Lukas 15:20
Så sto han opp og kom til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medynk med ham, løp imot ham, omfavnet ham og kysset ham.
Så sto han opp og kom til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medynk med ham, løp imot ham, omfavnet ham og kysset ham.
Så brøt han opp og gikk til sin far. Men mens han ennå var langt borte, fikk faren se ham og fikk inderlig medfølelse; han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham.
Så brøt han opp og gikk til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham og fikk inderlig medfølelse; han løp ham i møte, kastet seg om halsen hans og kysset ham.
Så brøt han opp og gikk til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren øye på ham og ble fylt av medlidenhet; han løp ham i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
Og han stod opp og gikk til sin far. Men da han var langt borte, fikk faren se ham, og fikk medfølelse, og løp og kastet seg rundt halsen hans og kysset ham.
Og han reiste seg og gikk til sin far. Men da han ennå var langt borte, fikk faren øye på ham, fikk medfølelse og løp for å kaste seg om halsen hans og kysse ham.
Og han stod opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medfølelse, og løp og kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
Og han sto opp og kom til sin far. På lang avstand fikk faren se ham, og han blev fylt av medlidenhet, løp til ham, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
Og han sto opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham og fikk medlidenhet, og løp og falt ham om halsen og kysset ham.
Så sto han opp og dro til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medlidenhet. Han løp, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
Så reiste han seg og dro til faren sin. Men da han ennå befant seg langt borte, fikk faren øye på ham, ble fylt av medfølelse, løp for å møte ham, omfavnet ham og kysset ham.
Og han stod opp og dro til sin far. Men mens han ennå var langt borte, så hans far ham, og fikk inderlig medfølelse; han løp imot ham, falt ham om halsen og kysset ham.
Og han stod opp og dro til sin far. Men mens han ennå var langt borte, så hans far ham, og fikk inderlig medfølelse; han løp imot ham, falt ham om halsen og kysset ham.
Og han sto opp og gikk til sin far. Men mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medfølelse, løp imot ham, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
And he rose up and went to his father. But while he was still far off, his father saw him and was filled with compassion; he ran, embraced him, and kissed him.
Han sto opp og dro til faren sin. Men da han ennå var langt borte, så faren ham, og han fikk medlidenhet med ham, løp til ham, falt ham om halsen og kysset ham.
Og han stod op og kom til sin Fader. Men der han var endnu langt borte, saae hans Fader ham og ynkedes inderligen, og løb til og faldt om hans Hals og kyssede ham.
And he arose, and came to his father. But when he was yet a great way off, his father saw him, and had compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.
Så sto han opp og dro til sin far. Men da han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medlidenhet, og løp ham i møte, falt om halsen hans og kysset ham.
And he arose and came to his father. But while he was still a great way off, his father saw him and had compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.
Han sto opp og gikk til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medynk med ham; han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham.
Da reiste han seg og gikk til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham, fikk medlidenhet med ham, løp til ham, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
Så reiste han seg og dro til faren. Mens han ennå var langt borte, fikk faren se ham og ble grepet av medfølelse. Han løp mot ham, omfavnet ham og kysset ham.
Så brøt han opp og gikk til sin far. Men da han ennå var langt borte, fikk faren ham øye på ham, syntes inderlig synd på ham, løp ham i møte, omfavnet og kysset ham.
And{G2532} he arose,{G450} and came{G2064} to{G4314} his{G1438} father.{G3962} But{G1161} while he{G846} was{G568} yet{G2089} afar off,{G3112} his{G846} father{G3962} saw{G1492} him,{G846} and{G2532} was moved with compassion,{G4697} and{G2532} ran,{G5143} and fell{G1968} on{G1909} his{G846} neck,{G5137} and{G2532} kissed{G2705} him.{G846}
And{G2532} he arose{G450}{(G5631)}, and came{G2064}{(G5627)} to{G4314} his{G1438} father{G3962}. But{G1161} when he{G846} was yet{G2089} a great way{G3112} off{G568}{(G5723)}, his{G846} father{G3962} saw{G1492}{(G5627)} him{G846}, and{G2532} had compassion{G4697}{(G5675)}, and{G2532} ran{G5143}{(G5631)}, and fell{G1968}{(G5627)} on{G1909} his{G846} neck{G5137}, and{G2532} kissed{G2705}{(G5656)} him{G846}.
And he arose and went to his father. And when he was yet a greate waye of his father sawe him and had compassion and ran and fell on his necke and kyssed him.
And he gat him vp, & came vnto his father. But whan he was yet a greate waye of, his father sawe him, and had copassion, and ranne, and fell aboute his neck, and kyssed him.
So hee arose and came to his father, and when hee was yet a great way off, his father sawe him, and had compassion, and ranne and fell on his necke, and kissed him.
And he arose, and came to his father. But when he was yet a great way of, his father sawe him, & had compassion, and ranne, and fell on his necke, and kissed hym.
‹And he arose, and came to his father. But when he was yet a great way off, his father saw him, and had compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.›
"He arose, and came to his father. But while he was still far off, his father saw him, and was moved with compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.
