Jeremia 51:5
For Israel er ikke blitt forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av Herren over hærskarene, selv om deres land er fylt med synd mot Israels Hellige.
For Israel er ikke blitt forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av Herren over hærskarene, selv om deres land er fylt med synd mot Israels Hellige.
For Israel er ikke forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, enda landet deres var fylt med skyld mot Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene. Men landet deres er fylt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, enda landet deres var fylt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om landet deres er fylt med urett på grunn av Israels Hellige.
For Israel har ikke blitt forlatt, heller ikke Juda av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om deres land var fylt med synd mot Israels Hellige.
For Israel har ikke blitt forlatt, ei heller Juda av sin Gud, HERREN over hærer; selv om deres land er fylt med synd mot den Hellige.
For Israel og Juda skal ikke være forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene, selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene, selv om landet er fullt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel har ikke blitt forlatt, ei heller Juda for sin Gud, HERRENS Hærers HERRE; selv om landet deres var fylt med synd mot Israels Hellige.
For Israel er ikke blitt forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av Herren over hærskarene, selv om deres land er fylt med synd mot Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om landet deres er fylt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel and Judah have not been forsaken by their God, the Lord of Hosts, though their land is full of guilt against the Holy One of Israel.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, av Herren, hærskarenes Gud, selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
Thi Israel og Juda (skulle) ikke (forlades) i Enkestand af sin Gud, af den Herre Zebaoth, skjøndt deres Land er fyldt med Skyld for Israels Hellige.
For Israel hath not been forsaken, nor Judah of his God, of the LORD of hosts; though their land was filled with sin against the Holy One of Israel.
For Israel har ikke blitt forlatt, heller ikke Juda av sin Gud, av Herren, hærskarenes Herre; selv om deres land var fylt med synd mot Israels Hellige.
For Israel has not been forsaken, nor Judah of his God, of the LORD of hosts; though their land was filled with sin against the Holy One of Israel.
For Israel er ikke forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av hærskarenes Herre; til tross for at deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren over hærskarenes Gud, selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel er ikke forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av hærskarenes Herre; selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel er ikke oppgitt, heller ikke Juda, av sin Gud, av Herrens hærskarer; for deres land er fullt av synd mot Israels Hellige.
For Israel{H3478} is not forsaken,{H488} nor Judah,{H3063} of his God,{H430} of Jehovah{H3068} of hosts;{H6635} though their land{H776} is full{H4390} of guilt{H817} against the Holy One{H6918} of Israel.{H3478}
For Israel{H3478} hath not been forsaken{H488}, nor Judah{H3063} of his God{H430}, of the LORD{H3068} of hosts{H6635}; though their land{H776} was filled{H4390}{(H8804)} with sin{H817} against the Holy One{H6918} of Israel{H3478}.
As for Israel & Iuda, they shall not be forsake of their God, of the LORDE of hoostes, of the holyone of Israel: no, though they haue fylled all their londe full of synne.
For Israel hath bene no widowe, nor Iudah from his God, from the Lorde of hostes, though their lande was filled with sinne against the holy one of Israel.
As for Israel and Iuda they shall not be forsaken of their God of the Lord of hoastes, yea for the holy one of Israels sake haue the Chaldees fylled their lande full of sinne.
For Israel [hath] not [been] forsaken, nor Judah of his God, of the LORD of hosts; though their land was filled with sin against the Holy One of Israel.
For Israel is not forsaken, nor Judah, of his God, of Yahweh of Hosts; though their land is full of guilt against the Holy One of Israel.
For, not forsaken is Israel and Judah, By its God -- by Jehovah of Hosts, For their land hath been full of guilt, Against the Holy One of Israel.
For Israel is not forsaken, nor Judah, of his God, of Jehovah of hosts; though their land is full of guilt against the Holy One of Israel.
For Israel is not forsaken, nor Judah, of his God, of Jehovah of hosts; though their land is full of guilt against the Holy One of Israel.
