Jesaja 63:17
Herre, hvorfor har du latt oss gå bort fra dine veier, og forherdet våre hjerter så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, dine stammers arvelodd.
Herre, hvorfor har du latt oss gå bort fra dine veier, og forherdet våre hjerter så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, dine stammers arvelodd.
Herre, hvorfor har du latt oss gå vill fra dine veier og gjort våre hjerter harde så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for stammene som er din arv.
Hvorfor lar du oss, Herre, fare vill fra dine veier og forherder vårt hjerte så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for stammene som er din arv.
Hvorfor lar du oss, Herre, vike av fra dine veier? Hvorfor gjør du vårt hjerte hardt så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for stammene som er din arv.
Hvorfor, Herre, lar du oss vike fra dine veier og hardner våre hjerter, så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for stammene i din arv.
Herre, hvorfor har du latt oss feile fra dine veier og gjort våre hjerter harde fra din frykt? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for de stammer som er ditt eie.
Å Herre, hvorfor har du latt oss gå vilse fra dine veier og gjort våre hjerter harde mot din frykt? Vend tilbake for dine tjeners skyld, stammene av din arv.
Herre, hvorfor lar du oss gå bort fra dine veier? Hvorfor gjør du våre hjerter harde så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for din arvs stammers skyld!
Hvorfor, Herre, lar du oss gå bort fra dine veier, og forherder våre hjerter, så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, dine arvelodds stammer.
HERRE, hvorfor har du latt oss feile fra dine veier og forherdet våre hjerter for din frykt? Vend om for dine tjeneres skyld, for stammene i ditt arv.
Herre, hvorfor har du latt oss gå bort fra dine veier, og forherdet våre hjerter så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, dine stammers arvelodd.
Hvorfor får du oss, Herre, til å fare vill fra dine veier og forherder vårt hjerte så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for tjenernes skyld, stammene som er din arv.
Why, LORD, do you make us wander from your ways and harden our hearts so we do not revere you? Return for the sake of your servants, the tribes that are your inheritance.
Hvorfor lar du oss fare vill, Herre, fra dine veier? Hvorfor forherder du våre hjerter så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, arvingene til din arv.
Herre! hvorfor vil du lade os fare vild fra dine Veie? (hvorfor) lader du vort Hjerte blive haardt, at (det) ikke frygter dig? vend om for dine Tjeneres Skyld, for din Arvs Stammers Skyld!
O LORD, why hast thou made us to err from thy ways, and hardened our heart from thy fear? Return for thy servants' sake, the tribes of thine inheritance.
Herre, hvorfor har du latt oss feile fra dine veier og herdet vårt hjerte fra frykten for deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, stammene som er din arv.
O LORD, why have you made us to stray from your ways, and hardened our heart from your fear? Return for your servants' sake, the tribes of your inheritance.
Å Herre, hvorfor lar du oss fare vill fra dine veier, og gjøre våre hjerter harde fra din frykt? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for dine arvestammers skyld.
Hvorfor lar du oss vandre bort fra dine veier, Herre? Hvorfor gjør du våre hjerter harde så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, de stammer som er din arv.
Herre, hvorfor lar du oss feile fra dine veier og forherder vårt hjerte fra din frykt? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, de stammene som er din arv.
Herre, hvorfor sender du oss bort fra dine veier, gjør våre hjerter harde, så vi ikke frykter deg? Vend tilbake, for dine tjeneres skyld, ellerke for din arv.
O Jehovah,{H3068} why dost thou make us to err{H8582} from thy ways,{H1870} and hardenest{H7188} our heart{H3820} from thy fear?{H3374} Return{H7725} for thy servants'{H5650} sake, the tribes{H7626} of thine inheritance.{H5159}
O LORD{H3068}, why hast thou made us to err{H8582}{(H8686)} from thy ways{H1870}, and hardened{H7188}{(H8686)} our heart{H3820} from thy fear{H3374}? Return{H7725}{(H8798)} for thy servants{H5650}' sake, the tribes{H7626} of thine inheritance{H5159}.
