Dommernes bok 5:7
Landsbyenes innbyggere opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, reiste meg, jeg reiste meg som en mor i Israel.
Landsbyenes innbyggere opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, reiste meg, jeg reiste meg som en mor i Israel.
Landsbyfolket sviktet, de sviktet i Israel, til jeg, Debora, sto fram, sto fram som en mor i Israel.
Landsbylivet opphørte i Israel, de opphørte, til jeg sto opp, Debora, til jeg sto opp som en mor i Israel.
Landsbylivet opphørte i Israel, det opphørte, til jeg, Debora, sto fram, ja, jeg sto fram som en mor i Israel.
Byene i Israel var øde, de var forlatt, inntil jeg, Debora, trådte fram, som en mor for Israel.
Innbyggerne i landsbyene opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, sto fram, sto fram som en mor i Israel.
Innbyggerne i landsbyene opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Deborah, steg opp, jeg ble en mor for Israel.
Det manglet landsbyer i Israel, de manglet, inntil jeg, Debora, sto frem, inntil jeg sto frem som en mor i Israel.
Krigere fantes ikke i Israel, de ble borte til jeg, Debora, sto frem, sto frem som en mor i Israel.
Innbyggerne i landsbyene forsvant i Israel, helt til jeg, Debora, reiste meg som en mor for Israel.
Landsbyenes innbyggere opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, reiste meg, jeg reiste meg som en mor i Israel.
Bylivet i Israel opphørte, avlyttet, inntil jeg, Debora, reiste meg, en mor i Israel.
Village life in Israel ceased, ceased until I, Deborah, arose, a mother in Israel.
Landsbylivet opphørte i Israel, det opphørte, til jeg, Debora, sto frem, helt til jeg sto frem som en mor i Israel.
Der fattedes Landsbyer i Israel, de fattedes, indtil jeg, Debora, kom op, indtil jeg opkom, en Moder i Israel.
The inhabitants of the villages ceased, they ceased in Israel, until that I Deborah arose, that I arose a mother in Israel.
Innbyggerne i landsbyene opphørte; de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, sto frem, sto frem som en mor i Israel.
The inhabitants of the villages ceased, they ceased in Israel, until I, Deborah, arose, that I arose a mother in Israel.
Lederne opphørte i Israel, de opphørte, til jeg, Deborah, sto opp, til jeg reiste meg som en mor i Israel.
Landsbyene opphørte i Israel - de opphørte, inntil jeg, Debora, reiste meg, en mor i Israel.
Herskerne opphørte i Israel, de opphørte, inntil jeg, Debora, sto opp, inntil jeg sto opp som en mor i Israel.
Landsbyene var borte i Israel, borte, inntil du, Deborah, kom frem, inntil du kom frem som en mor i Israel.
There was scarcenesse, there was scarcenesse of housbande men in Israel, vntyll I Debbora came vp, vntyll I came vp a mother in Israel.
The townes were not inhabited: they decayed, I say, in Israel, vntill I Deborah came vp, which rose vp a mother in Israel.
The inhabitants of the townes were gone, they were gone in Israel, vntyll I Debora came vp, which came vp a mother in Israel.
[The inhabitants of] the villages ceased, they ceased in Israel, until that I Deborah arose, that I arose a mother in Israel.
The rulers ceased in Israel, they ceased, Until that I Deborah arose, That I arose a mother in Israel.
Villages ceased in Israel -- they ceased, Till that I arose -- Deborah, That I arose, a mother in Israel.
The rulers ceased in Israel, they ceased, Until that I Deborah arose, That I arose a mother in Israel.
The rulers ceased in Israel, they ceased, Until that I Deborah arose, That I arose a mother in Israel.
Country towns were no more in Israel, *** were no more, till you, Deborah, came up, till you came up as a mother in Israel.
The rulers ceased in Israel. They ceased until I, Deborah, arose; Until I arose a mother in Israel.
Warriors were scarce, they were scarce in Israel, until you arose, Deborah, until you arose as a motherly protector in Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6I Shamgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, var hovedveiene tomme, og de som reiste, gikk omveier.
8De valgte nye guder; da var det krig i portene: var det noe skjold eller spyd å se blant førti tusen i Israel?
9Mitt hjerte er med Israels ledere som frivillig ofret seg blant folket. Lovpris Herren.
2Og Herren overgav dem i hendene til Jabin, kongen av Kanaan, som regjerte i Hasor. Hærføreren hans var Sisera, som bodde i Haroset-Haggojim.
3Israels barn ropte til Herren, for han hadde ni hundre jernvogner, og i tjue år undertrykte han Israels barn hardt.
4Debora, en profetinne, Lapidots kone, var dommer i Israel på den tiden.
5Hun bodde under Deboras palme mellom Rama og Betel i Efraimfjellene, og Israels barn kom til henne for å få dom.
6Hun sendte og kalte på Barak, Abinoams sønn, fra Kedesj i Naftali, og sa til ham: Har ikke Herren, Israels Gud, befalt deg: Gå og dra til Taborfjellet med ti tusen mann av Naftali og Sebulons barn?
7Og jeg vil lede Sisera, Jabins hærfører, til deg ved Kisjonelven med vognene og hæren hans, og jeg vil gi ham i din hånd.
