Nehemja 5:6

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Og jeg ble veldig sint da jeg hørte deres klagerop og disse ordene.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 11:8 : 8 Og alle disse dine tjenere skal komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra du og hele folket som følger deg. Etter det vil jeg dra. Og han gikk bort fra farao i stor vrede.
  • 4 Mos 16:15 : 15 Moses ble svært sint og sa til Herren: Respekter ikke deres offergaver. Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, og jeg har ikke skadet noen av dem.
  • Neh 13:8 : 8 Dette gjorde meg svært vondt, så jeg kastet ut alle eiendelene til Tobia fra kammeret.
  • Neh 13:25 : 25 Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem, og rev av dem håret, og fikk dem til å sverge ved Gud at de ikke skulle gi sine døtre til deres sønner, eller ta deres døtre til sine sønner eller for seg selv.
  • Mark 3:5 : 5 Han så rundt på dem med harme, bedrøvet over deres harde hjerter, sa han til mannen: «Strekk ut hånden din.» Han strakte den ut, og hånden hans ble frisk som den andre.
  • Ef 4:26 : 26 Om dere blir sinte, så synd ikke; la ikke solen gå ned over deres vrede,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    7Da rådførte jeg meg med meg selv og bebreidet de fornemme og lederne, og sa til dem: Dere krever renter hver av sin bror. Og jeg kalte sammen en stor forsamling mot dem.

    8Og jeg sa til dem: Vi har etter evne forløst våre jødiske brødre som var solgt til hedningene, og vil dere nå selge deres brødre, eller skal de bli solgt til oss? Da ble de stille og fant ingenting å svare.

    9Jeg sa også: Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av hedningenes hån, våre fiender?

    10Også jeg, mine brødre og mine tjenere kan kreve penger og korn av dem, men la oss avstå fra denne renten.

    11Jeg ber dere, gi dem tilbake i dag deres marker, vingårder, olivenlunder og hus, samt den hundrede del av pengene, kornet, vinen og oljen som dere har krevd.

    12Da sa de: Vi vil gi dem tilbake og ikke kreve noe av dem; vi skal gjøre som du sier. Så kalte jeg prestene og lot dem avlegge en ed på at de ville gjøre etter dette løftet.

  • Neh 5:1-5
    5 vers
    77%

    1Det var et stort klagerop fra folket, både menn og kvinner, mot deres brødre, jødene.

    2Noen sa: Vi, våre sønner og våre døtre er mange, derfor må vi skaffe korn for dem, så vi kan spise og leve.

    3Andre sa: Vi har pantsatt våre marker, vingårder og hus for å kjøpe korn på grunn av hungersnøden.

    4Andre igjen sa: Vi har lånt penger for å betale kongens skatt, med våre marker og vingårder som sikkerhet.

    5Og nå er vi av samme kjøtt og blod som våre brødre, våre barn er som deres barn, men vi må gjøre våre sønner og døtre til slaver. Noen av våre døtre er allerede gjort til slaver, og vi har ikke makt til å kjøpe dem fri, for våre marker og vingårder tilhører andre.

  • Neh 1:3-4
    2 vers
    74%

    3De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems murer er også revet ned, og portene er brent med ild.

    4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud,

  • 15Jeg er meget harm på de hedningene som er i ro; for jeg var bare litt harm, men de økte uretten.

  • 11Hør derfor på meg og gi fangene, som dere har tatt av deres brødre, fri igjen, for Herrens vrede er over dere.

  • 6Derfor ble min vrede og sinne utøst og opptent i byene i Juda og i Jerusalems gater; de er blitt ødelagt og forlatt, slik det er i dag.

  • 1Men det skjedde at da Sanballat hørte at vi bygget muren, ble han sint, og ble meget forarget, og han spottet jødene.

  • 6Jeg var vred på mitt folk, jeg vanæret min arv og overgav dem i din hånd: du viste dem ingen nåde; du la ditt åk tungt på de eldre.

  • 11Da irettesatte jeg lederne og sa: Hvorfor er Guds hus forlatt? Jeg samlet dem og satte dem på plass igjen.

