Jeremia 14:9
Hvorfor er du som en forundret mann, som en mektig som ikke kan redde? Du, Herre, er jo midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn; forlat oss ikke.
Hvorfor er du som en forundret mann, som en mektig som ikke kan redde? Du, Herre, er jo midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn; forlat oss ikke.
Hvorfor er du som en mann ute av stand til å hjelpe, en helt som ikke kan frelse? Likevel er du, Herre, midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn. Forlat oss ikke!
Hvorfor er du som en forbløffet mann, som en helt som ikke makter å frelse? Du er jo midt iblant oss, HERRE, og ditt navn er nevnt over oss. Forlat oss ikke!
Hvorfor er du som en forvirret mann, som en helt som ikke makter å frelse? Men du er midt iblant oss, Herre, og ditt navn er nevnt over oss. Forlat oss ikke!
Hvorfor er du som en forbauset mann, som en helt som ikke kan hjelpe? Men du er iblant oss, Herre, og ditt navn kalles over oss. Forlat oss ikke.
Hvorfor skulle du være som en forbløffet mann, som en mektig mann som ikke kan redde? Likevel, Herre, du er midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn; forlat oss ikke.
Hvorfor skal du være som en mann i vanskeligheter, som en mektig mann som ikke kan frelse? Men, Å HERREN, du er midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn; forlat oss ikke.
Hvorfor er du som en forundret mann, som en kriger ute av stand til å redde? Men du, Herre, er midt iblant oss, vi er kalt ved ditt navn, forlat oss ikke!
Hvorfor skulle du være som en forvirret mann, som en kriger som ikke kan frelse? Du er midt iblant oss, Herre, og ditt navn er over oss; forlat oss ikke.
Hvorfor skal du være som en forbløffet mann, en mektig som ikke kan redde? Likevel, HERRE, er du midt iblandt oss, og vi bærer ditt navn; forlat oss ikke.
Hvorfor er du som en forundret mann, som en mektig som ikke kan redde? Du, Herre, er jo midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn; forlat oss ikke.
Hvorfor er du som en mann forvirret, som en helt som ikke kan frelse? Du er jo midt iblant oss, Herre, og ditt navn er kalt over oss. Forlat oss ikke!
Why are You like a man stunned, like a warrior unable to save? Yet You are in our midst, LORD, and Your name is called upon us. Do not abandon us!
Hvorfor opptrer du som en forvirret mann, som en kriger som ikke kan redde? Du er jo midt iblant oss, Herre, og vi er kalt ved ditt navn. Forlat oss ikke!
Hvorfor vil du være som en forskrækket Mand, som en vældig (Stridsmand), der ikke kan frelse? og du, Herre! er midt iblandt os, og vi kaldes efter dit Navn, lad os ikke fare!
Why shouldest thou be as a man astonied, as a mighty man that cannot save? yet thou, O LORD, art in the midst of us, and we are called by thy name; leave us not.
Hvorfor skulle du være som en forskrekket mann, som en mektig mann som ikke kan frelse? Du, Herre, er tross alt midt iblant oss, vi er kalt med ditt navn; forlat oss ikke.
Why should You be as a man astonished, as a mighty man who cannot save? Yet You, O LORD, are in the midst of us, and we are called by Your name; do not leave us.
Hvorfor skulle du være som en skremt mann, som en mektig mann som ikke kan redde? Du, Herre, er jo midt iblant oss, og vi er kalt med ditt navn; forlat oss ikke.
Hvorfor er du som en målløs mann, som en mektig mann som ikke kan redde? Du er jo midt iblant oss, Herre, og ditt navn er blitt påkalt over oss, forlat oss ikke.
Hvorfor skulle du være som en forskrekket mann, som en helt som ikke kan redde? Likevel er du, Herre, midt iblant oss, og vi er kalt med ditt navn; forlat oss ikke.
Hvorfor er du som en mann tatt på senga, som en kriger ute av stand til å hjelpe? Men du, Herre, er med oss, og vi er kalt ved ditt navn; ikke forlat oss.
