Jeremia 37:20
Men hør nå, jeg ber deg, min herre kongen: La mitt ønske bli hørt for deg; la meg ikke sendes tilbake til skriveren Jonatans hus, for da dør jeg der."
Men hør nå, jeg ber deg, min herre kongen: La mitt ønske bli hørt for deg; la meg ikke sendes tilbake til skriveren Jonatans hus, for da dør jeg der."
Så hør nå, jeg ber deg, min herre konge: La min bønn bli tatt imot. La meg slippe å bli sendt tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der.
Men hør nå, min herre konge! La min bønn bli tatt imot av deg. Send meg ikke tilbake til huset til Jonatan, skriveren, så jeg ikke dør der.
«Men hør nå, jeg ber deg, min herre konge! La min bønn få komme fram for deg. Send meg ikke tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der.»
Men nå, hør, min herre kongen: La meg få min bønn, og send meg ikke tilbake til Jonatans hus, så jeg ikke skal dø der.'
Derfor, hør nå, jeg bønnfaller deg, min herre kongen: La min bønn, jeg ber deg, bli hørt av deg; at du ikke lar meg vende tilbake til Jonatan, skriverens hus, for at jeg ikke skal dø der.
Derfor ber jeg deg, konge: Hør på min bønn og ikke send meg tilbake til Jonathan, skriftekkeren, for der vil jeg dø.
Men nå, hør meg, min herre konge! Vær så snill, la min ydmyke bønn falle for ditt ansikt, og ikke send meg tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke skal dø der."
Så hør nå, min herre kongen: La min bønn få nåde for ditt ansikt, og send meg ikke tilbake til skriveren Jonatans hus, for jeg kommer til å dø der.
Derfor, hør nå, jeg ber deg, min herre kong: La min bønn bli akseptert, og la meg ikke bli sendt tilbake til huset til Jonatan, skribenten, for jeg frykter å dø der.
Men hør nå, jeg ber deg, min herre kongen: La mitt ønske bli hørt for deg; la meg ikke sendes tilbake til skriveren Jonatans hus, for da dør jeg der."
Så lytt nå, herre konge, la meg få legge fram min anmodning for deg, og ikke send meg tilbake til husbonds Jonatans hus, ellers vil jeg dø der.
Now please hear me, my lord the king. Let my plea come before you: Do not send me back to the house of Jonathan the scribe, or I will die there.
'Men hør nå, min herre kongen. La min bønn falle i din nåde, og ikke send meg tilbake til skriveren Jonatans hus, for da vil jeg dø der.'
Og nu, Kjære, hør, min Herre Konge! Kjære, lad min (ydmyge) Begjæring falde for dit Ansigt, og lad mig ikke føres igjen i Jonathans, Skriverens, Huus, at jeg skal ikke døe der.
Therefore hear now, I pray thee, O my lord the king: let my supplication, I pray thee, be accepted before thee; that thou cause me not to return to the house of Jonathan the scribe, lest I die there.
Hør nå, jeg ber deg, min herre kongen: La min bønn bli hørt for deg, og ikke før meg tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg dør der.
Therefore hear now, I pray you, O my lord the king: let my plea, I pray you, be accepted before you, that you do not cause me to return to the house of Jonathan the scribe, lest I die there.
La nå min bønn komme foran deg, min herre kongen: Vær så snill og la meg ikke bli ført tilbake til Jonatans hus, skriverens, for da dør jeg der.
Og nå, hør min bønn, min herre konge, og la min inntrengende bønn komme foran deg. La meg ikke bli sendt tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der.'
Og nå, jeg ber deg, min herre konge: La min bønneinntrengning bli lagt frem for deg, at du ikke lar meg vende tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der.
Og nå, vær vennlig og hør, min herre kongen; la min bønn om hjelp nå fram til deg, og før meg ikke tilbake til skrivernes hus Jonathan, av frykt for at jeg skal dø der.
And now hear,{H8085} I pray thee, O my lord{H113} the king:{H4428} let my supplication,{H8467} I pray thee, be presented{H5307} before{H6440} thee, that thou cause me not to return{H7725} to the house{H1004} of Jonathan{H3083} the scribe,{H5608} lest I die{H4191} there.
Therefore hear{H8085}{(H8798)} now, I pray thee, O my lord{H113} the king{H4428}: let my supplication{H8467}, I pray thee, be accepted{H5307}{(H8799)} before{H6440} thee; that thou cause me not to return{H7725}{(H8686)} to the house{H1004} of Jonathan{H3083} the scribe{H5608}{(H8802)}, lest I die{H4191}{(H8799)} there.
