Jeremia 46:15
Hvorfor er dine modige menn slått bort? De klarte seg ikke, fordi Herren drev dem tilbake.
Hvorfor er dine modige menn slått bort? De klarte seg ikke, fordi Herren drev dem tilbake.
Hvorfor er dine tapre menn feid bort? De ble ikke stående, for Herren drev dem bort.
Hvorfor er dine mektige feid bort? De sto ikke, for Herren drev dem bort.
Hvorfor er din mektige okse feid bort? Han sto ikke, for Herren drev ham bort.
Hvorfor er dine mektige menn styrtet? De står ikke lenger oppreiste, fordi Herren har kastet dem ned.
Hvorfor er dine mektige menn feid bort? De står ikke, for Herren har drevet dem.
Hvorfor er dine tapre menn feid unna? de stod ikke opp, fordi Herren drev dem.
Hvorfor er dine sterke menn slått ned? De kunne ikke stå fordi Herren har styrtet dem.
Hvorfor har dine mektige falt ned? De kunne ikke stå, for Herren drev dem bort.
Hvorfor er dine modige menn feid bort? De holdt ikke stand, for Herren drev dem bort.
Hvorfor er dine modige menn slått bort? De klarte seg ikke, fordi Herren drev dem tilbake.
Hvorfor er dine mektige slett i bakken? De står ikke, for Herren har drevet dem bort.
Why has your strong one been swept away? He did not stand because the Lord drove him away.
Hvorfor er dine krigere overvunnet? De står ikke, fordi Herren har drevet dem tilbake.
Hvorfor er (hver) af dine Mægtige nedslagen? han kunde ikke staae, fordi Herren omstødte ham.
Why are thy valiant men swept away? they stood not, because the LORD did drive them.
Hvorfor er dine tapre menn feid bort? De sto ikke, fordi Herren drev dem bort.
Why are your valiant men swept away? They stood not, because the LORD drove them.
Hvorfor er deres sterke feid bort? De sto ikke, fordi Herren drev dem.
Hvorfor har din okse blitt feid bort? Han har ikke stått, for Herren har støtt ham bort.
Hvorfor er dine sterke blitt feid bort? De sto ikke, fordi Herren drev dem.
Hvorfor har Apis, din sterke, flyktet? Han klarte ikke å holde plassen sin, fordi Herren tvang ham ned med kraft.
How happeneth it that thy mightie worthies are fallen? why stode they not fast? Euen because the LORDE thrust them downe.
Why are thy valiant men put backe? They could not stand, because the Lord did driue them.
Howe happeneth it that thy mightie worthyes are fallen? why stoode they not fast? euen because the Lorde thrust them downe.
Why are thy valiant [men] swept away? they stood not, because the LORD did drive them.
Why are your strong ones swept away? they didn't stand, because Yahweh did drive them.
Wherefore hath thy bull been swept away? He hath not stood, because Jehovah thrust him away.
Why are thy strong ones swept away? they stood not, because Jehovah did drive them.
Why are thy strong ones swept away? they stood not, because Jehovah did drive them.
Why has Apis, your strong one, gone in flight? he was not able to keep his place, because the Lord was forcing him down with strength.
Why are your strong ones swept away? they didn't stand, because Yahweh did drive them.
Why will your soldiers be defeated? They will not stand because I, the LORD, will thrust them down.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Hvorfor ser jeg dem forskremte og vende tilbake? Og deres sterke menn er slått ned og har flyktet raskt uten å se seg tilbake, for frykt er rundt dem, sier Herren.
6La ikke den raske flykte eller den sterke mannen slippe unna; de skal snuble og falle mot nord ved elven Eufrat.
16Han fikk mange til å falle, ja, den ene falt over den andre, og de sa: Reis dere, la oss vende tilbake til vårt eget folk og til det landet der vi er født, fra det undertrykkende sverdet.
21Også hennes leiesoldater er midt i henne som fete okser, men de har også vendt tilbake og flyktet sammen; de sto ikke imot, fordi dagen for deres ulykke kom over dem, og tiden for deres straff.
14Forkynn i Egypt, og kunngjør i Migdol, kunngjør i Nof og i Tahpanhes: Si: Stå fast og gjør deg klar, for sverdet skal sluke rundt deg.
25og tok av hjulene på deres vogner, så de kjørte tungt, så egypterne sa: La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.
15Da skal Edoms fyrster bli forferdet; Moabs mektige menn, skal skjelve; alle Kanaans innbyggere skal smelte bort.
16Frykt og redsel skal falle over dem; på grunn av din sterke arm skal de bli stille som en stein, til ditt folk går over, Herre, til folket går over, som du har vunnet.
9For Herren har drevet ut store og sterke nasjoner før dere; men mot dere har ingen kunnet stå fram til denne dag.
37De skal falle over hverandre som om de flyktet fra et sverd, selv når ingen forfølger, og dere skal ikke kunne stå imot deres fiender.
14Derfor skal flukten gå tapt for de raske, og de sterke skal ikke kunne bruke sin styrke, heller ikke skal de mektige redde seg selv.
