2 Mosebok 33:16
Hvordan skal vi erfare at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss? Da vil jeg og ditt folk bli adskilt fra alle folkene på jordens overflate.
Hvordan skal vi erfare at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss? Da vil jeg og ditt folk bli adskilt fra alle folkene på jordens overflate.
Hvordan skal det ellers bli kjent her at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss? Da blir jeg og ditt folk skilt ut fra alle folkene på hele jorden.
Hvordan skulle det ellers bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne, om ikke ved at du går med oss? Da blir jeg og ditt folk skilt ut fra alle folkene som er på jorden.
For hvordan skal det ellers bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss, så vi, jeg og ditt folk, blir skilt ut fra alle folkene på jorden?
For hvordan skal det være kjent at jeg og Ditt folk har funnet nåde i Dine øyne? Er det ikke ved at Du går med oss, så vi blir skilt ut, jeg og Ditt folk, fra alle folkene på jorden?
Hvordan skal det bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke nettopp ved at du går med oss, så vi blir atskilt, jeg og ditt folk, fra alle folkene på jordens overflate?
For hvordan skal det bli kjent her at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke i det at du går med oss? Så skal vi være atskilt, jeg og ditt folk, fra alle folkene på jorden.
For hvordan kan det merkes at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir skilt ut fra alle andre folk på jorden?
Hvordan skal vi vite at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne, om ikke ved at du går med oss, så vi skilles ut, jeg og ditt folk, fra alle andre folk på jordens overflate?
Hvordan skal det her kunne vise at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne, om ikke du går med oss? Slik vil vi, jeg og ditt folk, skille oss fra alle andre folk på jordens overflate.
Hvordan skal vi erfare at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss? Da vil jeg og ditt folk bli adskilt fra alle folkene på jordens overflate.
Hvordan kan det bli kjent at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir adskilte, jeg og ditt folk, fra alle andre folk på jorden?»
For how will anyone know that You are pleased with me and with Your people unless You go with us? What else will distinguish me and Your people from all the other peoples on the face of the earth?
For hvordan skal det kjennes at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir utmerket, jeg og ditt folk, fra alle andre folk på jorden?'
Og hvorpaa skulde det kjendes her, at jeg haver fundet Naade for dine Øine, jeg og dit Folk? mon ikke, naar du gaaer med os? og saaledes skulle vi, jeg og dit Folk, adskilles fra hvert Folk, som er paa Jorderiges Kreds.
For wherein shall it be known here that I and thy people have found grace in thy sight? is it not in that thou goest with us? so shall we be separated, I and thy people, from all the people that are upon the face of the earth.
For hvordan skal det være kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne, hvis ikke du går med oss? Da vil vi være skilt ut, jeg og ditt folk, fra alle folkene som er på jordens overflate.
For wherein shall it be known here that I and your people have found grace in your sight? is it not in that you go with us? so shall we be separate, I and your people, from all the people that are upon the face of the earth.
«Hvordan skal det bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir adskilt, jeg og ditt folk, fra alle de folk som er på jordens overflate?»
'Hvordan skal det bli kjent at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du følger med oss, slik at vi, jeg og ditt folk, blir adskilt fra alle folket på jordens overflate?'
For hvordan skal det bli kjent at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du går med oss, slik at vi skilles ut, jeg og ditt folk, fra alle folkene på jorden?
For er ikke det at du går med oss tegnet på at jeg og dette folket har funnet nåde i dine øyne, så vi, det vil si jeg og ditt folk, er forskjellige fra alle andre folk på jordens overflate?
For wherein now shall it be known{H3045} that{H645} I have found{H4672} favor{H2580} in thy sight,{H5869} I and thy people?{H5971} is it not in that thou goest{H3212} with us, so that we are separated,{H6395} I and thy people,{H5971} from all the people{H5971} that are upon the face{H6440} of the earth?{H127}
For wherein shall it be known{H3045}{(H8735)} here{H645} that I and thy people{H5971} have found{H4672}{(H8804)} grace{H2580} in thy sight{H5869}? is it not in that thou goest{H3212}{(H8800)} with us? so shall we be separated{H6395}{(H8738)}, I and thy people{H5971}, from all the people{H5971} that are upon the face{H6440} of the earth{H127}.
for how shall it be knowne now that both I and thi people haue founde fauoure in thi sighte, but in that thou goest with us: that both I and thi people haue a preemynence before all the people that are vpon the face of the erth.
for wherby shal it be knowne, yt I and thy people haue founde fauoure in thy sight, but in yt thou goest with vs? that I & thy people maye haue some preemynence before all people that are vpon the face of the earth.