`And having risen, he went unto his own father, and he being yet far distant, his father saw him, and was moved with compassion, and having ran he fell upon his neck and kissed him;
And he arose, and came to his father. But while he was yet afar off, his father saw him, and was moved with compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.
And he arose, and came to his father. But while he was yet afar off, his father saw him, and was moved with compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.
And he got up and went to his father. But while he was still far away, his father saw him and was moved with pity for him and went quickly and took him in his arms and gave him a kiss.
"He arose, and came to his father. But while he was still far off, his father saw him, and was moved with compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.
So he got up and went to his father. But while he was still a long way from home his father saw him, and his heart went out to him; he ran and hugged his son and kissed him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Og sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
22 Men faren sa til tjenerne sine: Ta fram den beste kappen og kle ham i den, sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
23 Ta den gjødde kalven og slakt den, så skal vi spise og glede oss.
24 For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen, han var fortapt og er blitt funnet. Og de begynte å feire.
25 Den eldste sønnen var ute på marken. Da han kom og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26 Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva som skjedde.
27 Tjeneren svarte: Din bror er kommet, og din far har slaktet den gjødde kalven, fordi han har fått ham tilbake frisk og rask.
28 Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham.
29 Men han svarte faren: Se, alle disse årene har jeg tjent deg og aldri overtrådt dine bud, likevel har du aldri gitt meg en kje så jeg kunne feire med vennene mine.
30 Men når denne sønnen din kommer tilbake, han som har ødslet bort dine eiendeler med skjøger, slakter du den gjødde kalven for ham.
31 Faren sa til ham: Sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32 Men vi måtte feire og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen, han var fortapt og er blitt funnet.
11 Og han sa: En mann hadde to sønner:
12 Og den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av arven som blir min. Og han delte sin eiendom mellom dem.
13 Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt sitt og dro til et fjernt land, hvor han sløste bort alt han eide i et utsvevende liv.
14 Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
15 Han gikk da og slo seg sammen med en av innbyggerne i det landet, som sendte ham ut på markene for å passe griser.
16 Han ønsket å fylle magen med de skolmene grisen spiste, men ingen ga ham noe.
17 Da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange dagarbeidere hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel!
18 Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg,
19 jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg være som en av dine dagarbeidere.
4 Esau løp ham i møte, omfavnet ham, falt om halsen hans og kysset ham. Og de gråt.
18 Og han kom til sin far og sa: Min far! Og han sa: Her er jeg. Hvem er du, min sønn?
1 Og Josef la seg over farens ansikt, gråt over ham og kysset ham.
26 Og hans far Isak sa til ham: Kom nå nær og kyss meg, min sønn.
27 Og han kom nær og kysset ham: og han luktet duften av klærne hans, og velsignet ham og sa: Se, duften av min sønn er som duften av en mark som Herren har velsignet.
45 Og så snart han kom, gikk han rett bort til Jesus, sa: Rabbi, rabbi! og kysset ham.
3 Så fortalte han dem denne lignelsen:
4 Hvem av dere, som har hundre sauer og mister en av dem, lar ikke de nittini være igjen i ødemarken og går etter den som er mistet, til han finner den?
5 Og når han finner den, legger han den på skuldrene sine med glede.
6 Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var mistet.
29 Josef lot sin vogn gjøre klar og dro opp for å møte sin far Israel i Gosen. Da han kom fram, kastet han seg om hans hals og gråt lenge.
27 Herrens hjerte ble grepet av medfølelse, og han tilga han all gjeld og løslot ham.
13 Da Laban hørte nyheten om Jakob, sin søstersønn, løp han for å møte ham, omfavnet ham, kysset ham og tok ham med til huset sitt. Og Jakob fortalte Laban alt som hadde hendt.
14 Og han falt om halsen på broren Benjamin og gråt; og Benjamin gråt på hans hals.
15 Dessuten kysset han alle sine brødre og gråt over dem; og etterpå snakket brødrene med ham.
13 Men tolleren sto langt borte og ville ikke engang løfte øynene mot himmelen. Han slo seg på brystet og sa: Gud, vær meg nådig, jeg er en synder.
50 Han kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus.
28 Men hva synes dere? En mann hadde to sønner; han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.
29 Han svarte: Jeg vil ikke. Men siden angret han og gikk.
33 Så gikk Joab til kongen og fortalte ham dette, og han kalte på Absalom. Han kom til kongen og bøyde seg med ansiktet mot jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
6 Han skyndte seg ned og tok imot ham med glede.
6 Men da han så Jesus langt borte, løp han og falt ned for ham,
49 Straks gikk han bort til Jesus og sa: Vær hilset, mester! Og han kysset ham.
10 For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
11 For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.
2 Himmelriket kan sammenlignes med en konge som gjorde i stand et bryllup for sin sønn.
32 Deretter kalte herren ham tilbake og sa til ham: Du onde tjener, jeg tilga deg all den gjelden fordi du ba meg.
27 Da sa han: Jeg ber deg da, far, at du vil sende ham til min fars hus,