Why shouldest thou be as a man{H376} affrighted,{H1724} as a mighty man{H1368} that cannot{H3201} save?{H3467} yet thou, O Jehovah,{H3068} art in the midst{H7130} of us, and we are called{H7121} by thy name;{H8034} leave{H3240} us not.
Why shouldest thou be as a man{H376} astonied{H1724}{(H8737)}, as a mighty man{H1368} that cannot{H3201}{(H8799)} save{H3467}{(H8687)}? yet thou, O LORD{H3068}, art in the midst{H7130} of us, and we are called{H7121}{(H8738)} by thy name{H8034}; leave{H3240}{(H8686)} us not.
Why wilt thou make thy self a cowarde, and as it were a giaute that yet maye not helpe? For thou art ours (o LORDE) and we beare thy name, therfore forsake vs not.
Why art thou as a man astonied, and as a strong man that cannot helpe? Yet thou, O Lord, art in the middes of vs, and thy Name is called vpon vs: forsake vs not.
Why wylt thou make thy selfe a cowarde, and as it were a giaunt that yet may not helpe? But thou O Lorde art in the middest of vs, and thy name is called vpon of vs, forsake vs not.
Why shouldest thou be as a man astonied, as a mighty man [that] cannot save? yet thou, O LORD, [art] in the midst of us, and we are called by thy name; leave us not.
Why should you be like a scared man, as a mighty man who can't save? yet you, Yahweh, are in the midst of us, and we are called by your name; don't leave us.
Why art Thou as one dumb? As a mighty one not able to save? And Thou `art' in our midst, O Jehovah, And Thy name over us is called, leave us not.
Why shouldest thou be as a man affrighted, as a mighty man that cannot save? yet thou, O Jehovah, art in the midst of us, and we are called by thy name; leave us not.
Why shouldest thou be as a man affrighted, as a mighty man that cannot save? yet thou, O Jehovah, art in the midst of us, and we are called by thy name; leave us not.
Why are you like a man surprised, like a man of war who is not able to give help? but you, O Lord, are with us, and we are named by your name; do not go away from us.
Why should you be like a scared man, as a mighty man who can't save? Yet you, Yahweh, are in the midst of us, and we are called by your name; don't leave us.
Why should you be like someone who is helpless, like a champion who cannot save anyone? You are indeed with us, and we belong to you. Do not abandon us!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Å, Herre, selv om våre misgjerninger vitner mot oss, gjør det for ditt navns skyld: for våre frafall er mange; vi har syndet mot deg.
8 Du, Israels håp, dets frelser i nødens tid, hvorfor er du som en fremmed i landet og som en reisende som bare stanser for en natt?
9 Men du har avvist oss og gjort oss til skamme; og du går ikke ut med våre hærer.
14 Skulle vi på nytt bryte dine bud og inngå vennskap med de folkene som praktiserer disse avskyelighetene? Vil du ikke bli sint på oss inntil du har fortært oss, slik at det ingen levning blir igjen, ei heller noen som kan unnslippe?
15 Å Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi står her som de som har sluppet unna, slik det er denne dag. Se, vi er foran deg i våre misgjerninger, for vi kan ikke stå foran deg på grunn av dette.
23 Våkn opp, hvorfor sover du, Herre? Reis deg, kast oss ikke bort for alltid.
24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt, og glemmer vår nød og vår undertrykkelse?
11 Vil ikke du, Gud, som har støtt oss bort? Og vil ikke du, Gud, dra ut med våre hærer?
10 Vil ikke du, Gud, som har forkastet oss? Og du, Gud, som ikke dro ut med våre hærer?
20 Hvorfor har du glemt oss for alltid, hvorfor har du forlatt oss så lenge?
18 Da skal vi ikke vike fra deg; gi oss liv, så vi kan påkalle ditt navn.
10 De som kjenner ditt navn, vil stole på deg, for du, Herre, har ikke forlatt dem som søker deg.
9 Skjul ikke ditt ansikt for meg; vis meg ikke bort i vrede, din tjener. Du har vært min hjelp; forlat meg ikke, og tross meg ikke, du min frelses Gud.
