Jeremia 14:8
Du, Israels håp, dets frelser i nødens tid, hvorfor er du som en fremmed i landet og som en reisende som bare stanser for en natt?
Du, Israels håp, dets frelser i nødens tid, hvorfor er du som en fremmed i landet og som en reisende som bare stanser for en natt?
Du, Israels håp, dets frelser i trengselens tid, hvorfor er du som en fremmed i landet, som en veifarende som bare stanser for natten?
Israels håp, dets frelser i nødens tid, hvorfor er du som en fremmed i landet, som en reisende som bare tar inn for natten?
Israels håp, dets frelser i tider med trengsel! Hvorfor er du som en fremmed i landet, som en veifarende som bare stanser for å overnatte?
Du er Israels håp, vår frelser i trengselens tid. Hvorfor er du som en fremmed i landet, som en reisende som bare stikker innom for natten?
Israels håp, dens frelser i trengselstid, hvorfor skulle du være som en fremmed i landet, som en veifarende som vender bort for å overnatte?
Å Israels håp, din frelser i våre nødstider, hvorfor skal du være som en fremmed i landet, og som en reisende som stopper for natten?
Å Israels håp, hans frelse i nødens tid! Hvorfor er du som en fremmed i landet, som en reisende som kun blir over natten?
Du Israels håp, dets frelser i nødens tid, hvorfor skulle du være som en fremmed i landet, som en reisende som slår leir for natten?
Å, Israels håp, din frelser i trengsel, hvorfor skal du oppføre deg som en fremmed i landet, og som en reisende som stopper opp for natten?
Du, Israels håp, dets frelser i nødens tid, hvorfor er du som en fremmed i landet og som en reisende som bare stanser for en natt?
Israels håp, dens frelser i nødens tid, hvorfor er du som en fremmed i landet, som en vandrer som bare slår leir en natt?
O Hope of Israel, its Savior in times of distress, why are You like a stranger in the land, like a traveler who stays only for a night?
Du, Israels håp og redningsmann i nødens tid, hvorfor opptrer du som en fremmed i landet, som en reisende som bare kommer for å overnatte?
O Israels Forhaabning, hans Frelse i Nøds Tid! hvorfor vil du være som en Fremmed udi Landet og som en Veifarende, der (kun) bøier sig ned (et Sted) for at blive (der) om Natten?
O the hope of Israel, the saviour thereof in time of trouble, why shouldest thou be as a stranger in the land, and as a wayfaring man that turneth aside to tarry for a night?
Du Israels håp, frelseren deres i trengselstid, hvorfor skulle du være som en fremmed i landet, som en reisende som bare overnatter?
O Hope of Israel, its Savior in time of trouble, why should You be as a stranger in the land, and as a traveler who turns aside to stay for a night?
Du Israels håp, dets frelser i nødens tid, hvorfor skulle du være som en fremmed i landet, som en vandrer som blir for en natt?
Israels håp, dets frelser i trengselstid, hvorfor er du som en fremmed i landet, som en reisende som bare stopper for natten?
Du, Israels håp, dens Frelser i nødens tid, hvorfor skulle du være som en fremmed i landet, som en reisende som bare blir en natt?
Du Israels håp, dets frelser i nøden, hvorfor er du som en fremmed i landet, som en reisende som setter opp telt for natten?
O thou hope{H4723} of Israel,{H3478} the Saviour{H3467} thereof in the time{H6256} of trouble,{H6869} why shouldest thou be as a sojourner{H1616} in the land,{H776} and as a wayfaring man{H732} that turneth aside{H5186} to tarry for a night?{H3885}
O the hope{H4723} of Israel{H3478}, the saviour{H3467}{(H8688)} thereof in time{H6256} of trouble{H6869}, why shouldest thou be as a stranger{H1616} in the land{H776}, and as a wayfaring man{H732}{(H8802)} that turneth aside{H5186}{(H8804)} to tarry for a night{H3885}{(H8800)}?