And therfore heare now, o my lorde the kynge: let my prayer be accepte before the, & sende me nomore in to ye house of Ionathas the scrybe, that I dye not there.
Therefore heare nowe, I pray thee, O my lorde the King: let my prayer be accepted before thee, that thou cause mee not to returne to the house of Iehonathan the scribe, least I die there.
And therfore heare nowe O my Lorde the kyng, let my prayer be accepted before thee, and sende me no more into the house of Ionathan the scribe, that I dye not there.
Therefore hear now, I pray thee, O my lord the king: let my supplication, I pray thee, be accepted before thee; that thou cause me not to return to the house of Jonathan the scribe, lest I die there.
Now please hear, my lord the king: please let my supplication be presented before you, that you not cause me to return to the house of Jonathan the scribe, lest I die there.
And now, hearken, I pray thee, my lord, O king, let my supplication fall, I pray thee, before thee, and cause me not to return `to' the house of Jonathan the scribe, that I die not there.'
And now hear, I pray thee, O my lord the king: let my supplication, I pray thee, be presented before thee, that thou cause me not to return to the house of Jonathan the scribe, lest I die there.
And now hear, I pray thee, O my lord the king: let my supplication, I pray thee, be presented before thee, that thou cause me not to return to the house of Jonathan the scribe, lest I die there.
And now be pleased to give ear, O my lord the king; let my prayer for help come before you, and do not make me go back to the house of Jonathan the scribe, for fear that I may come to my death there.
Now please hear, my lord the king: please let my supplication be presented before you, that you not cause me to return to the house of Jonathan the scribe, lest I die there.
But now please listen, your royal Majesty, and grant my plea for mercy. Do not send me back to the house of Jonathan, the royal secretary. If you do, I will die there.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Da sa Sidkia til Jeremia: «La ingen kjenne til disse ordene, så skal du ikke dø.
25 Men hvis fyrstene hører at jeg har snakket med deg, og de kommer til deg og sier: ‘Fortell oss hva du sa til kongen, ikke skjul det for oss, så vil vi ikke drepe deg; også hva kongen sa til deg,’
26 skal du si til dem: ‘Jeg ba om nåde fra kongen, at han ikke skulle føre meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.’»
27 Og alle fyrstene kom til Jeremia og spurte ham, og han fortalte dem alt etter de ordene kongen hadde befalt. Så lot de være å snakke mer med ham siden saken ikke var blitt kjent.
17 Senere sendte kong Sidkia og lot ham hente ut, og kongen spurte ham hemmelig i sitt hus og sa: "Er det et ord fra Herren?" Og Jeremia sa: "Det er det; for du skal bli overgitt i kongen av Babylons hånd."
18 Deretter sa Jeremia til kong Sidkia: "Hva har jeg gjort galt mot deg, eller mot dine tjenere, eller mot dette folket, at dere har satt meg i fengsel?
19 Hvor er nå dine profeter som profeterte for deg og sa, 'Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere, eller mot dette land?'
21 Da befalte kong Sidkia at de skulle sette Jeremia på vaktgården og at de skulle gi ham et brød daglig fra bakernes gate, inntil alt brød i byen var oppbrukt. Slik ble Jeremia værende på vaktgården.
14 Da sendte kong Sidkia etter profeten Jeremia og hentet ham til seg i den tredje inngangen til Herrens hus. Og kongen sa til Jeremia: «Jeg vil spørre deg om en ting; skjul ingenting for meg.»
15 Jeremia svarte Sidkia: «Hvis jeg sier det til deg, vil du ikke sikkert drepe meg? Og hvis jeg gir deg et råd, vil du ikke lytte til meg?»
16 Så sverget kong Sidkia i hemmelighet til Jeremia: «Så sant Herren lever, som har gitt oss denne sjelen, jeg skal ikke drepe deg, og jeg skal ikke gi deg over i hendene til de mennene som søker ditt liv.»
17 Da sa Jeremia til Sidkia: «Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du gir deg over til kongen av Babylons fyrster, skal du få leve, og denne byen skal ikke brennes opp, og du skal leve, du og ditt hus.
8 gikk Ebed-Melek ut av kongens hus og talte til kongen og sa:
9 «Herre konge, disse mennene har gjort ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremia, som de har kastet i brønnen. Der kommer han til å dø av sult hvor han er, for det er ikke mer brød i byen.»
10 Da befalte kongen Ebed-Melek, etioperen, og sa: «Ta med deg tretti menn herfra og dra opp profeten Jeremia fra brønnen før han dør.»
3 Og kong Sidkia sendte Jukal, sønn av Selemja, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, til profeten Jeremia, og sa: "Be nå for oss til Herren vår Gud."
