Matteus 27:46
Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: 'Eli, Eli, lama sabaktani?' det betyr: 'Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?'
Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: 'Eli, Eli, lema sabaktani?' Det betyr: 'Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?'
Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: "Eli, Eli, lama sabaktani?" Det betyr: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?"
Og omtrent den niende time ropte Jesus med høy røst og sa: "Eli, Eli, lama sabachthani?" det vil si: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?"
Noen av dem som sto der, hørte det og sa: "Han roper på Elias."
Og omtrent ved den niende time ropte Jesus med høy røst og sa: 'Eli, Eli, lama sabachthani? det vil si: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?'
Ved den niende timen ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst og sa: Eli, Eli, lemá sabaktáni? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
Omkring den niende time ropte Jesus med høy røst: 'Eli, Eli, lama sabaktani?' det vil si: 'Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?'
Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Eli, Eli, lama sabaktani?» det vil si: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»
Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: 'Eli, Eli, lama sabaktani?' Det betyr: 'Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?'
About three in the afternoon Jesus cried out with a loud voice, 'Eli, Eli, lema sabachthani?' (which means, 'My God, My God, why have You forsaken Me?').
Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: 'Eli, Eli, lama sabaktani?' som betyr: 'Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?'
Men ved den niende Time raabte Jesus med høi Røst og sagde: Eli! Eli! Lama Sabachtani? det er: Min Gud! min Gud! hvorfor haver du forladt mig?
And about the ninth hour Jesus cried with a loud voice, saying, Eli, Eli, lama sabachthani? that is to say, My God, my God, why hast thou forsaken me?
Omkring den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
And about the ninth hour, Jesus cried with a loud voice, saying, Eli, Eli, lama sabachthani? that is to say, My God, my God, why have you forsaken me?
Omkring den niende time ropte Jesus med høy røst: "Eli, Eli, lama sabaktani?" Det betyr: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?"
Omkring den niende time ropte Jesus med høy røst, 'Eli, Eli, lama sabaktani?' Det betyr: 'Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?'
Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det vil si: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
Ved den niende time ropte Jesus med høy stemme: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
And about ye nynth houre Iesus cryed with a loude voyce sayinge: Eli Eli lama asbathani. That is to saye my God my God why hast thou forsaken me?
And aboute the nyenth houre, Iesus cried with a loude voyce, and sayde: Eli, Eli, Lamma asabthani? that is, My God, my God, why hast thou forsaken me?
And about ye ninth houre Iesus cryed with a loud voyce, saying, Eli, Eli, lamasabachthani? Yt is, My God, my God, why hast thou forsaken me?
And about the nynth houre, Iesus cried with a loude voyce, saying: Eli, Eli, lama sabachthani, that is to say: My God, my God, why hast thou forsaken me?
And about the ninth hour Jesus cried with a loud voice, saying, ‹Eli, Eli, lama sabachthani?› that is to say, My God, my God, why hast thou forsaken me?
About the ninth hour Jesus cried with a loud voice, saying, "Eli, Eli, lima{TR reads "lama" instead of "lima"} sabachthani?" That is, "My God, my God, why have you forsaken me?"
and about the ninth hour Jesus cried out with a great voice, saying, `Eli, Eli, lama sabachthani?' that is, `My God, my God, why didst Thou forsake me?'
And about the ninth hour Jesus cried with a loud voice, saying, Eli, Eli, lama sabachthani? that is, My God, my God, why hast thou forsaken me?
And about the ninth hour Jesus cried with a loud voice, saying, Eli, Eli, lama sabachthani? that is, My God, my God, why hast thou forsaken me?
And about the ninth hour Jesus gave a loud cry, saying, Eli, Eli, lama sabachthani? that is, My God, my God, why are you turned away from me?
About the ninth hour Jesus cried with a loud voice, saying, "Eli, Eli, lima sabachthani?" That is, "My God, my God, why have you forsaken me?"
At about three o’clock Jesus shouted with a loud voice,“Eli, Eli, lema sabachthani?” that is,“My God, my God, why have you forsaken me?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32La Kristus, Israels konge, stige ned fra korset nå, så vi kan se og tro." Også de som var korsfestet sammen med ham, spottet ham.
33Da den sjette time kom, falt det mørke over hele landet frem til den niende time.
34Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: "Eloi, Eloi, lama sabaktani?" som betyr: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?"
35Noen av dem som sto der, sa da de hørte dette: "Se, han roper på Elia."
