Jeremia 2:3
Israel var hellighet for Herren, den første frukt av hans avling. Alle som spiste av den ble skyldige; ondskap kom over dem, sier Herren.
Israel var hellighet for Herren, den første frukt av hans avling. Alle som spiste av den ble skyldige; ondskap kom over dem, sier Herren.
Israel var hellighet for Herren, førstegrøden av hans grøde. Alle som ville fortære ham, gjorde seg skyldige; ulykke kom over dem, sier Herren.
Israel var hellig for Herren, førstegrøden av hans grøde. Alle som åt av det, ble skyldige; ulykken kom over dem, sier Herren.
Israel var hellig for Herren, den førstegrøden av hans høst. Alle som åt av det, ble skyldige; ulykke kom over dem, sier Herren.
Israel var hellig for Herren, den førstegrøde av hans innhøstning. Alle som spiste av det, skulle stå skyldige; ulykke kom over dem, sier Herren.
Israel var hellighet for Herren, den første frukt av hans avling. Alle som fortærte ham, ble skyldige; ondt skulle komme over dem, sier Herren.
Israel var hellig for Herren, de første fruktene av hans avling; alt som ødelegger ham skal straffes; ondskap skal komme over dem, sier Herren.
Israel var helliget Herren, hans førstegrøde; alle som ville fortære det, ble dømt skyldige, og ulykke kom over dem, sier Herren.
Israel var hellig for Herren, det første av hans avling. Alle som spiste av det, pådro seg skyld; ulykke kom over dem, sier Herren.
Israel var hellig for Herren, hans førstefrugter i alt han skapte. Alle som undertrykker ham, vil fornærme ham; ondskap skal ramme dem, sier Herren.
Israel var hellighet for Herren, den første frukt av hans avling. Alle som spiste av den ble skyldige; ondskap kom over dem, sier Herren.
Israel var helliget Herren, hans førstegrøde. Alle som åt av det, måtte bøte; ulykke kom over dem, sier Herren.
Israel was holy to the LORD, the firstfruits of his harvest. All who tried to devour it were held guilty; disaster came upon them,’ declares the LORD.
Israel var hellig for Herren, den første av hans høst. Alle som åt av den, pådro seg skyld; ulykke kom over dem, sier Herren.
(da) Israel var Herrens Helligdom, hans Førstegrøde; Alle, som vilde æde ham, bleve dømte skyldige (for Gud), Ulykke maatte komme paa dem, siger Herren.
Israel was holiness unto the LORD, and the firstfruits of his increase: all that devour him shall offend; evil shall come upon them, saith the LORD.
Israel var hellighet for Herren, den første frukt av hans avling; alle som fortærte ham ble skyldige; ondt skulle komme over dem, sier Herren.
Israel was holiness unto the LORD, and the firstfruits of his increase: all that devour him shall offend; evil shall come upon them, says the LORD.
Israel var hellighet for Yahweh, den første frukt av hans avling; alle som fortærte ham ble holdt skyldige; ondskap skal komme over dem, sier Yahweh.
Hellig er Israel for Herren, den første av hans grøde. Alle som fortærer ham blir skyldige, ondt kommer over dem, sier Herren.
Israel var hellig for Herren, hans førstegrøde: Alle som åt av ham ble skyldige; ondt hendte dem, sier Herren.
Israel var hellig for Herren, den første av hans avling: alle som angrep ham, ble ansett som skyldige, og ondt kom over dem, sier Herren.
Thou Israel wast halowed vnto te LORDE, and so was his first frutes. All they that deuoured Israel, offended: mi?fortune fell vpon them, saieth the LORDE.
Israel was as a thing halowed vnto the Lord, and his first fruits: all they that eat it, shall offend: euil shal come vpon them, saith the Lord.
Israel was an halowed thyng vnto the Lorde, and was his first fruites: All they that deuour Israel shall offende, misfortune shall fall vpon them, saith the Lorde.
Israel [was] holiness unto the LORD, [and] the firstfruits of his increase: all that devour him shall offend; evil shall come upon them, saith the LORD.
Israel [was] holiness to Yahweh, the first fruits of his increase: all who devour him shall be held guilty; evil shall come on them, says Yahweh.
