Klagesangene 4:18
De jager våre skritt, så vi ikke kan ferdes fritt i gatene; vår ende nærmer seg, våre dager er fulle, for vår ende er kommet.
De jager våre skritt, så vi ikke kan ferdes fritt i gatene; vår ende nærmer seg, våre dager er fulle, for vår ende er kommet.
De lurer på våre skritt, så vi ikke kan gå i gatene våre. Vår ende er nær, våre dager er fulle – ja, vår ende er kommet.
De jaktet på skrittene våre så vi ikke kunne gå i gatene; vår ende kom nær, dagene våre var fullført, for vår ende var kommet.
De jaktet på våre skritt så vi ikke kunne gå i gatene våre. Vår ende var nær, dagene våre var fulle, ja, vår ende var kommet.
De jaget våre skritt slik at vi ikke kunne gå på gate; vår endelige dom nærmet seg, våre dager var fylt.
De jakter på våre steg, så vi ikke kan gå på våre gater: vår ende er nær, våre dager er oppfylt; for vår ende er kommet.
De jakter på våre skritt, slik at vi ikke kan gå i gatene; vår ende nærmer seg; våre dager er oppfylt.
De forfulgte oss overalt, vi torde ikke gå på våre gater; vår ende nærmet seg, våre dager var fylt, vår ende var kommet.
De lå i våre spor, hindret oss fra å gå på våre gater; vår tid var nær, våre dager var fullført, vår ende var kommet.
De følger hvert steg vi tar, slik at vi ikke kan ferdes fritt i gatene våre; vår ende er nær, våre dager er talt opp, for vår tid er kommet.
De jager våre skritt, så vi ikke kan ferdes fritt i gatene; vår ende nærmer seg, våre dager er fulle, for vår ende er kommet.
De jaget våre skritt så vi ikke kunne gå i våre gater; vår ende er nær, våre dager er fullført, for vår ende er kommet.
Our steps were closely pursued so that we could not walk in our streets. Our end drew near; our days were fulfilled, for our end had come.
Våre skritt har blitt fulgt nøye så vi ikke kan gå på våre gater. Vår ende er nær, våre dager er oppfylt, ja, vår ende er kommet.
De joge (os) paa vore Gange, at vi ikke turde gaae paa vore Gader; vor Ende kom nær, vore Dage ere fyldte, thi vor Ende er kommen.
They hunt our steps, that we cannot go in our streets: our end is near, our days are fulfilled; for our end is come.
De jager våre skritt, så vi ikke kan gå på våre gater: vår ende er nær, våre dager er fullkommet; for vår ende er kommet.
They hunted our steps, so that we could not walk in our streets; our end drew near, our days were fulfilled, for our end came.
De jakter på våre spor, slik at vi ikke kan gå i gatene: Vår ende er nær, våre dager er oppfylte; vår slutt er kommet.
Vi er jaget fra å gå i våre brede veier, vår ende er nær, dagene våre er fylt, vår ende har kommet.
De jakter på våre skritt, så vi ikke kan gå i våre gater: Vår ende er nær, våre dager er oppfylt; for vår ende er kommet.
De følger våre fotspor så vi ikke kan gå i gatene: vår ende er nær, våre dager er talt; for vår ende er kommet.
They hunt{H6679} our steps,{H6806} so that we cannot go{H3212} in our streets:{H7339} Our end{H7093} is near,{H7126} our days{H3117} are fulfilled;{H4390} for our end{H7093} is come.{H935}
They hunt{H6679}{(H8804)} our steps{H6806}, that we cannot go{H3212}{(H8800)} in our streets{H7339}: our end{H7093} is near{H7126}{(H8804)}, our days{H3117} are fulfilled{H4390}{(H8804)}; for our end{H7093} is come{H935}{(H8804)}.
They laye so sharpe waite for vs, that we can not go safe vpon the stretes: for oure ende is come, oure dayes are fulfilled, oure ende is here.
They hunt our steppes that we cannot goe in our streetes: our ende is neere, our dayes are fulfilled, for our ende is come.
They lay so sharpe wayte for vs, that we can not go safe vpon the streetes, for our ende is come, our dayes are fulfilled, our ende is here.
They hunt our steps, that we cannot go in our streets: our end is near, our days are fulfilled; for our end is come.
They hunt our steps, so that we can't go in our streets: Our end is near, our days are fulfilled; for our end is come.
They have hunted our steps from going in our broad-places, Near hath been our end, fulfilled our days, For come hath our end.
They hunt our steps, so that we cannot go in our streets: Our end is near, our days are fulfilled; for our end is come.
They hunt our steps, so that we cannot go in our streets: Our end is near, our days are fulfilled; for our end is come.
They go after our steps so that we may not go in our streets: our end is near, our days are numbered; for our end has come.
They hunt our steps, so that we can't go in our streets: Our end is near, our days are fulfilled; for our end is come.
צ(Tsade) Our enemies hunted us down at every step so that we could not walk about in our streets. Our end drew near, our days were numbered, for our end had come!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Våre forfølgere er raskere enn himmelens ørner; de forfulgte oss på fjellene, de ventet på oss i ørkenen.
20 Herrens salvede, vårt livs pust, ble fanget i deres groper, han som vi sa: Under hans skygge skal vi leve blant nasjonene.
