Jeremia 2:25
Spar din fot fra å bli barfot og din hals fra tørst; men du sa: Det er ingen håp: Nei, jeg har elsket fremmede, og dem vil jeg følge.
Spar din fot fra å bli barfot og din hals fra tørst; men du sa: Det er ingen håp: Nei, jeg har elsket fremmede, og dem vil jeg følge.
Hold foten din fra å bli bar og halsen din fra tørste! Men du sa: Det er håpløst. Nei, for fremmede har jeg elsket, og etter dem vil jeg gå.
Hold foten din fra å gå bar og halsen din fra tørste! Men du sa: «Det er håpløst! Nei, jeg elsker fremmede, etter dem vil jeg gå.»
Spar føttene dine for å bli bare og halsen din for tørste! Men du sa: «Det er håpløst! Nei, jeg elsker fremmede, etter dem vil jeg gå.»
Pass på at føttene dine ikke blir nakne og halsen ikke blir tørst. Men du sier: "Det nytter ikke! Jeg elsker fremmede, og dem vil jeg følge."
Hold foten din fra å bli bar og halsen fra tørst. Men du sier: Det er ingen håp; for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Hold føttene dine borte fra å være barføtt, og halsen din fra tørst; men du sa: Det er ingen håp; nei, jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Spar din fot fra å gå barbent og din strupe fra tørst; men du sa: Det er forgjeves, for jeg elsker de fremmede, og jeg vil gå etter dem.
Hold din fot tilbake fra å være barfot og din strupe fra tørst! Men du sa: Det nytter ikke. Jeg elsker fremmede, og etter dem vil jeg gå.
La ikke foten din gå barbeint, og la ikke tungen din sulte for tørst, men du sa: 'Det finnes ingen håp' – nei, for jeg har kjærkommet fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Spar din fot fra å bli barfot og din hals fra tørst; men du sa: Det er ingen håp: Nei, jeg har elsket fremmede, og dem vil jeg følge.
Hold din fot tilbake fra å bli bar, og din hals fra tørst. Men du sa: Dette er nytteløst, jeg elsker fremmede og jeg vil følge dem.
Keep your feet from going bare and your throat from thirst. But you said, ‘It’s hopeless! I love foreigners, and I will follow them.’
Hold foten din fra å bli bar og halsen fra tørst! Men du sa: Det nytter ikke; nei, for jeg elsker fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Hold din Fod tilbage fra (at løbe) barfodet, og din Strube fra Tørst; men du sagde: (Det er) forloret; ikke (saa), thi jeg haver elsket Fremmede, og efter dem vil jeg gaae.
Withhold thy foot from being unshod, and thy throat from thirst: but thou saidst, There is no hope: no; for I have loved strangers, and after them will I go.
Hold din fot fra å bli bar og din hals fra tørst; men du sa: Det er ingen håp: Nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Withhold your foot from being unshod, and your throat from thirst: but you said, There is no hope: no; for I have loved foreign gods, and after them I will go.
Hold tilbake din fot fra å bli barfot, og din strupe fra tørst: men du sa, Det er forgjeves; nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Hold foten tilbake fra å være barbeint og halsen fra tørst, men du sier: Det er forgjeves, nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem går jeg.
Hold din fot fra å bli bar, og din hals fra tørst; men du sa: Det er forgjeves; nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Ikke la foten din bli uten sko, eller halsen din tørste etter vann: men du sa, Det er ikke noe håp: nei, for jeg har vært en elsker av fremmede guder, og etter dem vil jeg gå.
Withhold{H4513} thy foot{H7272} from being unshod,{H3182} and thy throat{H1627} from thirst:{H6773} but thou saidst,{H559} It is in vain;{H2976} no, for I have loved{H157} strangers,{H2114} and after{H310} them will I go.{H3212}
Withhold{H4513}{(H8798)} thy foot{H7272} from being unshod{H3182}, and thy throat{H1627} from thirst{H6773}: but thou saidst{H559}{(H8799)}, There is no hope{H2976}{(H8737)}: no; for I have loved{H157}{(H8804)} strangers{H2114}{(H8801)}, and after{H310} them will I go{H3212}{(H8799)}.
Thou kepest thy fote from nakednes, and thy throte from thurste, and thinkest thus in thy self: tush, I wil take no sorowe, I wil loue the straunge goddes, & hange vpon them.