8Barak sa til henne: Hvis du går med meg, vil jeg gå; men hvis du ikke går med meg, vil jeg ikke gå.
9Hun svarte: Jeg vil gå med deg, men den æren du vil få på denne reisen, blir ikke din, for Herren vil overgi Sisera i en kvinnes hånd. Så Debora reiste seg og gikk med Barak til Kedesj.
10Barak kalte sammen Sebulon og Naftali til Kedesj. Han dro opp med ti tusen mann, og Debora var med ham.
1Da sang Debora og Barak, sønn av Abinoam, den dagen og sa:
2Lovpris Herren for hevnen over Israel, da folket villig ofret seg selv.
11De som ble reddet fra bueskytternes larm ved vannhentestedene, der skal de gjenfortelle Herrens rettferdige gjerninger, selv de rettferdige handlingene mot hans landsbybeboere i Israel: da skal Herrens folk gå ned til portene.
12Våkn opp, våkn opp, Debora; våkn opp, våkn opp, syng en sang: reis deg, Barak, og ta fangenskapet til fange, du Abinoams sønn.
13Da ga han dem som var igjen, herredømme over de edle blant folket: Herren ga meg herredømme over de mektige.
14Fra Efraim kom de som kjempet mot Amalek; etter deg, Benjamin, blant ditt folk; fra Makir kom lederne ned, og fra Sebulon de som bruker skriverens penn.
15Og Issakars fyrster var med Debora; selv Issakar, og også Barak: han ble sendt til fots ned i dalen. For Rubens avdelinger var det store tanker i hjertet.
12De fortalte Sisera at Barak, Abinoams sønn, hadde dratt opp til Taborfjellet.
13Da samlet Sisera alle sine vogner, ni hundre jernvogner, og hele folket som var med ham, fra Haroset-Haggojim til Kisjonelven.
14Debora sa til Barak: Reis deg, for i dag har Herren gitt Sisera i din hånd. Har ikke Herren gått foran deg? Så dro Barak ned fra Taborfjellet med ti tusen mann etter seg.
15Herren slo Sisera og alle hans vogner og hele hæren hans med forvirring for Barak, så Sisera gikk av vognen sin og flyktet til fots.
16Barak forfulgte vognene og hæren til Haroset-Haggojim, og hele Siseras hær falt for sverdet, ikke en eneste mann ble igjen.
17Sisera flyktet til fots til Jael, kona til Heber, kenitten, for det var fred mellom Jabin, kongen av Hasor, og Hebers hus.
28Siseras mor så ut gjennom vinduet og ropte gjennom gitteret: Hvorfor er hans stridsvogn så sen med å komme? Hvorfor drøyer hans stridsvogner?
29Hennes kloke damer svarte henne, ja, hun svarte seg selv også,
1Samle deg i tropper, du datter av tropper: han har beleiret oss. De skal slå Israels dommer med en stokk på kinnet.
22Da Barak jaget Sisera, kom Jael ut for å møte ham og sa: Kom, jeg skal vise deg mannen du leter etter. Han gikk inn i teltet, og se, Sisera lå død med pluggen gjennom tinningene.
23Så undertrykte Gud på den dagen Jabin, kongen av Kanaan, for Israels barn.
24Israels barns hånd ble sterkere og sterkere mot Jabin, kongen av Kanaan, til de endelig utryddet ham.
2Israels jomfru er falt; hun skal ikke reise seg igjen: hun er forlatt på sin jord; ingen er der til å reise henne opp.
28Slik ble Midjan underlagt Israels barna, så de ikke løftet hodet mer. Og landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
3Derfor skal han overgi dem, inntil den tid hun som skal føde har født: da skal resten av hans brødre vende tilbake til Israels barn.
24Velsignet over kvinner skal Jael, kona til Heber kenitten, være, velsignet skal hun være over kvinner i teltet.
9Hun som har født sju, svinner hen: Hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned enda det er dag: Hun er blitt skamfull og forvirret, og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
9Å Israel, du har syndet siden Gibeas dager: der stod de: slaget i Gibea mot ondskapens barn overmannet dem ikke.
20Så sa han til henne: Stå i teltdøren, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her? skal du svare: Nei.
19Og Israels barn sto opp tidlig om morgenen og slo leir mot Gibea.
16Likevel reiste Herren opp dommere som reddet dem fra deres plyndreres hånd.
8Debora, Rebekkas amme, døde og ble gravlagt under en eik nedenfor Betel. Den ble kalt Allon-Bakut.
14Derfor skal en opprør oppstå blant ditt folk, og alle dine festninger skal bli plyndret, som når Shalman plyndret Beth-Arbel på kampdagen: moren ble knust i stykker over sine barn.
8Etter ham dømte Ibzan fra Betlehem Israel.
38Deretter vendte Josva og hele Israel med ham tilbake til Debir og kjempet mot den.
30Så ble Moab underlagt Israels makt den dagen, og landet hadde ro i åtti år.
17Alle disse ble regnet etter slektsleddene i dagene til Jotam, kongen av Juda, og i dagene til Jeroboam, kongen av Israel.
5I de tider var det ingen fred for den som gikk ut eller kom inn, for det var stor uro blant alle innbyggerne i landene.
19Jeg er en av de fredsommelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by som er en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?
5Da Ammon-folket gjorde krig mot Israel, gikk de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.