17 For oss, våre øyne har forgjeves ventet etter hjelp; mens vi lette, har vi ventet på en nasjon som ikke kunne redde oss.
11 Nå har de omringet våre skritt; de har satt sine øyne mot jorden,
4 Vi må betale for vannet vi drikker; vårt ved må vi kjøpe.
5 Vi er forfulgt uten hvile, vi sliter uten ro.
17 Derfor er vårt hjerte svakt, øynene våre tåkes av sorg.
18 På grunn av Sions berg, som ligger øde, streifer rever omkring.
46 Alle våre fiender har åpnet sin munn mot oss.
47 Frykt og en snare har kommet over oss, ødeleggelse og ruin.
6 De samles, de skjuler seg, de legger merke til mine skritt, mens de venter på min sjel.
9 Derfor er rettferdighet langt fra oss, og rettferdighet når oss ikke; vi venter på lys, men se, mørke; på klarhet, men vi vandrer i sort natt.
10 Vi famler etter veggen som blinde, og famler som om vi ikke hadde øyne; vi snubler ved midt på dagen som i skumring; blant de sterke er vi som døde.
11 Vi brøler alle som bjørner og sukker sorgfullt som duer; vi venter på rettferdighet, men det finnes ingen; på frelse, men den er langt borte fra oss.
12 For våre overtredelser er mange for deg, og våre synder vitner mot oss; for våre overtredelser er med oss, og våre misgjerninger, vi kjenner dem:
4 Hvor lenge skal landet sørge, og plantene på alle marker visne, på grunn av ondskapen til dem som bor der? Dyrene og fuglene forsvinner, fordi de sa: Han vil ikke se vår ende.
14 Og se på kvelden er det nød; og før morgenen er han ikke mer. Dette er deres del som plyndrer oss, og lotten for dem som raner oss.
4 Vi har blitt til spott for våre naboer, til hån og forakt for dem som er omkring oss.
25 Nå er mine dager raskere enn en løper; de flyr bort, de ser ikke noe godt.
26 De forsvinner som raske skip: som ørnen som haster til byttet.
13 De ødelegger min vei, de fremmer min ulykke, de har ingen hjelper.
14 De kommer over meg som et bredt brudd av vann: i ødeleggelsen kaster de seg over meg.
24 Vi har hørt nyheten om dem. Våre hender svikter, angst har grepet oss, smerte lik en kvinne i fødsel.
25 Gå ikke ut på marken og ikke gå på veien, for fiendens sverd og frykt er på alle kanter.
20 Innhøstingen er forbi, sommeren er slutt, og vi er ikke frelst.
22 La et rop høres fra deres hus, når du plutselig fører en hær over dem: for de har gravd en grav for å fange meg, og gjemt snarer for mine føtter.
18 Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, og våre skritt har ikke gått bort fra din vei;
19 Selv om du har knust oss hardt på drakenes steder og dekket oss med dødens skygge.
8 Tjenere hersker over oss, ingen redder oss fra deres hånd.
9 Vi skaffer oss brød med risiko for livet på grunn av sverdet i villmarken.
15 Vi søkte etter fred, men ingen god kom, og etter helbredelsens tid, men se, ulykke!
21 For døden har kommet opp i våre vinduer, og trengt inn i våre palasser, for å skjære av barna fra utsiden, og de unge mennene fra gatene.
18 Veien deres bøyes til side; de går til intet og går til grunne.
9 For alle våre dager svinner bort i din vrede; vi avslutter våre år som en fortelling.
18 La dem skynde seg, og ta opp en klage for oss, så våre øyne kan strømme over med tårer, og våre øyelokk flomme over med vann.
19 For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt forvirret fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.
11 Og våre fiender sa: De skal hverken vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem, og slår dem ihjel og stanser arbeidet.
11 Se hvordan de belønner oss, ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss som arv.
7 Vår sjel har sluppet unna som en fugl fra fuglefangerens snare: snaren er brutt, og vi har unnsluppet.
14 Så våre okser kan være sterke til arbeid; så det ikke blir noen innbrudd eller utgang, og ingen klager høres i våre gater.
6 De har forberedt et nett for mine steg; min sjel er nedbøyd. De har gravd en grav foran meg, men de har selv falt i den. Pause.
9 Vi ser ikke våre tegn: Det er ikke lenger noen profet, og ingen blant oss vet hvor lenge.
20 Mens vår eiendom ikke er ødelagt, fortærer ilden restene av dem.
6 En ende er kommet, enden er kommet: den våker over deg; se, den er kommet.
6 For de vil komme ut etter oss til vi har lokket dem bort fra byen. De vil si: 'De flykter for oss, som de gjorde før.' Derfor vil vi flykte for dem.
17 Sannelig, forgjeves spres nettet for øynene til enhver fugl.
2 Vår arv har gått til fremmede, våre hus til utlendinger.
4 Da ville vannene ha oversvømt oss, strømmene ville ha gått over vår sjel:
19 Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ingen godt; og på helbredelsens tid, men se, ufred!
16 Alle dine fiender har åpnet munnen mot deg: de suser og gnager tenner: de sier, Vi har oppslukt henne: selvfølgelig er dette dagen vi ventet på; vi har funnet, vi har sett det.