4 Jeremia gikk ut og inn blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
19 Kong Sidkia sa til Jeremia: «Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne, i tilfelle de utleverer meg i deres hånd og de driver gjøn med meg.»
20 Jeremia svarte: «De skal ikke utlevere deg. Adlyd da, jeg ber deg, Herrens røst, som jeg taler til deg, så vil det gå deg vel, og din sjel vil leve.»
21 Men hvis du nekter å overgi deg, da er dette ordet Herren har vist meg:
19 La nå min herre kongen høre sin tjeners ord. Om Herren har hisset deg opp imot meg, så la ham lukte et offer. Men hvis det er mennesker, måtte de være forbannet for Herrens ansikt, for de har drevet meg ut i dag fra å få del i Herrens arv, og sagt: 'Gå bort og tjen andre guder!'»
15 Nå har jeg kommet for å tale om dette til min herre kongen, fordi folkene har gjort meg redd. Og din tjenestekvinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes ønske.
16 For kongen vil høre og befri sin tjenestekvinne fra han som vil ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.
15 Høvdingene ble da vrede på Jeremia, slo ham og satte ham i fengsel i skriverens Jonatans hus, for de hadde gjort det om til et fengsel.
2 Og de sa til profeten Jeremia: Vi ber deg, la vår bønn bli godtatt hos deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest (for vi er bare få igjen av mange, slik som dine øyne ser oss).
4 Da sa fyrstene til kongen: «Vi ber deg, la denne mannen bli drept, for på denne måten svekker han kampmoralen til krigerne som er igjen i denne byen, og også til hele folket, ved å tale slike ord til dem. Denne mannen søker ikke folkets beste, men deres ulykke.»
5 Da sa kong Sidkia: «Se, han er i deres hånd, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.»
2 «Spør Herren for oss, ber vi, for Nebukadnesar, kongen av Babylon, fører krig mot oss. Kanskje Herren vil handle med oss i tråd med alle sine underfulle gjerninger, slik at han trekker seg tilbake fra oss.»
3 Da sa Jeremia til dem: «Slik skal dere si til Sidkia:
6 Da talte profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem.
4 Men hør ordet fra Herren, Sidkia, kongen av Juda; Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø for sverdet,
20 Men, o hærskarenes Herre, du som dømmer rettferdig, som prøver hjertene og sinnene, la meg se din hevn over dem; for til deg har jeg lagt fram min sak.
37 La din tjener, jeg ber deg, vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by ved graven til min far og mor. Men se, her er din tjener Kimham; la ham gå over med min herre kongen, og gjør mot ham som du finner for godt.»
5 Mens han ennå ikke hadde dratt tilbake, sa han: Gå også tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som kongen av Babylon har satt til guvernør over byene i Juda, og bo hos ham blant folket. Eller gå hvor det synes passende for deg å dra. Så ga høvdingen for livvakten ham mat og en gave, og lot ham gå.
9 Og sa til dem: Slik sier Herren, Israels Gud, som dere sendte meg til for å legge deres bønn framfor ham;
13 Skån meg, så jeg kan få styrke igjen, før jeg går bort og ikke er mer.
15 Herrens ord kom nå til Jeremia, mens han var innesperret i fengselsgården, og sa:
2 Den gangen beleiret Babylons hær Jerusalem, og profeten Jeremia var fengslet i fengselsgården i kongens hus i Juda.
3 Kongen av Juda, Sedekia, hadde sperret ham inne og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren, Se, jeg vil gi denne byen i Babylons konges hånd, og han skal innta den.
12 Da sa Jeremia til alle høvdingene og til hele folket: Herren sendte meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene dere har hørt.
19 Hør meg, Herre, og lytt til dem som strides mot meg.
7 Så prester, profeter og hele folket hørte Jeremias tale disse ordene i Herrens hus.
8 Da Jeremia var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene og profetene, og hele folket ham og sa: Du skal dø!
25 Men Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen om å ikke brenne bokrullen, men han hørte ikke på dem.
28 For hele min fars hus var som dødsdømte for min herre kongen, men du lot meg, din tjener, spise ved ditt bord. Hva rett har jeg så til å kreve noe mer av kongen?»
3 «Så ta nå, Herre, jeg ber deg, mitt liv fra meg, for det er bedre for meg å dø enn å leve.»
17 Hør ikke på dem; tjen kongen av Babylon, og lev: Hvorfor skal denne byen bli lagt øde?
14 Og mens jeg ennå lever, vis meg Herrens velvilje, så jeg ikke dør;
13 Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverd, sult og pest, slik Herren har talt mot den nasjonen som ikke vil tjene kongen av Babylon?