4 Mosebok 14:17

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Så la nå makten til min Herre bli stor, slik du har talt og sagt:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mika 3:8 : 8 Men jeg er virkelig full av kraft ved Herrens Ånd, og av dom, og av styrke, for å kunngjøre Jakob hans overtredelse, og Israel hans synd.
  • Matt 9:6 : 6 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder, (da sa han til den lamme), Stå opp, ta sengen din, og gå hjem.
  • Matt 9:8 : 8 Da folkemengdene så det, undret de seg og æret Gud, som hadde gitt slik makt til mennesker.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    18Herren er langmodig og rik på miskunn, som tilgir synd og overtredelse, men lar ingen skyldig slippe ustraffet, som hjemsøker fedrenes misgjerning på barna til tredje og fjerde ledd.

    19Tilgi, jeg ber deg, dette folkets synd, etter din store miskunn, like som du har tilgitt dette folk fra Egypt og inntil nå.

    20Og Herren sa: Jeg har tilgitt etter ditt ord.

  • 75%

    23Og jeg ba til Herren på den tiden, og sa:

    24Å, Herre Gud, du har begynt å vise din tjener din storhet og din sterke hånd. For hvem er Gud i himmelen eller på jorden som kan gjøre gjerninger som dine, og med din makt?

    25La meg, jeg ber deg, få gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, det deilige fjellet og Libanon.

  • 75%

    10La meg nå være, så min vrede kan flamme opp mot dem, og at jeg kan utslette dem: men jeg vil gjøre deg til et stort folk."

    11Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor lar din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?

  • 9Han sa: Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, så la Herren gå midt iblant oss, for det er et hardnakket folk; men tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.

  • 15Moses talte til Herren og sa,

  • 18Og han sa: Jeg ber deg, vis meg din herlighet.

  • 74%

    13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du har ført dette folket opp med din makt fra blant dem.

    14Og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet: For de har hørt at du, Herre, er blant dette folk, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og at skyen din står over dem, og at du vandrer foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.

    15Dersom du dreper hele dette folket som én mann, da vil folkene som har hørt om ditt ry, si:

    16Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet han sverget å gi dem, derfor har han drept dem i ørkenen.

  • 26Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godheten til din tjener.

    27La det nå behage deg å velsigne din tjeners hus, så det kan være foran deg for alltid: for det er du som velsigner, Herre, og det vil være velsignet for alltid.

  • 15Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en mektig hånd og vant deg et navn som varer til denne dagen, vi har syndet, vi har handlet ondt.

  • 13Og nå ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg din vei, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne, og husk at dette folket er ditt folk.

  • 13Da sa han: "Å, Herre, jeg ber deg, send ditt budskap med den du vil sende."

  • 15Hvis du skal behandle meg slik, ber jeg deg, drep meg nå, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så jeg ikke ser min egen elendighet.

  • 26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:

  • 17Nå ber jeg deg, tilgi min synd bare denne gangen, og be til Herren deres Gud, at han må ta denne død fra meg.

  • 26Da ba jeg til Herren og sa: Å Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med en mektig hånd.

  • 5og sa: Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som holder fast ved pakten og nåden for dem som elsker ham og holder hans bud:

  • 19Herre, for din tjeners skyld, og etter ditt eget hjerte, har du gjort all denne storhet ved å avsløre alle disse store tingene.

  • 23La derfor, Herre, det du har talt om din tjener og om hans hus bli grunnfestet for alltid, og gjør som du har sagt.

  • 32Men hvis du vil tilgi deres synd--; og hvis ikke, slett meg nå ut av din bok som du har skrevet."

  • 1Og Herren talte til Moses og sa,

  • 17Herre, Israels Gud, la nå ditt ord bli stadfestet, det du har talt til din tjener David.

  • 17talte Herren til meg og sa,

  • 11For ditt navns skyld, Herre, tilgi min skyld, for den er stor.

  • 17Han sa til ham: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gi meg et tegn på at det er du som snakker med meg.»

  • 26Og nå, Israels Gud, la ditt ord bli sannhet, det ordet du talte til din tjener David, min far.

  • 29La det derfor nå behage deg å velsigne din tjeners hus, så det kan bli værende for alltid foran deg, for du, Herre Gud, har talt det, og med din velsignelse skal din tjeners hus bli velsignet for alltid.

  • 23Herren sa til Moses: Er Herrens hånd blitt forkortet? Nå skal du se om mitt ord vil bli oppfylt for deg eller ikke.

  • 16Hvordan skal vi erfare at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss? Da vil jeg og ditt folk bli adskilt fra alle folkene på jordens overflate.

  • 11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?

  • 1Og Herren talte til Moses og sa,

  • 22Fordi alle de menneskene som har sett min herlighet og mine mirakler, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har utfordret meg nå ti ganger og ikke hørt på min røst,

  • 34Herren hørte lyden av ordene deres, ble vred og avla en ed og sa:

  • 14La meg være, så jeg kan ødelegge dem og utslette deres navn under himmelen; så vil jeg gjøre deg til et folk som er sterkere og større enn de.

  • 1Og Herren talte til Moses og sa,

  • 41Og Moses sa: Hvorfor utfordrer dere nå Herrens bud? Dette vil ikke lykkes.

  • 6«Kom nå og forbann dette folket for meg! For de er for sterke for meg. Kanskje kan jeg da beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner blir velsignet, og den du forbanner blir forbannet.»

  • 17Og Herren talte til Moses og sa,

  • 76La din barmhjertighet være min trøst, jeg ber deg, i henhold til ditt ord til din tjener.

  • 15Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det komme nå.

  • 15Nå har jeg kommet for å tale om dette til min herre kongen, fordi folkene har gjort meg redd. Og din tjenestekvinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes ønske.

  • 7Stå nå stille, så jeg kan tale med dere om alle de rettferdige gjerningene til Herren, som han gjorde mot dere og deres fedre.