Nehemja 6:5
Så sendte Sanballat sin tjener til meg på samme måte en femte gang med et åpent brev i hånden,
Så sendte Sanballat sin tjener til meg på samme måte en femte gang med et åpent brev i hånden,
Så sendte Sanballat tjeneren sin til meg for femte gang, med et åpent brev i hånden.
Den femte gangen sendte Sanballat sin tjener til meg med et åpent brev i hånden, slik som før.
Sanballat sendte til meg på samme vis for femte gang sin tjener med et åpent brev i hånden.
Sanballat sendte også sin tjener til meg for femte gang med et gjentatt og presserende budskap, denne gangen med et åpent brev.
Så sendte Sanballat sin tjener til meg på samme måte for femte gang, med et åpent brev i hånden.
Så sendte Sanballat sin tjener til meg for femte gang med et åpent brev.
Da sendte Samballat sin tjener til meg en femte gang med et åpent brev.
Da sendte Sanballat for femte gang sin tjener med et åpent brev i hånden.
Så sendte Sanballat sin tjener til meg på samme måte for femte gang, med et åpent brev i hånden.
Så sendte Sanballat sin tjener til meg på samme måte en femte gang med et åpent brev i hånden,
Da sendte Sanballat til meg for femte gang sin tjener med et åpent brev i hånden.
Then Sanballat sent his servant to me a fifth time with the same message, and in his hand was an open letter.
Da sendte Sanballat på samme måte den femte gangen sin tjener til meg med et åpent brev i hånden.
Da sendte Saneballat paa den (samme) Maade femte Gang sin Tjener til mig, og et aabent Brev i hans Haand.
Then sent Sanballat his servant unto me in like manr the fifth time with an open letter in his hand;
Da sendte Sanballat sin tjener til meg på samme måte for femte gang med et åpent brev i hånden;
Then Sanballat sent his servant to me in the same manner the fifth time with an open letter in his hand;
Da sendte Sanballat sin tjener til meg på samme måte for femte gang med et åpent brev i hånden,
Sanballat sendte så til meg for femte gang sin tjener med et åpent brev i hånden;
Da sendte Sanballat sin tjener til meg for femte gang med et åpent brev i hånden.
Da sendte Sanballat sin tjener til meg for femte gang med et åpent brev i hånden;
Then sent Saneballat his seruaunt vnto me the fifth tyme, with an open letter in his hande,
Then sent Sanballat his seruant after this sorte vnto me the fift time, with an open letter in his hand,
Then sent Sanaballat his seruaunt againe vnto me the fift time, with an open letter in his hande,
Then sent Sanballat his servant unto me in like manner the fifth time with an open letter in his hand;
Then sent Sanballat his servant to me in like manner the fifth time with an open letter in his hand,
And Sanballat sendeth unto me, according to this word, a fifth time, his servant, and an open letter in his hand;
Then sent Sanballat his servant unto me in like manner the fifth time with an open letter in his hand,
Then sent Sanballat his servant unto me in like manner the fifth time with an open letter in his hand,
Then Sanballat sent his servant to me a fifth time with an open letter in his hand;
Then Sanballat sent his servant to me the same way the fifth time with an open letter in his hand,
The fifth time that Sanballat sent his assistant to me in this way, he had an open letter in his hand.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da det skjedde at Sanballat, Tobia, Geshem araberen og resten av fiendene våre hørte at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen brist igjen i den (selv om jeg på det tidspunktet ikke hadde satt opp dørene i portene),
2sendte Sanballat og Geshem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på Ono-sletten. Men de planla å gjøre meg noe vondt.
3Jeg sendte budbringere til dem og sa: Jeg er i ferd med å gjøre et stort arbeid, så jeg kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet stanse mens jeg forlater det og kommer ned til dere?
4Likevel sendte de bud til meg på denne måten fire ganger, og jeg svarte dem på samme måte hver gang.
6hvori det stod skrevet: Det ryktes blant folkene, og Gashmu sier det, at du og jødene planlegger å gjøre opprør, og derfor bygger du muren, for at du kan bli deres konge, ifølge disse ordene.
8Da sendte jeg bud til ham og sa: Det finnes ingen slike ting som du sier, men du finner på dem fra ditt eget hjerte.
9For de gjorde alle oss redde ved å si: Deres hender skal bli svekket fra arbeidet, slik at det ikke blir fullført. Så nå, Gud, styrk mine hender.
10Deretter kom jeg til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innesperret; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og la oss lukke tempeldørene, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.
11Og jeg sa: Skal en mann som jeg flykte? Og hvem er det som, slik som jeg er, ville gå inn i templet for å redde sitt liv? Jeg vil ikke gå inn.
12Og se, jeg forsto at Gud ikke hadde sendt ham, men at han uttalte denne profetien mot meg, for Tobia og Sanballat hadde leid ham.
13Derfor var han leid, for at jeg skulle bli redd og gjøre som han sa, og synde, slik at de kunne ha en grunn til en ond rapport mot meg og kunne bringe skam over meg.
14Min Gud, husk Tobia og Sanballat etter deres gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som ville ha skremt meg.
15Så ble muren ferdigstilt på den tjuefemte dagen i måneden Elul, på femtito dager.
16Og det skjedde at da alle våre fiender hørte om det, og alle folkene rundt oss så disse ting, ble de svært nedslått i egne øyne, for de forsto at dette arbeidet ble utført av vår Gud.