And wherein nowe shal it be knowen, that I and thy people haue found fauour in thy sight? Shall it not be when thou goest with vs? so I, and thy people shall haue preeminence before all the people that are vpon the earth.
For howe shall it be knowen here, that I and thy people haue founde fauour in thy sight, but in that thou goest with vs? If thou goest with vs, shall not I and thy people haue preeminence before all the people that are vpon the face of the earth?
For wherein shall it be known here that I and thy people have found grace in thy sight? [is it] not in that thou goest with us? so shall we be separated, I and thy people, from all the people that [are] upon the face of the earth.
For how would people know that I have found favor in your sight, I and your people? Isn't it in that you go with us, so that we are separated, I and your people, from all the people who are on the surface of the earth?"
and in what is it known now, that I have found grace in Thine eyes -- I and Thy people -- is it not in Thy going with us? and we have been distinguished -- I and Thy people -- from all the people who `are' on the face of the ground.'
For wherein now shall it be known that I have found favor in thy sight, I and thy people? is it not in that thou goest with us, so that we are separated, I and thy people, from all the people that are upon the face of the earth?
For wherein now shall it be known that I have found favor in thy sight, I and thy people? is it not in that thou goest with us, so that we are separated, I and thy people, from all the people that are upon the face of the earth?
For is not the fact of your going with us the sign that I and this people have grace in your eyes, so that we, that is, I and your people, are separate from all other people on the face of the earth?
For how would people know that I have found favor in your sight, I and your people? Isn't it in that you go with us, so that we are separated, I and your people, from all the people who are on the surface of the earth?"
For how will it be known then that I have found favor in your sight, I and your people? Is it not by your going with us, so that we will be distinguished, I and your people, from all the people who are on the face of the earth?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.
13 Og nå ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg din vei, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne, og husk at dette folket er ditt folk.
14 Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
15 Og han sa til ham: Hvis ditt nærvær ikke går med oss, så før oss ikke opp herfra.
9 Han sa: Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, så la Herren gå midt iblant oss, for det er et hardnakket folk; men tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.
10 Og han sa: Se, jeg oppretter en pakt. Jeg vil gjøre underverker foran hele ditt folk, ting som ikke er gjort over hele jorden eller i noen nasjon; og hele folket blant dem du er, skal se Herrens verk, for det er en fryktinngytende ting jeg vil gjøre med deg.
17 Og Herren sa til Moses: Også dette, som du har bedt om, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.
18 Og han sa: Jeg ber deg, vis meg din herlighet.
19 Og han sa: Jeg vil la all min godhet gå forbi deg, og jeg vil forkynne Herrens navn for deg; jeg viser nåde mot dem jeg vil vise nåde, og barmhjertighet mot dem jeg vil vise barmhjertighet.
29 Og Moses sa til Hobab, sønn av Raguel, midjanitten, Moses' svigerfar: Vi er på vei til det stedet Herren har sagt: Jeg vil gi det til dere. Kom med oss, så skal vi gjøre godt mot deg, for Herren har talt lovende om Israel.
30 Men han svarte: Jeg vil ikke dra med dere, men jeg vil vende tilbake til mitt eget land og til min slekt.
31 Moses sa: Bli ikke borte fra oss, jeg ber deg, for du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
32 Og om du drar med oss, skal det skje at det gode Herren vil gjøre mot oss, det samme vil vi gjøre mot deg.
17 Han sa til ham: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gi meg et tegn på at det er du som snakker med meg.»
13 Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du har ført dette folket opp med din makt fra blant dem.
14 Og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet: For de har hørt at du, Herre, er blant dette folk, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og at skyen din står over dem, og at du vandrer foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.
15 Dersom du dreper hele dette folket som én mann, da vil folkene som har hørt om ditt ry, si:
11 Men Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre Israels barn ut av Egypt?
12 Da sa han: Sannelig, jeg vil være med deg, og dette skal være tegnet for deg på at det er jeg som har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene Gud på dette fjellet.