Holy `is' Israel to Jehovah, The first-fruit of His increase, All consuming him are guilty, Evil cometh in unto them, an affirmation of Jehovah.
Israel `was' holiness unto Jehovah, the first-fruits of his increase: all that devour him shall be held guilty; evil shall come upon them, saith Jehovah.
Israel [was] holiness unto Jehovah, the first-fruits of his increase: all that devour him shall be held guilty; evil shall come upon them, saith Jehovah.
Israel was holy to the Lord, the first-fruits of his increase: all who made attacks on him were judged as wrongdoers, evil came on them, says the Lord.
Israel [was] holiness to Yahweh, the first fruits of his increase. All who devour him shall be held guilty. Evil shall come on them,"' says Yahweh."
Israel was set apart to the LORD; they were like the first fruits of a harvest to him. All who tried to devour them were punished; disaster came upon them,” says the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Lytt til Herrens ord, Jakobs hus, og alle slektene i Israels hus:
7Jeg førte dere inn i et fruktbart land, for at dere skulle spise dets frukt og gode gaver. Men da dere kom inn, forurenset dere mitt land, og gjorde min arv til en styggedom.
17Israels lys skal bli en ild, og hans hellige til en flamme; og den skal brenne opp og fortære hans tornekratt og tistler på én dag.
1Israel er en tom vinstokk, han bærer frukt for seg selv: etter mengden av hans frukt, har han økt antallet av altrene; i henhold til sitt lands godhet har de laget vakre bilder.
1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn, mot hele slekten som jeg førte opp fra landet Egypt, og sa:
1Herrens ord kom til meg og sa:
2Gå og rop i Jerusalems ører og si: Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms hengivenhet, din forlovelsestid, da du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
7For Herrens, hærskarenes Guds vingård, er Israels hus, og Judas folk er hans kjære plante. Han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, et skrik.
2For Herren har vendt bort Jakobs prakt, som Israels prakt: for plyndrerne har tømt dem ut og ødelagt deres vinranker.
16Derfor skal alle som oppsluker deg, bli oppslukt; og alle dine fiender skal gå i fangenskap; og de som plyndrer deg, skal bli plyndret, og alle som røver fra deg, vil jeg gi til rov.
10Jeg fant Israel som druer i ørkenen; jeg så deres fedre som tidlig frukt på fikentreet ved første modning. Men de gikk til Ba'al-Peor og viet seg til skammen der; de ble avskyelige som det de elsket.
5Herren var som en fiende: han har oppslukt Israel, han har oppslukt alle hennes palasser: han har ødelagt hennes festninger, og har økt klage og sorg i datteren av Juda.
16Jakobs del er ikke som dem, for han er skaperen av alt; og Israel er hans arvelodd: Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
2Herren har oppslukt alle Jakobs boliger, og har ikke hatt medlidenhet: han har kastet ned i sin harme datteren av Judas festninger; han har ført dem ned til jorden: han har vanhelliget riket og dets fyrster.
3Han har kuttet av all Israels styrke i sin voldsomme vrede: han har trukket tilbake sin høyre hånd for fienden, og han har brent mot Jakob som en flammende ild, som fortærer rundt omkring.
12Og alle nasjoner skal kalle dere velsignet: for dere skal være et herlig land, sier Herren over hærskarene.
13Og det som modnes først i landet, som de skal bringe til Herren, skal være ditt; hver ren i ditt hus skal spise det.
14Alt som er innviet i Israel skal være ditt.
2Juda ble hans helligdom, og Israel hans herredømme.
4Ve deg, syndige nasjon, et folk full av ondskap, et avkom av ugjerningsmenn, barn som er ødeleggere! De har forlatt Herren, de har gjort Israels Hellige vred, de har vendt seg bakover.
3Israel har forkastet det som er godt: fienden skal forfølge ham.
11For Israels hus og Judas hus har handlet meget svikefullt mot meg, sier Herren.
19Jakobs del er ikke som dem; for han er alle tings skaper: og Israel er hans arv; herren over hærskarer er hans navn.
14Er Israel en tjener? Er han født som slave? Hvorfor blir han herjet?