Keepe thou thy feete from barenes, and thy throte from thirst: but thou saidest desperately, No, for I haue loued strangers, and them will I followe.
Kepe thy foote from nakednesse, and thy throte from thirst, and thou thinkest in thy selfe: tushe, I wil take no sorowe, for I haue loued the straungers, and them wyll I folowe.
Withhold thy foot from being unshod, and thy throat from thirst: but thou saidst, There is no hope: no; for I have loved strangers, and after them will I go.
Withhold your foot from being unshod, and your throat from thirst: but you said, It is in vain; no, for I have loved strangers, and after them will I go.
Withhold thy foot from being unshod, And thy throat from thirst, And thou sayest, `It is incurable, No, for I have loved strangers, and after them I go.'
Withhold thy foot from being unshod, and thy throat from thirst: but thou saidst, It is in vain; no, for I have loved strangers, and after them will I go.
Withhold thy foot from being unshod, and thy throat from thirst: but thou saidst, It is in vain; no, for I have loved strangers, and after them will I go.
Do not let your foot be without shoes, or your throat dry from need of water: but you said, There is no hope: no, for I have been a lover of strange gods, and after them I will go.
"Withhold your foot from being unshod, and your throat from thirst. But you said, 'It is in vain. No, for I have loved strangers, and I will go after them.'
Do not chase after other gods until your shoes wear out and your throats become dry. But you say,‘It is useless for you to try and stop me because I love those foreign gods and want to pursue them!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 For deres mor har levd som en skjøge; hun som unnfanget dem, har gjort skammelige ting: for hun sa, Jeg vil følge mine elskere, de som gir meg brød og vann, ull og lin, olje og drikke.
6 Derfor, se, jeg vil sperre din vei med torner, og bygge en mur, så hun ikke finner sine stier.
7 Hun skal følge etter sine elskere, men hun skal ikke nå dem; og hun skal søke dem, men ikke finne dem: da skal hun si, Jeg vil gå tilbake til min første mann; for da hadde jeg det bedre enn nå.
10 Du ble trett i din lange vei, men du sa ikke: Det er ingen håp; du fant livskraft i din hånd, derfor ble du ikke bedrøvet.
24 «Jeg har gravd og drukket fremmede vann, og med føttene mine har jeg tørket opp alle Egypts elver.»
17 Har du ikke brakt dette over deg selv ved å forlate Herren din Gud, da han ledet deg på veien?
18 Og nå, hva gjør du i Egypts vei for å drikke Sihors vann? Eller hva har du med assyrernes vei å gjøre, for å drikke elvens vann?
19 Din egen ondskap skal tukte deg, ditt troløse frafall skal straffe deg: Erkjenn derfor og se at det er ondt og bitrest å ha forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
20 For fra gammelt av har jeg brutt ditt åk og revet over dine bånd; likevel sa du: Jeg vil ikke tjene. På hver høyde og under hvert grønt tre vandret du omkring som en skjøge.
33 Hvorfor gjør du dine veier så forseggjorte for å søke kjærlighet? Derfor har du også lært de onde dine veier.
5 Jeg kjente deg i ørkenen, i det tørre land.
2 Løft blikket ditt mot høydene og se hvor du ikke har ligget med noen. På veiene har du sittet og ventet på dem, som en araber i ørkenen; og du har gjort landet urent med din utroskap og din ondskap.
3 Derfor har regnskyllene blitt holdt tilbake, og det har ikke vært noe seinregn; du hadde en skjøgens panne, du nektet å skamme deg.
23 Hvordan kan du si: Jeg er ikke forurenset, jeg har ikke løpt etter Baalim? Se din vei i dalen, innse hva du har gjort: Du er en rask kamel som farer hit og dit,
24 Et villese som er vant til ørkenen, som snurper opp vinden etter sitt humør; hvem kan vende henne bort i hennes tid? De som søker henne trenger ikke anstrenge seg; i hennes måned vil de finne henne.
3 Ellers vil jeg kle henne naken og stille henne som den dagen hun ble født, og gjøre henne som en ørken, og sette henne som et tørt land og drepe henne med tørst.
10 Så sier Herren til dette folket: Dette folket har elsket å vandre, de har ikke holdt føttene sine tilbake, derfor aksepterer Herren dem ikke; han vil nå huske deres misgjerning og straffe dem for deres synder.
