Matteus 26:42
På nytt gikk han bort og ba: Min Far, hvis denne kalk ikke kan gå forbi meg uten at jeg må drikke den, la din vilje skje!
På nytt gikk han bort og ba: Min Far, hvis denne kalk ikke kan gå forbi meg uten at jeg må drikke den, la din vilje skje!
Han gikk bort igjen for andre gang og ba: Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.
Igjen, for annen gang, gikk han bort og ba: Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.
Han gikk bort igjen for annen gang og ba: Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.
Han gikk bort igjen for annen gang og ba og sa: Å, min Far, hvis denne kalken ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker den, la din vilje skje.
Igjen gikk han bort og ba for annen gang, og sa: «Far, hvis dette bægeret ikke kan gå bort uten at jeg drikker det, så la din vilje skje.»
Han gikk bort igjen for andre gang og ba og sa: O, min Far, hvis ikke denne kalken kan gå meg forbi, uten at jeg drikker den, da skje din vilje.
Han gikk bort igjen, for andre gang, og ba: Min Far! Hvis det ikke er mulig at denne kalken går forbi meg uten at jeg må drikke den, la din vilje skje.
Igjen, for annen gang, gikk han bort og bad: O min Fader, om denne kalk ikke kan gå fra meg uten at jeg drikker den, skje din vilje.
Så gikk han bort for annen gang og ba: "Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, skje din vilje."
Han gikk bort for andre gang og ba: 'Min Far, hvis ikke denne kalken kan gå meg forbi med mindre jeg drikker den, la da din vilje skje.'
Han gikk bort for andre gang og ba: «Min Far, dersom dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.»
Han gikk bort for andre gang og ba: «Min Far, dersom dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.»
Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far! Hvis det ikke er mulig for dette begeret å gå meg forbi uten at jeg drikker det, så la din vilje skje.»
A second time He went away and prayed, "My Father, if this cup cannot pass unless I drink it, may Your will be done."
Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far, om denne kalk ikke kan gå meg forbi og jeg må drikke den, så la din vilje skje.»
Han gik atter anden Gang hen, bad og sagde: Min Fader! er det ikke muligt, at denne Kalk kan gaae fra mig, uden at jeg skal drikke den, da skee din Villie!
He went away again the second time, and prayed, saying, O my Father, if this cup may not pass away from me, except I drink it, thy will be done.
Igjen, for andre gang, gikk han avsted og bad: Min Far, om ikke dette beger kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, skje din vilje!
He went away again the second time, and prayed, saying, O my Father, if this cup may not pass away from me, except I drink it, your will be done.
Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba og sa: "Min Far, om denne kalk ikke kan gå meg forbi, men jeg må drikke den, så skje din vilje."
Han gikk bort igjen, for andre gang, og ba: 'Min Far, om denne kalk ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker den, da skje din vilje.'
Igjen, andre gang, gikk han bort og ba: Min Far, hvis dette ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, la din vilje skje.
Igjen, for annen gang, gikk han bort og ba: «Min Far, om ikke denne kalk kan gå forbi uten at jeg drikker den, så skje din vilje.»
He went awaye once moare and prayed sayinge: O my father yf this cuppe can not passe away from me but yt I drinke of it thy wyll be fulfylled.
Agayne, he wete forth the seconde tyme and prayed, sayenge: O my father, yf this cuppe can not passe awaye fro me (excepte I drynke of it) thy will be fulfilled.
Againe he went away the second time, and praied, saying, O my Father, if this cuppe can not passe away from mee, but that I must drinke it, thy will be done.
He went away once againe, & prayed, saying: O my father, if this cuppe may not passe away fro me, except I drinke it, thy wyll be fulfylled.
He went away again the second time, and prayed, saying, ‹O my Father, if this cup may not pass away from me, except I drink it, thy will be done.›
Again, a second time he went away, and prayed, saying, "My Father, if this cup can't pass away from me unless I drink it, your desire be done."
Again, a second time, having gone away, he prayed, saying, `My Father, if this cup cannot pass away from me except I drink it, Thy will be done;'
Again a second time he went away, and prayed, saying, My Father, if this cannot pass away, except I drink it, thy will be done.
Again a second time he went away, and prayed, saying, My Father, if this cannot pass away, except I drink it, thy will be done.
Again, a second time he went away, and said in prayer, O my Father, if this may not go from me without my taking it, let your pleasure be done.
Again, a second time he went away, and prayed, saying, "My Father, if this cup can't pass away from me unless I drink it, your desire be done."