  • 7Men det skjedde da Sanballat, og Tobia, og araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble bygget opp, og at bruddene begynte å lukkes, ble de meget sinte.

  • 71%

    3Da jeg hørte dette, flerret jeg kappen og kappen min, rev ut deler av håret fra hodet mitt og skjegget, og satte meg ned forbløffet.

    4Deretter samlet alle seg rundt meg, de som zvet av Guds ord i Israel, på grunn av overtredelsen til de som var blitt bortført; og jeg satt forbløffet til kveldsofferet.

  • 70%

    23Hvis dere skader dem på noen som helst måte, og de roper til meg, vil jeg høre deres rop,

    24og min vrede vil brenne, og jeg vil drepe dere med sverdet; og deres koner vil bli enker, og deres barn farløse.

  • 8Dette gjorde meg svært vondt, så jeg kastet ut alle eiendelene til Tobia fra kammeret.

  • 17Da sa jeg til dem: «Dere ser den nød vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent med ild. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.»

  • 6Hvordan kan jeg tåle å se det onde som skal komme over mitt folk? Eller hvordan kan jeg bære å se ødeleggelsen av min slekt?»

  • 25Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem, og rev av dem håret, og fikk dem til å sverge ved Gud at de ikke skulle gi sine døtre til deres sønner, eller ta deres døtre til sine sønner eller for seg selv.

  • 15Og jeg vil utføre hevn i vrede og raseri over folkeslag som de ikke har hørt om.

  • 34Herren hørte lyden av ordene deres, ble vred og avla en ed og sa:

  • 10Nå har jeg i mitt hjerte å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, for at hans voldsomme vrede skal vende fra oss.

  • 11Derfor er jeg fylt med Herrens vrede, jeg er trett av å holde den tilbake. Jeg vil utøse den over barna ute på gaten og over unge menns forsamling; for selv mannen med konen vil bli tatt, den gamle med han som har levd mange dager.

  • 5Og dekke ikke over deres misgjerning, og la ikke deres synd bli utslettet for ditt åsyn, for de har gjort deg vred foran bygningsmennene.

  • 18Derfor vil jeg også handle i vrede: Mitt øye vil ikke skåne, og jeg vil ikke vise barmhjertighet; og selv om de roper med høy stemme i mine ører, vil jeg ikke høre dem.

  • 17Da irettesatte jeg de adelige i Juda og sa til dem: Hva er dette onde dere gjør ved å vanhellige sabbatsdagen?

  • 8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overlatt dem til ulykke, skrekk og hån, som dere selv kan se med egne øyne.

  • 20Herrens vrede brant mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke hørt på min røst,

  • 10Da Sanballat fra Horon og Tobias, den ammonittiske tjeneren, hørte om det, ble de meget bekymret over at det hadde kommet en mann for å søke det gode for Israels barn.

  • 12Men etter at våre fedre hadde provosert himmelens Gud til vrede, ga han dem i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, kaldeeren, som ødela dette huset og førte folket bort til Babylon.

  • 5Så taler han til dem i sin vrede, og i sin store harme forferder han dem.

  • 68%

    31For denne byen har vært som en opphisselse av min vrede og av min raseri fra den dagen de bygget den, til denne dag, så jeg må fjerne den fra mitt ansikt.

    32På grunn av all ondskapen som Israels barn og Judas barn har gjort for å gjøre meg rasende, både deres konger, deres fyrster, deres prester og deres profeter, og mennene av Juda og innbyggerne i Jerusalem.

  • 6Så sa Herren til meg: Forkynn alle disse ordene i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, og si: Hør ordene i denne pakten, og følg dem.

  • 5Jeg har også hørt sukkene fra Israels barn, som egypterne holder i trelldom, og jeg har husket min pakt.

  • 9Og Herrens ord kom til meg og sa:

  • 27Og derfor ble Herrens vrede tent mot dette landet, for å bringe over det alle de forbannelser som er skrevet i denne boken.

  • 16Jeg fortsatte også arbeidet med denne muren, og vi kjøpte ingen mark; og alle mine tjenere var samlet til arbeidet.

  • 2Herren har vært meget misfornøyd med deres fedre.