Nehemja 6:19

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

De fortalte også om hans gode gjerninger foran meg, og gjenga mine ord til ham. Og Tobia sendte brev for å skremme meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Neh 6:9 : 9 For de gjorde alle oss redde ved å si: Deres hender skal bli svekket fra arbeidet, slik at det ikke blir fullført. Så nå, Gud, styrk mine hender.
  • Neh 6:13 : 13 Derfor var han leid, for at jeg skulle bli redd og gjøre som han sa, og synde, slik at de kunne ha en grunn til en ond rapport mot meg og kunne bringe skam over meg.
  • Ordsp 28:4 : 4 De som forlater loven, roser de onde, men de som holder loven, står imot dem.
  • Jes 37:10-14 : 10 «Så skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg ved å si: Jerusalem skal ikke gis i hendene til Assyrias konge.» 11 «Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene ved å ødelegge dem fullstendig; og skulle du bli reddet?» 12 «Har gudenes nasjoner frelst dem som mine fedre har ødelagt, som Gozan, Haran, Resef og Edens barn som var i Telassar?» 13 «Hvor er Hamats konge, Arpads konge, og kongene av byen Sefarvaim, Hena og Iva?» 14 Hiskia tok brevet fra sendebudene, leste det, og gikk opp til Herrens hus og bredte det ut for Herrens ansikt.
  • Joh 7:7 : 7 Verden kan ikke hate dere, men den hater meg fordi jeg vitner om den, at dens gjerninger er onde.
  • Joh 15:19 : 19 Hvis dere var av verden, ville verden elske sine egne. Men fordi dere ikke er av verden, men jeg har utvalgt dere fra verden, hater verden dere.
  • Apg 4:18-21 : 18 De kalte dem inn og påla dem å verken tale eller undervise i Jesu navn. 19 Men Peter og Johannes svarte dem: «Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud. 20 For vi kan ikke annet enn å tale om det vi har sett og hørt.» 21 Så truet de dem enda mer, men slapp dem fri, uten å finne noe de kunne straffes for, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
  • 1 Joh 4:5 : 5 De er fra verden, derfor taler de av verden, og verden hører dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    16Og det skjedde at da alle våre fiender hørte om det, og alle folkene rundt oss så disse ting, ble de svært nedslått i egne øyne, for de forsto at dette arbeidet ble utført av vår Gud.

    17I de dagene sendte adelsmennene i Juda mange brev til Tobia, og brev fra Tobia kom til dem.

    18For det var mange i Juda som var sverget til ham, fordi han var svigersønn til Sjekanja, sønn av Arah; og hans sønn Johanan hadde tatt datteren til Mesjullam, sønn av Berechia, til hustru.

  • Neh 6:1-14
    14 vers
    82%

    1Da det skjedde at Sanballat, Tobia, Geshem araberen og resten av fiendene våre hørte at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen brist igjen i den (selv om jeg på det tidspunktet ikke hadde satt opp dørene i portene),

    2sendte Sanballat og Geshem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på Ono-sletten. Men de planla å gjøre meg noe vondt.

    3Jeg sendte budbringere til dem og sa: Jeg er i ferd med å gjøre et stort arbeid, så jeg kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet stanse mens jeg forlater det og kommer ned til dere?

    4Likevel sendte de bud til meg på denne måten fire ganger, og jeg svarte dem på samme måte hver gang.

    5Så sendte Sanballat sin tjener til meg på samme måte en femte gang med et åpent brev i hånden,

    6hvori det stod skrevet: Det ryktes blant folkene, og Gashmu sier det, at du og jødene planlegger å gjøre opprør, og derfor bygger du muren, for at du kan bli deres konge, ifølge disse ordene.

    7Og du har også utnevnt profeter til å forkynne om deg i Jerusalem og si: Det er en konge i Juda. Nå skal det bli rapportert til kongen ifølge disse ordene. Kom derfor, og la oss rådslå sammen.

    8Da sendte jeg bud til ham og sa: Det finnes ingen slike ting som du sier, men du finner på dem fra ditt eget hjerte.

    9For de gjorde alle oss redde ved å si: Deres hender skal bli svekket fra arbeidet, slik at det ikke blir fullført. Så nå, Gud, styrk mine hender.

    10Deretter kom jeg til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innesperret; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og la oss lukke tempeldørene, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.

    11Og jeg sa: Skal en mann som jeg flykte? Og hvem er det som, slik som jeg er, ville gå inn i templet for å redde sitt liv? Jeg vil ikke gå inn.

    12Og se, jeg forsto at Gud ikke hadde sendt ham, men at han uttalte denne profetien mot meg, for Tobia og Sanballat hadde leid ham.

    13Derfor var han leid, for at jeg skulle bli redd og gjøre som han sa, og synde, slik at de kunne ha en grunn til en ond rapport mot meg og kunne bringe skam over meg.