For Israel has not been given up, or Judah, by his God, by the Lord of armies; for their land is full of sin against the Holy One of Israel.
For Israel is not forsaken, nor Judah, of his God, of Yahweh of Armies; though their land is full of guilt against the Holy One of Israel.
“For Israel and Judah will not be forsaken by their God, the LORD of Heaven’s Armies. For the land of Babylonia is full of guilt against the Holy One of Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Gå opp på murene hennes og ødelegg; men gjør ikke slutt på alt: ta bort tårnene hennes, for de tilhører ikke Herren.
11 For Israels hus og Judas hus har handlet meget svikefullt mot meg, sier Herren.
20 I de dager og på den tid, sier HERREN, skal Israels skyld bli lett etter, men det skal ikke være noen; og Judas synder, men de skal ikke finnes: for jeg vil tilgi dem som jeg beværer.
9 Da sa han til meg: Urettferdigheten til Israels hus og Juda er overmåte stor, og landet er fullt av blod, og byen er full av perversjon; for de sier: Herren har forlatt jorden, og Herren ser ikke.
10 Og enda for alt dette har hennes forræderske søster Juda ikke vendt tilbake til meg med hele sitt hjerte, men bare late som, sier Herren.
11 Og Herren sa til meg: Det frafalne Israel har rettferdiggjort seg mer enn den forræderske Juda.
3 Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for meg: For nå, Efraim, driver du hor, og Israel er blitt uren.
4 De vil ikke handle slik at de vender seg til deres Gud; for en ånd av utroskap er midt iblant dem, og de har ikke kjent Herren.
5 Israels stolthet vitner imot dem; derfor skal Israel og Efraim falle i sin skyld, og Juda skal også falle med dem.
6 De skal gå med sine flokker og buskap for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg tilbake fra dem.
2 Israels jomfru er falt; hun skal ikke reise seg igjen: hun er forlatt på sin jord; ingen er der til å reise henne opp.
33 Slik sier HERREN, hærskarenes Gud; Israels barn og Judas barn ble undertrykt sammen: og alle som tok dem til fange, holdt dem fast; de nektet å la dem gå.
1 Hør dette, du Jakobs hus, som kalles ved Israels navn og er kommet fra Judas områder, dere som sverger ved Herrens navn og nevner Israels Gud, men ikke i sannhet eller rettferdighet.
2 For de kaller seg etter den hellige by, og de stoler på Israels Gud; Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
9 Å Israel, du har syndet siden Gibeas dager: der stod de: slaget i Gibea mot ondskapens barn overmannet dem ikke.
1 Israel, vend tilbake til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din urett.
19 Også Juda holdt ikke Herrens, deres Guds, bud, men vandret i Israels lover som de hadde laget.
15 Selv om du, Israel, driver hor, la ikke Juda bli skyldig; gå ikke til Gilgal, dra ikke opp til Bet-aven, og sverg ikke: Så sant Herren lever.
17 Men Israel skal bli frelst i Herren med en evig frelse; dere skal ikke bli til skamme eller forvirret i all evighet.
7 Alle som fant dem, har fortært dem: og deres motstandere sa: Vi gjør ingen feil, fordi de har syndet mot HERREN, rettferdighetens bolig, ja, HERREN, deres fedres håp.
11 For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Selv om jeg gjør ende på alle de nasjoner hvor jeg har spredt deg, vil jeg ikke gjøre ende på deg. Men jeg vil tukte deg med måte, og ikke fullstendig la deg være ustraffet.
11 Så Israels hus ikke mer skal gå bort fra meg, og heller ikke bli forurenset med alle sine overtredelser; men at de kan være mitt folk, og jeg kan være deres Gud, sier Gud Herren.
17 Alt dette er kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, og vi har ikke sveket din pakt.
7 For Herrens, hærskarenes Guds vingård, er Israels hus, og Judas folk er hans kjære plante. Han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, et skrik.
18 Likevel i de dager, sier Herren, vil jeg ikke gjøre helt slutt på dere.
6 Fly ut av Babylon, redd hver sin sjel: Bli ikke utryddet i hennes misgjerning; for dette er tiden for Herrens hevn; han vil gi henne igjen det hun har gjort.