O LORDE wherfore hast thou led vs out of thy waye? wherfore hast thou hardened oure hertes, that we feare the not? Be at one with vs agayne, for thy seruauntes sake yt are of the generacio of thy heretage.
O Lorde, why hast thou made vs to erre from thy wayes? and hardened our heart from thy feare? Returne for thy seruants sake, and for the tribes of thine inheritance.
O Lorde, wherefore hast thou led vs out of the way? wherefore hast thou hardened our heartes that we feare thee not? Be at one with vs agayne for thy seruauntes sake, and for the generation of thyne heritage.
O LORD, why hast thou made us to err from thy ways, [and] hardened our heart from thy fear? Return for thy servants' sake, the tribes of thine inheritance.
O Yahweh, why do you make us to err from your ways, and harden our heart from your fear? Return for your servants' sake, the tribes of your inheritance.
Why causest Thou us to wander, O Jehovah, from Thy ways? Thou hardenest our heart from Thy fear, Turn back for Thy servants' sake, The tribes of Thine inheritance.
O Jehovah, why dost thou make us to err from thy ways, and hardenest our heart from thy fear? Return for thy servants' sake, the tribes of thine inheritance.
O Jehovah, why dost thou make us to err from thy ways, and hardenest our heart from thy fear? Return for thy servants' sake, the tribes of thine inheritance.
O Lord, why do you send us wandering from your ways, making our hearts hard, so that we have no fear of you? Come back, because of your servants, the tribes of your heritage.
O Yahweh, why do you make us to err from your ways, and harden our heart from your fear? Return for your servants' sake, the tribes of your inheritance.
Why, LORD, do you make us stray from your ways, and make our minds stubborn so that we do not obey you? Return for the sake of your servants, the tribes of your inheritance!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Se ned fra himmelen, og betrakt fra din hellighets og herlighets bolig: hvor er din nidkjærhet og din styrke, dine medfølende barmhjertigheter mot meg? Er de holdt tilbake?
16 Du er visselig vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss: du, Herre, er vår far, vår gjenløser; ditt navn er fra evighet.
13 Vend tilbake, HERRE! Hvor lenge? Ha medfølelse med dine tjenere.
20 Vi bekjenner, Herre, vår syndighet og våre fedres misgjerninger: for vi har syndet mot deg.
21 Forakt oss ikke, for ditt navns skyld, bryt ikke din herlighets trone: husk, bryt ikke din pakt med oss.
1 Gud, du har forkastet oss, du har spredt oss, du har vært misfornøyd; vend deg tilbake til oss.
18 Ditt hellige folk har hatt det bare en kort stund: våre motstandere har tråkket ned din helligdom.
19 Vi er dine: du regjerte aldri over dem; de ble ikke kalt ved ditt navn.
20 Hvorfor har du glemt oss for alltid, hvorfor har du forlatt oss så lenge?
21 Vend oss tilbake til deg, Herre, så vi kan bli vendt, forny våre dager som i gamle dager.
22 Men du har helt avvist oss; du er veldig vred på oss.
7 Det er ingen som påkaller ditt navn, ingen som våkner for å gripe deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og gjort oss til intet på grunn av våre misgjerninger.
8 Men nå, Herre, du er vår far; vi er leiren, og du er pottemakeren; vi er alle dine henders verk.
9 Vær ikke veldig vred, Herre, og husk ikke misgjerning for alltid; se, vi er alle ditt folk.
13 Slik det er skrevet i Mose lov, så kom all denne ulykken over oss, men vi ba ikke for Herrens, vår Guds, åsyn, for å vende oss fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.
14 Derfor holdt Herren øye med ulykken og lot den komme over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi har ikke hørt hans røst.
15 Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en mektig hånd og vant deg et navn som varer til denne dagen, vi har syndet, vi har handlet ondt.
7 Å, Herre, selv om våre misgjerninger vitner mot oss, gjør det for ditt navns skyld: for våre frafall er mange; vi har syndet mot deg.
31 Å generasjon, merk dere Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land med dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har herredømme; vi vil ikke komme mer til deg?
6 Gjenlønner dere Herren slik, dere tåpelige og uforstandige folket? Er han ikke din far som kjøpte deg? Har han ikke skapt deg og etablert deg?