    14Min Gud, husk Tobia og Sanballat etter deres gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som ville ha skremt meg.

  • 72%

    9Da kom jeg til guvernørene på den andre siden av elven og ga dem kongens brev. Kongen hadde også sendt med meg offiserer og ryttere.

    10Da Sanballat fra Horon og Tobias, den ammonittiske tjeneren, hørte om det, ble de meget bekymret over at det hadde kommet en mann for å søke det gode for Israels barn.

  • 71%

    7Da jeg kom til Jerusalem, forstod jeg det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å gi ham et kammer i forgårdene til Guds hus.

    8Dette gjorde meg svært vondt, så jeg kastet ut alle eiendelene til Tobia fra kammeret.

  • 4Før dette hadde presten Eljasjib, som hadde tilsynet med kamrene i Guds hus, knyttet seg til Tobia.

  • 70%

    18Så fortalte jeg dem om min Guds gode hånd over meg, og også hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: «La oss stå opp og bygge!» Og de styrket sine hender for dette gode arbeidet.

    19Men da Sanballat fra Horon, Tobias, den ammonittiske tjeneren, og Gesjem fra Arabia hørte det, hånte og foraktet de oss, og de sa: «Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?»

  • 69%

    9Og Herrens ord kom til meg og sa:

    10Ta imot fra dem som er i fangenskapet, til og med fra Heldai, Tobia og Jedaia, som har kommet fra Babylon, og dra samme dag til Josias hus, sønn av Sefanja.

  • 10For jeg hørte mange snakke nedsettende om meg, frykt var rundt omkring. 'Anklag,' sier de, 'og vi vil rapportere det.' Alle som var mine venner, ventet på at jeg skulle snuble, og sa: 'Kanskje han vil la seg lure, så vil vi overvinne ham og ta hevn over ham.'

  • Neh 4:3-4
    2 vers
    68%

    3Nå var Tobia ammonitten ved hans side, og han sa: Selv det de bygger, hvis en rev går opp, vil han bryte ned steinmuren deres.

    4Hør, vår Gud, for vi er foraktet: og vend deres spott mot deres eget hode, og gi dem til rov i fangenskapets land.

  • 16Da de hadde hørt alle ordene, ble de grepet av frykt og sa til Baruk: "Vi må fortelle kongen om alle disse ordene."

  • 2overlot jeg ansvaret over Jerusalem til min bror Hanani, og Hananja, herskeren over borgen: for han var en trofast mann, og fryktet Gud mer enn mange andre.

  • 9Jeg sa også: Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av hedningenes hån, våre fiender?

  • Neh 4:7-8
    2 vers
    67%

    7Men det skjedde da Sanballat, og Tobia, og araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble bygget opp, og at bruddene begynte å lukkes, ble de meget sinte.

    8De sammensverget seg alle for å komme og kjempe mot Jerusalem, og forhindre det.

  • 28En av sønnene til Jojada, sønn av Eljasjib, ypperstepresten, ble svigersønn til Sanballat fra Horon. Derfor drev jeg ham bort fra meg.

  • 2Kongen sa til meg: «Hvorfor ser du trist ut, når du ikke er syk? Dette er ikke annet enn hjertesorg.» Da ble jeg meget redd,

  • 5Min pakt med ham var om liv og fred; jeg ga dem til ham for den frykt han hadde, og han fryktet meg og var redd for mitt navn.

  • 14Og jeg så ut, reiste meg, og sa til adelen, herskerne og resten av folket: Frykt ikke for dem: husk Herren, som er stor og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner og døtre, deres koner og hjem.

  • 12Og det skjedde at da jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder der dere vil vende tilbake, vil de være over dere.

  • 13For jeg har hørt mange baktale meg; frykt var på alle kanter: mens de rådet sammen mot meg, planla de å ta livet av meg.

  • 6Avskriften av brevet som Tatnai, guvernør på denne siden av elven, og Sjetar-Boznai, og hans følgesvenner, afarsakittene, som var på denne siden av elven, sendte til kong Darius:

  • Neh 1:2-4
    3 vers
    65%

    2at Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda; og jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet og var igjen fra fangenskapet, og om Jerusalem.

    3De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems murer er også revet ned, og portene er brent med ild.

    4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud,

  • 15slik har jeg igjen i disse dager bestemt meg for å gjøre godt mot Jerusalem og mot Judas hus; frykt ikke.

  • 8Vær ikke redd for dem, for jeg er med deg for å redde deg, sier Herren.

  • 16Rådmennene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, rådmennene eller de andre som skulle utføre arbeidet.

  • 6Derfor, Tatnai, stattholderen på denne siden av elven, Setar-Boznai, og deres kompanjonger, de afarsakittene som er på denne siden av elven, hold dere borte derfra.

  • 6Og jeg ble veldig sint da jeg hørte deres klagerop og disse ordene.