6 Vend tilbake til Ham som Israels barn har gjort opprør mot.
21 Men jeg hadde medlidenhet med mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanæret blant de hedningene hvor de var kommet.
4 Dette er de ord som Herren talte om Israel og om Juda.
13 For folket vender seg ikke til ham som slår dem, heller ikke søker de Herren, hærskarenes Gud.
21 Ja, slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, angående de karene som fremdeles er i Herrens hus, i kongens hus i Juda og i Jerusalem;
19 Jakobs del er ikke som dem; for han er alle tings skaper: og Israel er hans arv; herren over hærskarer er hans navn.
3 Israel var hellighet for Herren, den første frukt av hans avling. Alle som spiste av den ble skyldige; ondskap kom over dem, sier Herren.
22 Så at Herren ikke lenger kunne tåle det, på grunn av deres onde handlinger og på grunn av de avskyelige tingene dere har begått; derfor er landet blitt en ødemark, en frykt og en forbannelse, uten noen innbygger, som det er i dag.
10 Så sier Herren til dette folket: Dette folket har elsket å vandre, de har ikke holdt føttene sine tilbake, derfor aksepterer Herren dem ikke; han vil nå huske deres misgjerning og straffe dem for deres synder.
2 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud; Dere har sett alt det onde jeg har brakt over Jerusalem og over alle byene i Juda. Se, i dag er de en ødemark, uten noen innbygger,
12 Efraim har omringet meg med løgner, og Israels hus med bedrag; men Juda holder seg ennå til Gud, og er trofast med de hellige.
7 Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg, og sverget ved dem som ikke er guder: Når jeg hadde mettet dem, begikk de deretter utroskap og samlet seg i flokker i skjøgenes hus.
5 Alt dette skjer på grunn av Jakobs overtredelse og Israels hus' synder. Hva er Jakobs overtredelse? Er det ikke Samaria? Og hva er Judas høyder? Er de ikke Jerusalem?
11 For slik som kledet klistrer seg til en manns hofter, slik har jeg latt hele Israels hus og hele Judas hus klamre seg til meg, sier Herren, for at de skal være et folk for meg, og for et navn, og for en ros, og for en ære: men de ville ikke høre.
11 Juda har handlet svikefullt, og en styggedom er begått i Israel og i Jerusalem. For Juda har vanhelliget HERRENS hellighet som han elsker, og har giftet seg med datteren av en fremmed gud.
24 Hvem overlot Jakob til plyndring, og Israel til røverne? Er det ikke Herren, han som vi har syndet mot? For de ville ikke vandre på hans veier, heller ikke var de lydige mot hans lov.
21 En røst ble hørt på høydene, gråt og bønner fra Israels barn; for de har ødelagt sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
10 Israels stolthet vitner mot ham; likevel vender de ikke tilbake til Herren sin Gud, eller søker ham til tross for alt dette.
22 For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld; fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
14 For Israel har glemt sin Skaper og bygger templer; og Juda har økt antallet befestede byer: men jeg vil sende en ild mot hans byer, og den skal fortære hans palasser.
26 For Herren så Israels nød, at den var meget bitter; det var ingen igjen som var stengt inne eller fri, og ingen som hjalp Israel.
15 Å Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi står her som de som har sluppet unna, slik det er denne dag. Se, vi er foran deg i våre misgjerninger, for vi kan ikke stå foran deg på grunn av dette.
2 Herren har oppslukt alle Jakobs boliger, og har ikke hatt medlidenhet: han har kastet ned i sin harme datteren av Judas festninger; han har ført dem ned til jorden: han har vanhelliget riket og dets fyrster.
44 Men til tross for dette, når de er i sitt fiendeland, vil jeg ikke forkaste dem helt, og jeg vil ikke avsky dem så jeg helt ødelegger dem og bryter min pakt med dem, for jeg er Herren deres Gud.