20 Gå opp til Libanon og rop, og løft din stemme i Basan, og rop fra Abarim: for alle dine kjære er ødelagt.
21 Jeg talte til deg i din fremgang, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din adferd fra din ungdom, at du ikke hørte min røst.
22 Vinden skal fortære alle dine hyrder, og dine elskere skal gå i fangenskap: da skal du sannelig bli skamfull og ydmyket for all din ondskap.
20 Sannelig, som en kvinne forrædersk forlater sin mann, slik har dere forrådt meg, Israels hus, sier Herren.
13 Å Herre, Israels håp, alle som forlater deg skal bli skamfulle, og de som vender seg bort fra meg skal skrives i jorden, fordi de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
2 De drar ned til Egypt uten å spørre meg, for å styrke seg med faraos kraft og stole på skyggene fra Egypt!
13 For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden med det levende vannet, og hogd seg sisterner, sprukne sisterner som ikke kan holde vann.
25 «Jeg har gravd brønner og drukket vann, og med foten min har jeg tørket opp alle vannløp i beleirede steder.»
5 Hvis du har løpt med fotfolket og de har trettet deg ut, hvordan kan du da kjempe med hester? Og hvis i fredens land, der du stolte, de trettet deg ut, hva vil du da gjøre i jordansvellingen?
2 Å, om jeg hadde et hvilested i villmarken for veifarende, så jeg kunne forlate mitt folk og dra fra dem! For de er alle utro, en forsamling av svikefulle mennesker.
26 Som tyven skammer seg når han blir funnet, slik skammer Israels hus seg; de, deres konger, deres fyrster, deres prester og deres profeter,
2 Gå og rop i Jerusalems ører og si: Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms hengivenhet, din forlovelsestid, da du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
15 Hva har min kjære å gjøre i mitt hus, siden hun har utført skamløshet med mange, og det hellige kjøttet er borte fra deg? Når du gjør ondt, da fryder du deg.
31 Å generasjon, merk dere Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land med dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har herredømme; vi vil ikke komme mer til deg?
14 Alle dine elskere har glemt deg; de søker deg ikke; for jeg har såret deg som en fiende ville, med fiendens straff, på grunn av din store skyld; fordi dine synder var mange.
36 Hvorfor er du så rastløs og forandrer din vei? Du skal også bli skamfull over Egypt, slik du ble skamfull over Assyria.
37 Ja, du skal dra bort med hendene på hodet: for Herren har forkastet dine tillit, og du skal ikke lykkes med dem.
8 Du, Israels håp, dets frelser i nødens tid, hvorfor er du som en fremmed i landet og som en reisende som bare stanser for en natt?
30 Jeg vil gjøre dette mot deg fordi du har gått på avveie etter hedningene, og fordi du er blitt uren med deres avguder.
8 To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfredsstilt; likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
17 som forlater sin ungdoms venn og glemmer sin Guds pakt.
7 Du har ikke gitt vann til de trette å drikke, og har holdt tilbake brød fra de sultne.
13 Derfor går folket mitt i fangenskap fordi de ikke har kunnskap, deres ærefulle menn er sultne, og mengden tørster.
4 Hvorfor roser du deg av dalene, din fruktbare dal, du frafalne datter? Hun som stolte på sine skatter, sier: Hvem vil komme mot meg?
17 Når de fattige og trengende søker vann, og det er ingen, og deres tunge tørker bort av tørst, skal jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
6 Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått baklengs. Derfor vil jeg rekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg; jeg er lei av å vise nåde.
6 For han skal være som en busk i ørkenen og skal ikke se når det gode kommer; men skal bo i de tørre stedene i villmarken, i et saltland som ikke er bebodd.
5 Så sier Herren: Hva urett fant fedrene deres hos meg, siden de vendte seg bort fra meg, fulgte tomhet, og selv ble ubrukelige?
35 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak din rygg, så bær også din skjendighet og dine horer.
28 Du drev også hor med assyrerne, fordi du var umettelig; ja, du drev hor med dem og kunne ikke bli tilfreds.
18 Dine veier og dine gjerninger har forårsaket dette mot deg; dette er din ondskap, for den er bitter, den når til ditt hjerte.
14 Derfor, se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ørkenen, og tale vennlig til henne.
19 Jeg ropte på mine elskere, men de svek meg; mine prester og mine eldste ga opp ånden i byen mens de søkte mat for å berge livet.