20Sannelig, som en kvinne forrædersk forlater sin mann, slik har dere forrådt meg, Israels hus, sier Herren.
14Så sier HERREN mot alle mine onde naboer, som berører arven som jeg har gitt mitt folk Israel; Se, jeg vil dra dem ut av deres land, og dra ut Judas hus fra blant dem.
17For hærskarenes Herre, som plantet deg, har uttalt ondskap mot deg, for det onde til Israels hus og Judas hus, som de har gjort mot seg selv for å vekke min vrede ved å ofre røkelse til Baal.
5Alt dette skjer på grunn av Jakobs overtredelse og Israels hus' synder. Hva er Jakobs overtredelse? Er det ikke Samaria? Og hva er Judas høyder? Er de ikke Jerusalem?
8Den som spiser det, skal bære sin skyld, fordi han har vanhelliget det hellige fra Herren: og den personen skal utryddes fra sitt folk.
5Dere skal se det med egne øyne og si: 'Herren skal bli opphøyet fra Israels grenser.'
5For Israel er ikke blitt forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av Herren over hærskarene, selv om deres land er fylt med synd mot Israels Hellige.
18Først vil jeg gi dem dobbel gjengjeldelse for deres ondskap og deres synder, fordi de har besmittet mitt land, og fylt min arv med likene av sine avskyelige og avskyelige avguder.
31Å generasjon, merk dere Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land med dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har herredømme; vi vil ikke komme mer til deg?
17Men på Sions berg skal det være utfrielse, og der skal være hellighet; og Jakobs hus skal ta sine eiendeler i eie.
14Men forbannet være bedrageren som har en hann i sin flokk, og lover en ed, men ofrer et ødelagt dyr til Herren: for jeg er en stor konge, sier Herren over hærskarene, og mitt navn vekker frykt blant hedningene.
1Israel, vend tilbake til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din urett.
9Så sier Herren, hærskarenes Gud: De skal samle den siste rest av Israel som en vingård; vend tilbake din hånd som en drueplukker mot kurvene.
1Hør Herrens ord, dere Israels barn: for Herren har en anklage mot dem som bor i landet, fordi det er ingen sannhet, ingen barmhjertighet og ingen kunnskap om Gud i landet.
15De skal ikke vanhellige de hellige tingene som Israels barn tilbyr til Herren;
11For slik som kledet klistrer seg til en manns hofter, slik har jeg latt hele Israels hus og hele Judas hus klamre seg til meg, sier Herren, for at de skal være et folk for meg, og for et navn, og for en ros, og for en ære: men de ville ikke høre.
4Dette er de ord som Herren talte om Israel og om Juda.
40For på mitt hellige fjell, på Israels høye fjell, sier Herren Gud, der skal hele Israels hus, alle i det landet, tjene meg: der vil jeg godta dem, og der vil jeg kreve deres offergaver, og de første fruktene av deres ofringer, med alle deres hellige ting.
16Jeg vil uttale min dom over dem for all deres ondskap, fordi de har forlatt meg, brent røkelse for andre guder, og tilbedt det deres egne hender har laget.
9Ær Herren med det du eier, og med førstegrøden av all din avling.
16For Israel er gjerrig som en ustyrlig kvige, nå vil Herren føre dem som et lam til å beite i et stort åpnet område.
20Og Herren forkastet hele Israels ætt, og plaget dem, og overga dem i plyndringsmenns hånd, inntil han kastet dem ut fra sitt åsyn.
12Men dere har vanhelliget det ved å si: 'Herrens bord er urent; og dets frukt, til og med dets mat, er foraktelig.'
14Men se, jeg vil reise mot dere et folk, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud. De skal plage dere fra inngangen til Hamat til elven i ørkenen.
30For Israels barn og Judas barn har stadig gjort ondt foran meg fra sin ungdom; ja, Israels barn har bare provosert meg med sine henders gjerninger, sier Herren.
1Hvis du vil komme tilbake, Israel, sier Herren, vend tilbake til meg: og hvis du vil fjerne dine forferdelige handlinger fra mitt åsyn, da skal du ikke bli fjernet.