15Heller ikke skal han stå fast som bruker buen, og de raske skal ikke redde seg, heller ikke skal han som rir hesten, redde sitt liv.
16Og han som er modig blant de sterke, skal flykte naken den dagen, sier Herren.
14Hvordan kan dere si: Vi er sterke menn, mektige for krigen?
15Moab er plyndret og flyttet fra sine byer, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slaktingen, sier Kongen, Herren over hærskarenes Gud.
6Din høyre hånd, Herre, er herlig i makt; din høyre hånd, Herre, har knust fienden.
7Med din store høyhet har du kastet ned dem som reiste seg mot deg; du sendte din vrede, som fortærte dem som halm.
15For de flyktet fra sverdene, fra det dragne sverdet, fra den spente buen, og fra krigens gru.
12Folkene har hørt om din skam, og ditt skrik har fylt landet, for en mektig mann har snublet mot en annen, og de har falt begge to.
5Og de skal være som mektige menn, som tramper ned sine fiender i sølen på gatene i kamp; de skal kjempe fordi Herren er med dem, og hesterytterne skal bli forvirret.
5De modige er plyndret, de har sovet sin søvn; ingen av de mektige menn har funnet sine hender.
25Dine menn skal falle for sverdet, og dine mektige i krigen.
43For amalekittene og kanaaneerne er foran dere, og dere vil falle for sverdet, fordi dere har vendt dere bort fra Herren; derfor vil Herren ikke være med dere.
15Herren har tråkket under fot alle mine sterke menn blant meg; han har kalt sammen en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn; Herren har tråkket jomfruen, Judas datter, som i en vinpresse.
2For Herren har vendt bort Jakobs prakt, som Israels prakt: for plyndrerne har tømt dem ut og ødelagt deres vinranker.
16Men dere sa, Nei; for vi vil flykte på hestene; derfor skal dere flykte: og, Vi vil ri på de raske; derfor skal de som forfølger dere være raske.
19Israels herlighet er drept på dine høyder: Hvordan er de mektige falt!
18Dine hyrder sover, konge av Assyria; dine stormenn skal bo i støvet: ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler dem.
14De er døde, de skal ikke leve; de er døde, de skal ikke stå opp: derfor har du gjestet og ødelagt dem og fått alle deres minner til å forsvinne.
6Se, de er gått bort på grunn av ødeleggelse: Egypt skal samle dem, Memfis skal begrave dem; nesler skal innta deres dyrebare sølv, og torner skal være i deres telt.
4Faraos vogner og hans hær har han kastet i havet; hans utvalgte førere er druknet i Rødehavet.
3Ved lyden av tumult flyktet folkene, ved at du reiste deg ble nasjonene spredt.
30Derfor skal hennes unge menn falle i gatene, og alle hennes krigere skal bli kuttet av på den dagen, sier HERREN.
5Der ble de grepet av stor frykt, hvor ingen frykt var; for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, fordi Gud har forkastet dem.
15For Herrens hånd var mot dem, for å utslette dem fra leiren, inntil de alle var borte.
15Overalt hvor de dro, var Herrens hånd mot dem til det onde, slik Herren hadde sagt og sverget. De var i stor nød.
3Ved lyden av hovenes tramp fra hans sterke hester, vognene som raser frem og hjulene som dundrer, skal fedre ikke snu seg for å se til sine barn, så svake er deres hender.
9Hvorfor er du som en forundret mann, som en mektig som ikke kan redde? Du, Herre, er jo midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn; forlat oss ikke.
12Ved de sterke sverdene vil jeg få din mangfoldige hær til å falle, alle de mektigste av nasjonene. De skal ødelegge Egypts prakt, og hele mangfoldet hennes skal bli ødelagt.
10Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vannene.
16Da flyktet israelittene for Juda, og Gud overgav dem i deres hånd.
3For egypterne er mennesker og ikke Gud, og deres hester er kjøtt og ikke ånd. Når Herren rekker ut sin hånd, skal både han som hjelper falle, og den som blir hjulpet, falle ned, og de skal alle gå til grunne sammen.
30De sterke mennene i Babylon har avholdt seg fra å kjempe, de har blitt i sine fort; deres styrke har sviktet; de er blitt som kvinner: de har brent hennes boliger; hennes bommer er brutt.
16Deres kogger er som en åpen grav, de er alle mektige menn.
15Herren skal fullstendig tørke ut den egyptiske sjøens tunge, med sin mektige hånd skal han svinge over elven og kløyve den i sju bekker, slik at mennesker kan gå tørrskodd over.
15De unge løvene brølte mot ham, ropte høyt, og de ødela hans land: hans byer er brent uten innbyggere.
2De drar ned til Egypt uten å spørre meg, for å styrke seg med faraos kraft og stole på skyggene fra Egypt!
23Tauene dine henger slapt; de klarer ikke å holde masten fast, de kan ikke sette seilet. Da skal et stort bytte bli delt; de halte skal ta bytte.
6De sa ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og avgrunner, gjennom et land med tørke og dødsskygge, gjennom et land som ingen mann passerte, og hvor ingen bodde?
32og at passasjene er stengt, sivene de har brent med ild, og krigsmennene er vettskremte.