He went away a second time and prayed,“My Father, if this cup cannot be taken away unless I drink it, your will must be done.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sitt her mens jeg går dit bort og ber.
37Han tok med seg Peter og de to Sebedeussønnene, og han begynte å bli sorgfull og vemodig.
38Da sa han til dem: Min sjel er meget bedrøvet, inntil døden. Bli her og våk med meg.
39Han gikk litt lenger bort, falt på ansiktet og ba: Min Far, hvis det er mulig, la denne kalk gå meg forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil.
40Da kom han tilbake til disiplene og fant dem sovende. Han sa til Peter: Kunne dere ikke våke med meg en time?
41Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er veik.
39Da gikk han ut, og dro, som han pleide, til Oljeberget. Disiplene fulgte ham også.
40Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse.
41Og han trakk seg tilbake fra dem omtrent et steinkast, falt på kne og ba:
42Far, om du vil, så la denne kalken gå meg forbi! Men ikke min vilje, bare din vilje skje.
43En engel fra himmelen viste seg for ham og styrket ham.
44I angst ba han enda mer inderlig, og hans svette ble som store bloddråper som falt til jorden.
45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke faller i fristelse.
31Men han talte enda mer bestemt: Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg i alle fall. Slik talte også alle de andre.
32Og de kom til et sted som het Getsemane, og han sa til disiplene sine: Bli her mens jeg ber.
33Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å bli forferdet og tynget av sorg.
34Da sa han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk.
35Han gikk litt lenger frem, falt til jorden, og ba at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.
36Han sa: Abba, Far, alt er mulig for deg; ta denne kalk fra meg! Men ikke hva jeg vil, men hva du vil.
37Han kom tilbake og fant dem sovende og sa til Peter: Simon, sover du? Kunne du ikke våke én time?
38Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er svakt.
39Igjen gikk han bort og ba, talte de samme ordene.
40Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41Han kom tredje gang og sa til dem: Sov nå og hvil dere! Det er nok, timen er kommet; se, Menneskesønnen blir forrådt i synderes hender.
42Reis dere, la oss gå! Han som forråder meg, er nær.
43Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
44Så forlot han dem igjen og gikk bort og ba for tredje gang med de samme ordene.
45Da kom han til disiplene og sa til dem: Sover dere fremdeles og hviler? Se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir forrådt i synderes hender.
46Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg er nær.
27Nå er min sjel fylt av angst, og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen. Nei, det er for denne timens skyld jeg er kommet.
28Far, herliggjør ditt navn! Da kom en stemme fra himmelen: Jeg har herliggjort det, og jeg vil igjen herliggjøre det.
11Da sa Jesus til Peter: Sett sverdet i sliren. Skal jeg ikke drikke det begeret som min Far har gitt meg?
53Tror du ikke jeg nå kan be min Far om at han sender meg mer enn tolv legioner engler?
54Hvordan skulle da skriftene bli oppfylt, som sier at dette må skje?
29Men jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vinranken før den dag jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike.
30Etter at de hadde sunget salmen, gikk de ut til Oljeberget.
12Det skjedde i de dager at han gikk opp i fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.
35Når morgenen kom, før det ble lyst, sto Jesus opp, gikk ut og dro til et øde sted, og der ba han.
2Han sa til dem: Når dere ber, skal dere si: Far, du som er i himmelen, helliget vorde ditt navn. Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så også på jorden.
26Og da de hadde sunget en salme, gikk de ut til Oljeberget.
7I de dager da han levde som menneske, bar han frem bønner og inderlige anmodninger med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble hørt for sin gudsfrykt.
27Han tok også et beger, takket, ga det til dem og sa: Drikk av det, alle sammen;
22For Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt. Men ve det mennesket gjennom hvem han blir forrådt!
31Men for at verden skal forstå at jeg elsker Faderen og gjør nøyaktig slik som Faderen har befalt meg. Stå opp, og la oss gå herfra.
21Men dette slaget går ikke bort, uten ved bønn og faste.
39De svarte ham: 'Det kan vi.' Jesus sa til dem: 'Ja, dere skal drikke av det beger jeg drikker, og dåpen jeg døpes med, skal dere døpes med.
23Og etter at han hadde sendt folkemassene bort, gikk han opp på fjellet for å be for seg selv. Da kvelden kom, var han alene der.
26Ja, Far, for slik var det velbehagelig for deg.
22Han sa: Menneskesønnen må lide mye, bli forkastet av de eldste og overprestene og de skriftlærde, bli drept og oppstå på den tredje dagen.