13 Å Herre, Israels håp, alle som forlater deg skal bli skamfulle, og de som vender seg bort fra meg skal skrives i jorden, fordi de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
57 Herren vår Gud være med oss, som han var med våre fedre; la ham ikke forlate oss eller forsake oss,
9 Vær ikke veldig vred, Herre, og husk ikke misgjerning for alltid; se, vi er alle ditt folk.
21 Forakt oss ikke, for ditt navns skyld, bryt ikke din herlighets trone: husk, bryt ikke din pakt med oss.
7 Det er ingen som påkaller ditt navn, ingen som våkner for å gripe deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og gjort oss til intet på grunn av våre misgjerninger.
17 Herre, hvorfor har du latt oss gå bort fra dine veier, og forherdet våre hjerter så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, dine stammers arvelodd.
19 Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ingen godt; og på helbredelsens tid, men se, ufred!
11 For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Selv om jeg gjør ende på alle de nasjoner hvor jeg har spredt deg, vil jeg ikke gjøre ende på deg. Men jeg vil tukte deg med måte, og ikke fullstendig la deg være ustraffet.
1 Hvorfor står du langt borte, HERRE? Hvorfor skjuler du deg i tider med nød?
12 Jeg vil også etterlate midt iblant deg et elendig og fattig folk, og de skal stole på Herrens navn.
1 Gud, du har forkastet oss, du har spredt oss, du har vært misfornøyd; vend deg tilbake til oss.
2 Herre, vær nådig mot oss; vi har ventet på deg. Vær deres arm hver morgen, vår frelse i nødens tid.
17 Alt dette er kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, og vi har ikke sveket din pakt.
1 Gud, hvorfor har du forkastet oss for alltid? Hvorfor er din vrede som røyken mot fårene på din eng?
7 Herre, rettferdigheten tilkommer deg, men vi står her med skam, slik som i dag, mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene hvor du har drevet dem, på grunn av det troløshet de har vist mot deg.
19 For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt forvirret fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.
15 Sannelig, du er en Gud som skjuler deg, Israels Gud, Frelseren.
31 Moses sa: Bli ikke borte fra oss, jeg ber deg, for du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
10 Så sier Herren til dette folket: Dette folket har elsket å vandre, de har ikke holdt føttene sine tilbake, derfor aksepterer Herren dem ikke; han vil nå huske deres misgjerning og straffe dem for deres synder.
21 Du skal ikke være redd for dem, for Herren din Gud er midt iblant deg, en mektig og fryktinngytende Gud.
32 Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige, og den fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss virke liten for deg, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre, og hele ditt folk, fra kongene i Assyrias dager til denne dagen.
12 Vil du holde deg tilbake for disse tingene, Herre? Vil du tie stille og plage oss veldig?
12 Bli forferdet over dette, dere himler, og vær fryktelig redde, bli helt øde, sier Herren.
22 For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld; fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
27 Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett går forbi min Gud?
31 Å generasjon, merk dere Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land med dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har herredømme; vi vil ikke komme mer til deg?
15 Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en mektig hånd og vant deg et navn som varer til denne dagen, vi har syndet, vi har handlet ondt.
14 Men Sion sa: Herren har forlatt meg, min Herre har glemt meg.
10 Frykt ikke, for jeg er med deg; bli ikke forferdet, for jeg er din Gud. Jeg vil styrke deg, ja, jeg vil hjelpe deg, ja, jeg vil oppholde deg med min rettferds høyre hånd.
2 Hvorfor skulle hedningene si: Hvor er deres Gud nå?
9 Å Israel, du har ødelagt deg selv; men i meg er din hjelp.
15 Herren har tatt bort dine dommer, han har drevet ut din fiende. Israels konge, Herren, er midt iblant deg; du skal ikke mer se noe ondt.
2 Vekk din kraft foran Efraim, Benjamin og Manasse, kom og frels oss.
21 Ikke forlat meg, Herre; min Gud, vær ikke langt borte fra meg.
3 Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk, 'Dere er våre guder.' For hos deg finner de farløse barmhjertighet.
12 Se, Gud selv er med oss som vår anfører, og hans prester med sine bushorn for å blåse alarm mot dere. Dere israelitter, strid ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere skal ikke få fremgang.
17 Men Israel skal bli frelst i Herren med en evig frelse; dere skal ikke bli til skamme eller forvirret i all evighet.