17I de dagene sendte adelsmennene i Juda mange brev til Tobia, og brev fra Tobia kom til dem.
1Men det skjedde at da Sanballat hørte at vi bygget muren, ble han sint, og ble meget forarget, og han spottet jødene.
2Og han talte foran sine brødre og Samarias hær, og sa: Hva gjør disse svake jødene? Skal de styrke seg selv? Skal de ofre? Skal de gjøre det ferdig på én dag? Skal de gjenopplive steinene fra haugene med søppel som er brent?
7Videre sa jeg til kongen: «Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de vil gi meg tillatelse til å reise gjennom til jeg kommer til Juda.
8Og et brev til Asaf, vokteren av kongens skog, om at han skal gi meg tømmer til å lage bjelker til portene til palasset ved templet, til bymuren og til huset jeg skal bo i.» Og kongen ga meg det jeg ba om, ettersom min Guds gode hånd var over meg.
9Da kom jeg til guvernørene på den andre siden av elven og ga dem kongens brev. Kongen hadde også sendt med meg offiserer og ryttere.
10Da Sanballat fra Horon og Tobias, den ammonittiske tjeneren, hørte om det, ble de meget bekymret over at det hadde kommet en mann for å søke det gode for Israels barn.
11Så jeg kom til Jerusalem, og var der i tre dager.
3På samme tid kom til dem Tatnai, guvernør på denne siden av elven, og Sjetar-Boznai, og deres følgesvenner, og sa således til dem: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og om å gjøre ferdig denne muren?
4Da sa vi til dem på denne måten: Hva er navnene på de mennene som bygger dette bygget?
5Men øyet til deres Gud var over jødenes eldste, slik at de ikke kunne stoppe dem før saken nådde Darius. Og så svarte de ved brev angående denne saken.
6Avskriften av brevet som Tatnai, guvernør på denne siden av elven, og Sjetar-Boznai, og hans følgesvenner, afarsakittene, som var på denne siden av elven, sendte til kong Darius:
7De sendte et brev til ham, der det sto skrevet slik: Til kong Darius, all fred.
8La det være kjent for kongen at vi dro til provinsen Judea, til huset til den store Gud, som bygges med store steiner, og tømmer legges i veggene. Dette arbeidet går raskt frem og lykkes i deres hender.
9Da spurte vi disse eldste, og sa til dem slik: Hvem ga dere befaling om å bygge dette huset og om å gjøre ferdig disse veggene?
18Så fortalte jeg dem om min Guds gode hånd over meg, og også hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: «La oss stå opp og bygge!» Og de styrket sine hender for dette gode arbeidet.
19Men da Sanballat fra Horon, Tobias, den ammonittiske tjeneren, og Gesjem fra Arabia hørte det, hånte og foraktet de oss, og de sa: «Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?»
6Så bygget vi muren, og hele muren ble forenet til dens halve høyde, for folket hadde en vilje til å arbeide.
7Men det skjedde da Sanballat, og Tobia, og araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble bygget opp, og at bruddene begynte å lukkes, ble de meget sinte.
8De sammensverget seg alle for å komme og kjempe mot Jerusalem, og forhindre det.
8Rehum, kansleren, og Sjimsjaj, skriveren, skrev et brev mot Jerusalem til kong Artaxerxes som følger:
17Deretter sendte kongen et svar til Rehum, kansleren, og Sjimsjaj, skriveren, og deres andre følgesvenner som bodde i Samaria, og andre bortenfor elven: Fred, og på samme tid.
18Brevet som dere sendte til oss, har blitt tydelig lest for meg.
19De fortalte også om hans gode gjerninger foran meg, og gjenga mine ord til ham. Og Tobia sendte brev for å skremme meg.
11Dette er kopien av brevet som de sendte til ham, nemlig til kong Artaxerxes: Dine tjenere, mennene på den annen side av elven, og på samme tid.
16Jeg fortsatte også arbeidet med denne muren, og vi kjøpte ingen mark; og alle mine tjenere var samlet til arbeidet.
12Og det skjedde at da jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder der dere vil vende tilbake, vil de være over dere.
6Derfor, Tatnai, stattholderen på denne siden av elven, Setar-Boznai, og deres kompanjonger, de afarsakittene som er på denne siden av elven, hold dere borte derfra.
13Så Tatnai, stattholderen på denne siden av elven, Setar-Boznai og deres kompanjonger, utførte raskt det kong Darius hadde sendt.
9Og Herrens ord kom til meg og sa:
2at Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda; og jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet og var igjen fra fangenskapet, og om Jerusalem.
6I regjeringstiden til Ahasverus, i begynnelsen av hans regjering, skrev de en anklage mot innbyggerne i Juda og Jerusalem.
11Og slik svarte de oss og sa: Vi er tjenerne til himmelens og jordens Gud, og vi bygger det huset som ble bygget mange år siden, som en stor konge i Israel bygde og satte opp.
21Da advarte jeg dem og sa: Hvorfor overnatter dere ved muren? Hvis dere gjør det igjen, skal jeg legge hånd på dere. Fra den tiden kom de ikke mer på sabbaten.
1Da motstanderne av Juda og Benjamin hørte at de bortførte barna begynte å bygge tempelet for Herren, Israels Gud,
15Så dro jeg videre langs bekken om natten og undersøkte muren, før jeg vendte tilbake og kom inn igjen gjennom Dalporten, og slik gikk jeg tilbake.