til Kadesh-Barnea.
58For at han må bøye våre hjerter mot ham, for å vandre i alle hans veier, og holde hans bud, hans forskrifter og hans dommer, som han befalte våre fedre.
10For mitt vedkommende, se, jeg skal bo i Mispa og tjene kaldeerne når de kommer til oss. Men dere, samle vin, sommerfrukter og olje, og legg dem i beholderne deres, og bo i byene dere har inntatt.
25Vi legger oss ned i vår skam, og vår forvirring dekker oss: for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag, og vi har ikke adlydt Herrens, vår Guds, røst.
32Han fikk hele folket i Jerusalem og Benjamin til å love det. Innbyggerne i Jerusalem handlet i samsvar med Guds pakt, deres fedres Gud.
15«For vi er fremmede for ditt åsyn, gjester som alle våre fedre. Våre dager på jorden er som en skygge uten håp.»
37Vi skulle også bringe de førstegrødene av deig, våre offergaver, og frukten av alle trær, av vin og olje, til prestene, til kamrene i vår Guds hus, og gi tienden av vår jord til levittene, for levittene samler inn tienden i alle landsbyene hvor vi driver jordbruk.
5Vi har syndet og handlet ondt, vi har gjort det som er urett og gjort opprør ved å vike fra dine forskrifter og dine dommer.
6Vi har heller ikke hørt på dine tjenere profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster, våre fedre og til alt folket i landet.
5For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp til denne dag; men jeg har gått fra telt til telt, og fra et tabernakel til et annet.