For thou art the comforte & helpe of Israel in the tyme of trouble. Why wilt thou be as a straunger in the Londe, and as one that goeth ouer the felde, ad cometh in only to remayne for a night?
O the hope of Israel, the sauiour thereof in the time of trouble, why art thou as a strager in ye land, as one that passeth by to tary for a night?
For thou art the comfort and helpe of Israel in the tyme of trouble: Why wilt thou be as a straunger in the lande, and as one that goeth his iourney, and cometh in only to remayne for a night?
O the hope of Israel, the saviour thereof in time of trouble, why shouldest thou be as a stranger in the land, and as a wayfaring man [that] turneth aside to tarry for a night?
You hope of Israel, the Savior of it in the time of trouble, why should you be as a foreigner in the land, and as a wayfaring man who turns aside to stay for a night?
O Hope of Israel -- its saviour in time of trouble, Why art Thou as a sojourner in the land? And as a traveller turned aside to lodge?
O thou hope of Israel, the Saviour thereof in the time of trouble, why shouldest thou be as a sojourner in the land, and as a wayfaring man that turneth aside to tarry for a night?
O thou hope of Israel, the Saviour thereof in the time of trouble, why shouldest thou be as a sojourner in the land, and as a wayfaring man that turneth aside to tarry for a night?
O you hope of Israel, its saviour in time of trouble, why are you like one who is strange in the land, and like a traveller putting up his tent for a night?
You hope of Israel, its Savior in the time of trouble, why should you be as a foreigner in the land, and as a wayfaring man who turns aside to stay for a night?
You have been the object of Israel’s hopes. You have saved them when they were in trouble. Why have you become like a resident foreigner in the land? Why have you become like a traveler who only stops in to spend the night?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Hvorfor er du som en forundret mann, som en mektig som ikke kan redde? Du, Herre, er jo midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn; forlat oss ikke.
13 Å Herre, Israels håp, alle som forlater deg skal bli skamfulle, og de som vender seg bort fra meg skal skrives i jorden, fordi de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
3 La Israel håpe på HERREN fra nå av og for alltid.
2 Herre, vær nådig mot oss; vi har ventet på deg. Vær deres arm hver morgen, vår frelse i nødens tid.
7 La Israel håpe på HERREN, for hos HERREN er det miskunn, og hos ham er full forløsning.
19 Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ingen godt; og på helbredelsens tid, men se, ufred!
23 Våkn opp, hvorfor sover du, Herre? Reis deg, kast oss ikke bort for alltid.
24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt, og glemmer vår nød og vår undertrykkelse?
23 Sannelig, forgjeves håpes frelse fra høydene og fra mengden av fjellene: sannelig, i Herren vår Gud er Israels frelse.
7 Å, at Israels frelse måtte komme fra Sion! Når Herren vender tilbake fangenskapet av sitt folk, skal Jakob fryde seg, og Israel glede seg.
7 Å, Herre, selv om våre misgjerninger vitner mot oss, gjør det for ditt navns skyld: for våre frafall er mange; vi har syndet mot deg.
7 Og nå, Herre, hva venter jeg på? Mitt håp er i deg.
1 Hvorfor står du langt borte, HERRE? Hvorfor skjuler du deg i tider med nød?
14 Er Israel en tjener? Er han født som slave? Hvorfor blir han herjet?
1 Israel, vend tilbake til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din urett.
25 Spar din fot fra å bli barfot og din hals fra tørst; men du sa: Det er ingen håp: Nei, jeg har elsket fremmede, og dem vil jeg følge.
2 Israel skal rope til meg: Min Gud, vi kjenner deg.
27 Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett går forbi min Gud?
17 Men Israel skal bli frelst i Herren med en evig frelse; dere skal ikke bli til skamme eller forvirret i all evighet.
9 Å Israel, du har ødelagt deg selv; men i meg er din hjelp.
