1 Krønikebok 29:15
«For vi er fremmede for ditt åsyn, gjester som alle våre fedre. Våre dager på jorden er som en skygge uten håp.»
«For vi er fremmede for ditt åsyn, gjester som alle våre fedre. Våre dager på jorden er som en skygge uten håp.»
For vi er fremmede for ditt ansikt og tilreisende, slik alle våre fedre var; våre dager på jorden er som en skygge, og ingen blir værende.
For vi er fremmede for ditt ansikt og tilflyttere, som alle våre fedre. Som en skygge er våre dager på jorden, og uten håp.
For vi er fremmede og gjester for ditt ansikt, som alle våre fedre. Som en skygge er våre dager på jorden, og det finnes ikke noe håp.
For vi er fremmede hos deg og innflyttere, likesom alle våre fedre. Våre dager på jorden er som en skygge, og det er ingen håp.
For vi er fremmede og gjester hos deg, som alle våre fedre. Våre dager på jorden er som en skygge, og det er ingen varighet.
For vi er fremmede for deg, og innflyttere, slik som alle våre fedre: våre dager på jorden er som en skygge, og ingen finnes som lever.
For vi er fremmede og gjester for ditt åsyn, slik som alle våre fedre var. Våre dager på jorden er som en skygge, uten noe håp.
"For vi er fremmede for deg og gjester, slik som alle våre fedre. Våre dager på jorden er som en skygge, og det finnes intet håp."
For vi er fremmede hos deg, tilreisende, slik alle våre fedre var; våre dager på jorden er som en skygge, og ingen blir værende.
«For vi er fremmede for ditt åsyn, gjester som alle våre fedre. Våre dager på jorden er som en skygge uten håp.»
For vi er fremmede og gjester hos deg, som alle våre fedre; våre dager på jorden er som en skygge, uten håp.
For we are strangers and temporary residents before you, as were all our ancestors. Our days on earth are like a shadow, without hope.
For vi er fremmede og utlendinger foran deg, som alle våre forfedre var. Våre dager på jorden er som en skygge, og det er ingen håp.
Thi vi ere fremmede for dit Ansigt og Gjæster, som alle vore Fædre; vore Dage paa Jorden ere som en Skygge, og (her er) ingen Forhaabning.
For we are strangers before thee, and sojourners, as were all our fathers: our days on the earth are as a shadow, and there is none abiding.
For vi er fremmede for deg, og tilreisende, som alle våre fedre var: våre dager på jorden er som en skygge, og det finnes ingen varighet.
For we are strangers before You, and sojourners, as were all our fathers; our days on the earth are as a shadow, and there is no abiding.
For vi er fremmede for deg, og utlendinger, som alle våre fedre var; våre dager på jorden er som en skygge, uten noen varig opphold.
For vi er fremmede for deg, og innflyttere, slik som alle våre fedre; som en skygge er våre dager på jorden, og der er ingen varighet.
For vi er fremmede for ditt åsyn og gjester, som alle våre fedre var; våre dager på jorden er som en skygge, og det er ingen varighet.
For vi, som alle våre fedre var, er som menn fra et fremmed land foran deg, som har funnet plass for en stund i landet; våre dager på jorden er som en skygge, og det er ingen håp om å fortsette.
For we are strangers{H1616} before{H6440} thee, and sojourners,{H8453} as all our fathers{H1} were: our days{H3117} on the earth{H776} are as a shadow,{H6738} and there is no abiding.{H4723}
For we are strangers{H1616} before{H6440} thee, and sojourners{H8453}, as were all our fathers{H1}: our days{H3117} on the earth{H776} are as a shadow{H6738}, and there is none abiding{H4723}.
For we are but pilgrems & straugers before the, as were all oure fathers. Oure life vpon earth is as a shadowe, and here is no abydinge.
For we are stragers before thee, & soiourners, like all our fathers: our dayes are like ye shadowe vpon the earth, & there is none abiding.
For we be but straungers before thee, and soiourners, as were al our fathers: Our dayes on the earth also are but as a shadowe, and there is none abiding.
For we [are] strangers before thee, and sojourners, as [were] all our fathers: our days on the earth [are] as a shadow, and [there is] none abiding.
For we are strangers before you, and foreigners, as all our fathers were: our days on the earth are as a shadow, and there is no abiding.
for sojourners we `are' before Thee, and settlers, like all our fathers; as a shadow `are' our days on the land, and there is none abiding.
For we are strangers before thee, and sojourners, as all our fathers were: our days on the earth are as a shadow, and there is no abiding.
For we are strangers before thee, and sojourners, as all our fathers were: our days on the earth are as a shadow, and there is no abiding.
For we, as all our fathers were, are like men from a strange country before you, who have got a place for a time in the land; our days on the earth are like a shade, and there is no hope of going on.
For we are strangers before you, and foreigners, as all our fathers were. Our days on the earth are as a shadow, and there is no remaining.
For we are resident foreigners and temporary settlers in your presence, like all our ancestors; our days are like a shadow on the earth, without security.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 For vi er bare fra i går og vet ingenting, fordi våre dager på jorden er som en skygge.
16 «Herre vår Gud, all denne rikdommen som vi har forberedt for å bygge deg et hus til ditt hellige navn, kommer fra din hånd og er alt ditt eget.»
13 «Derfor vår Gud, takker vi deg og lover ditt herskapelige navn.»
14 «Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skal kunne gi så villig som dette? For alt kommer fra deg, og vi gir deg av ditt eget.»