1 Gud, hvorfor har du forkastet oss for alltid? Hvorfor er din vrede som røyken mot fårene på din eng?
7 Vi har handlet meget dårlig mot deg og har ikke holdt budene, forskriftene eller dommene som du ga din tjener Moses.
17 Alt dette er kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, og vi har ikke sveket din pakt.
18 Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, og våre skritt har ikke gått bort fra din vei;
7 Herre, rettferdigheten tilkommer deg, men vi står her med skam, slik som i dag, mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene hvor du har drevet dem, på grunn av det troløshet de har vist mot deg.
8 Herre, vi står nå til skamme - våre konger, våre fyrster og våre fedre - fordi vi har syndet mot deg.
6 For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De har forlatt ham og vent ryggen til hans bolig.
1 Israel, vend tilbake til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din urett.
22 Vend tilbake, dere frafalne barn, og jeg vil lege deres frafall. Se, vi kommer til deg; for du er Herren vår Gud.
6 Vend tilbake til Ham som Israels barn har gjort opprør mot.
7 Allerede fra deres fedres dager har dere veket bort fra mine forskrifter og har ikke holdt dem. Vend tilbake til meg, og jeg vil vende tilbake til dere, sier Herren over hærskarene. Men dere sier: Hvordan skal vi vende tilbake?
18 Da skal vi ikke vike fra deg; gi oss liv, så vi kan påkalle ditt navn.
19 Å Herre, min styrke, min festning, og min tilflukt på nødens dag, hedningene skal komme til deg fra jordens ender og si: Sannelig, våre fedre har arvet løgner, tomhet, og slike ting som ikke gir noen nytte.
13 Og etter alt som har kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, ser vi at du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjente, og har gitt oss en slik befrielse som dette.
14 Skulle vi på nytt bryte dine bud og inngå vennskap med de folkene som praktiserer disse avskyelighetene? Vil du ikke bli sint på oss inntil du har fortært oss, slik at det ingen levning blir igjen, ei heller noen som kan unnslippe?
9 Hvorfor er du som en forundret mann, som en mektig som ikke kan redde? Du, Herre, er jo midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn; forlat oss ikke.
11 Se hvordan de belønner oss, ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss som arv.
16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.
5 Hvorfor har dette folket i Jerusalem vendt tilbake i evig frafall? De holder fast ved bedrageri, de nekter å vende tilbake.
6 Vi har syndet som våre forfedre, vi har gjort urett og vært onde.
3 Å Herre, er ikke dine øyne rettet mot sannheten? Du har slått dem, men de sørget ikke; du har fortært dem, men de har nektet å ta imot tilrettevisning: de har gjort sine ansikter hardere enn en stein; de har nektet å vende om.
7 Siden våre forfedres dager har vi vært i stor overtredelse til denne dag; og for våre misgjerninger har vi, våre konger og prestene våre, blitt overgitt til kongene i de fremmede land, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til vanære, slik det er i dag.
35 For de tjente deg ikke i sitt rike, eller i din store godhet som du skjenket dem, og heller ikke i det store og fruktbare landet som du la foran dem, og de vendte seg ikke bort fra sine onde gjerninger.
19 Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna, og gi deg et behagelig land, en herlig arv blant folkemassene? Og jeg sa: Du skal kalle meg, Min far; og ikke vende deg bort fra meg.
27 Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folks stivhet, heller ikke på deres ondskap, heller ikke på deres synd.
25 Vi legger oss ned i vår skam, og vår forvirring dekker oss: for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag, og vi har ikke adlydt Herrens, vår Guds, røst.
40 La oss undersøke og prøve våre veier, og vende oss igjen til Herren.
10 Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter alt dette? For vi har forlatt dine bud,
10 Og det skal skje, når du viser dette folket alle disse ordene, at de skal si til deg: Hvorfor har Herren uttalt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår synd eller vårt lovbrudd mot Herren vår Gud?
5 Vi har syndet og handlet ondt, vi har gjort det som er urett og gjort opprør ved å vike fra dine forskrifter og dine dommer.