15 men også med ham som står her med oss i dag foran Herren, vår Gud, og også med dem som ikke er her med oss i dag.
16 For dere vet hvordan vi har bodd i Egypt, og hvordan vi kom gjennom de folkene dere passerte.
3 Til et land som flyter av melk og honning, for jeg vil ikke dra opp midt iblant deg, siden du er et stivnakket folk, slik at jeg ikke utrydder dere på veien.
21 Og jeg vil gi dette folket velvilje i egypternes øyne, slik at når dere drar, skal dere ikke dra tomhendte.
5 Så sa de: Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet bli gitt til dine tjenere til eiendom, og før oss ikke over Jordan.
3 Og han sa: Min herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ber jeg deg, ikke gå forbi din tjener.
15 Hvis du skal behandle meg slik, ber jeg deg, drep meg nå, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så jeg ikke ser min egen elendighet.
14 La, jeg ber deg, min herre gå foran sin tjener. Jeg vil lede flokken sakte i takt med det barnene og buskapen kan tåle, til jeg når min herre i Seir.
15 Esau sa: La meg nå etterlate noen av folkene som er hos meg hos deg. Jacob svarte: Hvorfor det? La meg bare finne nåde i din øyne, min herre.
12 Deretter sa Esau: La oss dra av sted, og jeg skal gå foran deg.
33 som gikk foran dere på veien, for å finne et sted hvor dere kunne slå leir, om natten i ild for å vise dere veien dere skulle gå, og om dagen i en sky.
9 Og Moses sa: Vi vil gå med våre unge og med våre gamle, med våre sønner og våre døtre, med våre småfe og med våre storfe; for vi skal holde en fest for Herren.
3 Og Herren ga folket velvilje i egypternes øyne. Dessuten var mannen Moses svært ansett i landet Egypt, både i øynene til faraos tjenere og folket.
1 Og Herren sa til Moses: Dra av sted herfra, du og folket som du har ført opp fra landet Egypt, til landet som jeg lovet Abraham, Isak og Jakob å gi til deres etterkommere.
27 Vi vil dra en tre dags reise ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik som Han befaler oss.
26 Også vår buskap må gå med oss; ikke en hov skal bli igjen, for av dem må vi ta for å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi må tjene Herren med før vi kommer dit.
17 For det er Herren vår Gud som førte oss og våre fedre opp fra Egypt, fra slavehuset, og som gjorde disse store tegnene foran våre øyne, og beskyttet oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkene vi passerte gjennom.
18 De skal lytte til din stemme. Du og Israels eldste skal gå til Egypts konge, og dere skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud.'
17 Så la nå makten til min Herre bli stor, slik du har talt og sagt:
32 Ta også med flokkene og buskapene deres slik dere har sagt, og dra av sted. Og velsign meg også.
23 Deretter vil jeg fjerne min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke sees.
28 Moses sa: Ved dette skal dere vite at Herren har sendt meg for å gjøre alle disse gjerningene, for jeg har ikke gjort dem av egen vilje.
9 Herren sa videre til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk."
11 Og de sa til Moses: Er det fordi det ikke var graver i Egypt, at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du behandlet oss slik, at du førte oss ut av Egypt?
17 La oss få passere gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åkrene eller vingårdene, og vi skal ikke drikke vann fra brønner. Vi skal holde oss til kongeveien, uten å vike til høyre eller venstre, til vi har passert dine grenser."
16 Og hvis han sier til deg: Jeg vil ikke gå fra deg; fordi han elsker deg og ditt hus, fordi han har det godt hos deg,
3 Da sa de: Hebreernes Gud har møtt oss. Vennligst la oss dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal ramme oss med pest eller sverd.
10 Men Jacob sa: Nei, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så motta min gave, for jeg har sett ditt ansikt som om jeg hadde sett Guds ansikt, og du har vært tilfreds med meg.
5 Herren sa til Moses: Gå foran folket, og ta med deg noen av Israels eldste, og ta staven din, den du slo elven med, i hånden din og gå.
11 Moses sa til Herren: Hvorfor har du behandlet din tjener så ille? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øyne, siden du har lagt byrden av hele dette folket på meg?
16 Herren sa til Moses: Se, du skal snart hvile med dine fedre. Da vil dette folket reise seg og drive hor med de fremmede gudene i landet de kommer til. De vil forlate meg og bryte den pakten jeg har inngått med dem.