2 Vår arv har gått til fremmede, våre hus til utlendinger.
3 Vi er blitt foreldreløse og farløse, våre mødre er som enker.
4 Mennesket er lik forfengelighet: hans dager er som en skygge som svinner bort.
15 men også med ham som står her med oss i dag foran Herren, vår Gud, og også med dem som ikke er her med oss i dag.
16 For dere vet hvordan vi har bodd i Egypt, og hvordan vi kom gjennom de folkene dere passerte.
12 Hør min bønn, Herre, og lytt til mitt rop; vær ikke taus ved mine tårer, for jeg er en fremmed hos deg, en gjest som alle mine fedre var.
9 For alle våre dager svinner bort i din vrede; vi avslutter våre år som en fortelling.
10 Våre levetider er sytti år; og om vi har styrken, åtti år, men deres stolthet er slit og sorger; for de er snart borte, og vi flyr avsted.
4 Herre, la meg få vite min ende, og hva som er målet for mine dager, så jeg kan forstå hvor forgjengelig jeg er.
5 Se, du har gjort mine dager som en håndsbredd, og min levetid er som ingenting for deg. Sannelig, hver mann, selv i sin beste tilstand, er bare tomhet. Selah.
1 Herre, du har vært vår bolig i alle generasjoner.
10 Hos oss er både de gråhårede og de aldrende menn, mye eldre enn din far.
15 Å Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi står her som de som har sluppet unna, slik det er denne dag. Se, vi er foran deg i våre misgjerninger, for vi kan ikke stå foran deg på grunn av dette.
20 Hvorfor har du glemt oss for alltid, hvorfor har du forlatt oss så lenge?
14 For her har vi ingen varig by, men vi lengter etter den som skal komme.
31 Så de kan frykte deg, for å vandre i dine veier så lenge de lever i landet du ga til våre fedre.
14 For han kjenner vår skapning, han husker at vi er støv.
15 Et menneskes dager er som gress; som en blomst på marken blomstrer han.
36 Se, vi er slaver i dag, og på landet som du ga til våre fedre for å nyte frukten og det gode av det, se, vi er slaver i det.
6 For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De har forlatt ham og vent ryggen til hans bolig.
14 Vi må nødvendigvis dø, og er som vann som er spilt på bakken og ikke kan samles opp igjen; men Gud tar ikke noe menneskeliv, men finner en måte for at den bortviste ikke skal være støtt bort fra ham.
19 da dere var fåtallige, ja, svært få, og fremmede i det.
15 De som bor i mitt hus, og mine tjenestejenter, regner meg som en fremmed; jeg er en fremmed i deres øyne.
15 Blir vi ikke ansett av ham som fremmede? For han har solgt oss og fortært pengene våre.
40 Så de kan frykte deg alle de dager de lever i landet som du har gitt våre fedre.
11 Se hvordan de belønner oss, ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss som arv.
12 Lær oss derfor å telle våre dager, så vi kan få vise hjerter.
20 Vi bekjenner, Herre, vår syndighet og våre fedres misgjerninger: for vi har syndet mot deg.
47 Husk på hvor kort min levetid er; hvorfor har du skapt alle mennesker til ingen nytte?
11 Mine dager er som en skygg som avtar, og jeg visner som gress.
51 Vi er forvirret, fordi vi har hørt vanære: skam har dekket våre ansikter: for fremmede har kommet inn i Herrens helligdommer.
5 For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp til denne dag; men jeg har gått fra telt til telt, og fra et tabernakel til et annet.
27 men at det skal være et vitne mellom oss og dere og våre etterkommere, at vi kan utføre Herrens tjeneste foran ham med våre brennoffer, våre ofre og våre fredsofre, så ikke deres barn sier til våre barn i fremtiden: Dere har ingen del i Herren.
28 Derfor sa vi: Når de i fremtiden skal si slik til oss eller til våre etterkommere, da kan vi si: Se på den kopi av Herrens alter som våre fedre laget, ikke for brennoffer eller offer, men som et vitne mellom oss og dere.
9 Vi bygger heller ikke hus for å bo i; vi har heller ingen vingård, eller åker, eller såkorn.
15 Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en mektig hånd og vant deg et navn som varer til denne dagen, vi har syndet, vi har handlet ondt.
29 De hemmelige tingene hører Herren vår Gud til, men de tingene som er åpenbart, tilhører oss og våre barn for alltid, slik at vi kan gjøre alle ordene i denne loven.
1 For vi vet at om vårt jordiske telt, vårt legeme, blir brutt ned, har vi en bygning fra Gud, et hus ikke laget med hender, evig i himmelen.
9 For se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
7 Siden våre forfedres dager har vi vært i stor overtredelse til denne dag; og for våre misgjerninger har vi, våre konger og prestene våre, blitt overgitt til kongene i de fremmede land, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til vanære, slik det er i dag.
12 En herlig mektig trone fra begynnelsen er vår helligdoms sted.
18 «Herre Gud av Abraham, Isak, og Israel, våre fedre, bevar dette for alltid i ditt folks hjertes tanker, og gi dem et hjerte som er villig overfor deg.»
25 For vår sjel er bøyd ned til støvet, vår mage kleber seg til jorden.
8 Tjenere hersker over oss, ingen redder oss fra deres hånd.
16 Du er visselig vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss: du, Herre, er vår far, vår gjenløser; ditt navn er fra evighet.
2 Han kommer fram som en blomst og blir kuttet ned; han flyr bort som en skygge og blir ikke.