6 Måtte Israels frelse komme fra Sion! Når Gud fører sitt folk tilbake fra fangenskapet, skal Jakob juble og Israel være glad.
15 Sannelig, du er en Gud som skjuler deg, Israels Gud, Frelseren.
17 For oss, våre øyne har forgjeves ventet etter hjelp; mens vi lette, har vi ventet på en nasjon som ikke kunne redde oss.
14 Og se på kvelden er det nød; og før morgenen er han ikke mer. Dette er deres del som plyndrer oss, og lotten for dem som raner oss.
15 For det er til deg, Herre, jeg setter mitt håp; du vil høre meg, Herre, min Gud.
7 Herre, rettferdigheten tilkommer deg, men vi står her med skam, slik som i dag, mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene hvor du har drevet dem, på grunn av det troløshet de har vist mot deg.
27 For var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For siden du snakket om ham, danset du.
17 Jeg vil vente på Herren, som skjuler sitt ansikt for Jakobs hus, og jeg vil søke ham.
5 For Israel er ikke blitt forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av Herren over hærskarene, selv om deres land er fylt med synd mot Israels Hellige.
20 Hvorfor har du glemt oss for alltid, hvorfor har du forlatt oss så lenge?
14 Den fangne fangen haster så han kan bli løslatt, og for ikke å dø i gropen, eller at hans brød skal svikte.
7 Akk, den dagen er stor, ingen er som den; det er til og med Jacobs nødens tid, men han skal bli frelst ut av den.
9 Israel, stol på Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
19 Se, ropet fra mitt folks datter på grunn av dem som bor i et fjernt land: Er ikke Herren på Sion? Er ikke hennes konge i henne? Hvorfor har de vekket min vrede med sine utskårne bilder og med fremmede avguder?
2 For du er min styrkes Gud; hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor går jeg i sorg på grunn av fiendens undertrykkelse?
1 Gud, hvorfor har du forkastet oss for alltid? Hvorfor er din vrede som røyken mot fårene på din eng?
19 Å Herre, min styrke, min festning, og min tilflukt på nødens dag, hedningene skal komme til deg fra jordens ender og si: Sannelig, våre fedre har arvet løgner, tomhet, og slike ting som ikke gir noen nytte.
4 Se, han som vokter Israel, hverken blunder eller sover.
8 Så sier Herren: I en nådetid har jeg hørt deg, og på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt for folket, for å gjenreise landet og gi dem de øde arv.
31 Å generasjon, merk dere Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land med dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har herredømme; vi vil ikke komme mer til deg?
12 Hør min bønn, Herre, og lytt til mitt rop; vær ikke taus ved mine tårer, for jeg er en fremmed hos deg, en gjest som alle mine fedre var.
1 For Herren vil ha barmhjertighet med Jakob, og vil igjen velge Israel og gi dem deres eget land. Fremmede skal slutte seg til dem, og de skal holde seg til Jakobs hus.
15 Å Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi står her som de som har sluppet unna, slik det er denne dag. Se, vi er foran deg i våre misgjerninger, for vi kan ikke stå foran deg på grunn av dette.
1 Hvor lenge vil du glemme meg, Herre? For alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?
17 Pakk sammen tingene dine fra landet, du som bor i festningen.
11 Vil ikke du, Gud, som har støtt oss bort? Og vil ikke du, Gud, dra ut med våre hærer?
12 Derfor sier Israels Hellige, Fordi dere forakter dette ordet, og stoler på undertrykkelse og forvrengning, og blir der:
7 For slik sier Herren: Syng med glede for Jakob, og rop blant de fremste av nasjonene: Forkynn, pris, og si: Å Herre, frels ditt folk, Israel, det som er igjen.
5 Du, Herre Gud, hærskarenes Gud, Israels Gud, våkn opp for å hjemsøke alle hedningene: vær ikke nådig mot noen onde lovbrytere. Sela.
5 Ve meg, at jeg må bo i Mesech, at jeg bor i teltene til Kedar!