36En løp bort, fylte en svamp med eddik, satte den på en stokk og rakte den til ham for å drikke, mens han sa: "Vent, la oss se om Elia kommer for å ta ham ned."
37Jesus ropte høyt og utåndet.
38Forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst.
39Da høvedsmannen, som sto rett foran ham, så hvordan han døde, sa han: "Sannelig, denne mannen var Guds Sønn."
1Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt fra å hjelpe meg og fra mine klagende rop?
2Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; og om natten, men jeg får ingen ro.
39De som gikk forbi, spottet ham, ristet på hodet,
40og sa: Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager, frels deg selv. Hvis du er Guds Sønn, kom ned fra korset!
41På samme måte spottet også yppersteprestene ham, sammen med de skriftlærde og de eldste, og sa:
42Han frelste andre, men kan ikke frelse seg selv. Hvis han er Israels konge, la ham nå komme ned fra korset, og vi skal tro ham.
43Han stolte på Gud. La Gud nå redde ham, hvis han er glad i ham. For han sa: Jeg er Guds Sønn.
44Selv røverne som var korsfestet sammen med ham, hånet ham på samme måte.
45Fra den sjette time var det mørke over hele landet frem til den niende time.
47Noen av dem som stod der, hørte dette og sa: Han kaller på Elia.
44Omkring den sjette time var det mørke over hele jorden fram til den niende time.
45Og solen ble formørket, og forhenget i tempelet revnet i to.
46Jesus ropte med høy røst og sa: Far, i dine hender overgir jeg min ånd. Og med disse ordene tok han sitt siste åndedrag.
11og sier: Gud har forlatt ham. Forfølg og ta ham, for det er ingen som redder ham.
14Herre, hvorfor forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?
2For du er min styrkes Gud; hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor går jeg i sorg på grunn av fiendens undertrykkelse?
49Men de andre sa: La oss se om Elia kommer for å redde ham.
50Jesus ropte igjen med høy røst og ga opp ånden.
51Se, forhenget i tempelet revnet i to fra øverst til nederst, jorden skalv og klippene revnet.
9Jeg vil si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor må jeg gå sørgende på grunn av fiendens undertrykkelse?
25Det var ved den tredje time da de korsfestet ham.
9Skjul ikke ditt ansikt for meg; vis meg ikke bort i vrede, din tjener. Du har vært min hjelp; forlat meg ikke, og tross meg ikke, du min frelses Gud.
27Nå er min sjel fylt av angst, og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen. Nei, det er for denne timens skyld jeg er kommet.
38Da sa han til dem: Min sjel er meget bedrøvet, inntil døden. Bli her og våk med meg.
39Han gikk litt lenger bort, falt på ansiktet og ba: Min Far, hvis det er mulig, la denne kalk gå meg forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil.
7og ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plag meg!
21Ikke forlat meg, Herre; min Gud, vær ikke langt borte fra meg.
3Mine tårer er min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: Hvor er din Gud?
30Da Jesus hadde fått eddiken, sa han: «Det er fullbrakt.» Og han bøyde hodet og ga opp ånden.
35Han gikk litt lenger frem, falt til jorden, og ba at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.
22Hvorfor forfølger dere meg som Gud gjør, og er ikke fornøyd med at jeg har det vondt?
35Så korsfestet de ham, delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd, for at det som var talt av profeten skulle bli oppfylt: De delte mine klær mellom seg, og kastet lodd om min kjortel.
22For jeg sa i min hast, Jeg er avskåret fra dine øyne: likevel hørte du min bønnens røst da jeg ropte til deg.
4Derfor er min ånd nedtrykt i meg; mitt hjerte er øde.
54Da offiseren og de som holdt vakt over Jesus med ham, så jordskjelvet og det som skjedde, ble de fylt med frykt og sa: Sannelig, dette var Guds Sønn.
34Jesus sa da: Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør. Og de delte klærne hans mellom seg og kastet lodd om dem.
30frels deg selv og kom ned fra korset!"
14Det var forberedelsesdagen til påsken, omkring den sjette timen. Han sa til jødene: «Se, deres konge!»
1Hvor lenge vil du glemme meg, Herre? For alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?
22Pilatus sa til dem: Hva skal jeg da gjøre med Jesus som kalles Kristus? De sa alle til ham: La ham bli korsfestet.
7Alle som ser meg, ler meg ut; de trekker leppene og rister på hodet, og sier:
24Hvorfor skjuler du ditt ansikt og anser meg som din fiende?