Filipperbrevet 4:10
Men jeg gledet meg storligen i Herren for at deres omsorg for meg nå har blomstret opp igjen. Dere var også opptatt av meg før, men manglet anledning.
Men jeg gledet meg storligen i Herren for at deres omsorg for meg nå har blomstret opp igjen. Dere var også opptatt av meg før, men manglet anledning.
Jeg gledet meg stort i Herren over at omsorgen deres for meg nå til sist har blomstret opp igjen; dere hadde omsorg, men manglet anledning.
Jeg gledet meg stort i Herren over at omsorgen deres for meg nå endelig har blomstret opp igjen. Dere hadde den jo, men manglet anledning.
Jeg gledet meg stort i Herren over at dere endelig igjen lot omsorgen for meg blomstre opp; dere hadde jo omsorg, men manglet anledning.
Men jeg gledet meg stort i Herren over at deres omsorg for meg nå igjen har blomstret opp; dere var omsorgsfulle, men dere fant ikke mulighet.
Jeg gledet meg stort i Herren over at dere nå igjen har tenkt på meg; ja, dere har husket meg, men dere har ikke hatt mulighet til det.
Men jeg gledet meg stort i Herren, at nå, endelig, har dere vist omsorg for meg igjen; dere har vært bekymret, men dere manglet anledning.
Jeg har gledet meg stort i Herren fordi dere nå igjen har fått anledning til å vise omsorg for meg. Dere har alltid hatt viljen, men ikke anledningen.
Men jeg har gledet meg storlig i Herren, at dere nå til sist har blomstret opp i deres omsorg for meg; der dere også hadde omsorg, men manglet anledning.
Jeg frydet meg sterkt i Herren over at deres omsorg for meg har blomstret opp igjen. Dere har jo alltid hatt omsorg, men har manglet anledning.
Men jeg ble storlig glad i Herren da jeg så at omsorgen dere har for meg nå endelig har blomstret på nytt, selv om dere tidligere var flinke, men manglet muligheten.
Jeg gledet meg stort i Herren over at deres omsorg for meg nå endelig har blomstret opp igjen: Dere tenkte nok på meg, men manglet anledning.
Jeg gledet meg stort i Herren over at deres omsorg for meg nå endelig har blomstret opp igjen: Dere tenkte nok på meg, men manglet anledning.
Men jeg gledet meg stort i Herren fordi dere nå endelig har fått anledningen til å vise din omtanke for meg; dere tenkte på det før, men dere manglet muligheten.
I greatly rejoiced in the Lord that at last you renewed your concern for me. Indeed, you were concerned, but you lacked the opportunity to show it.
Jeg gledet meg storlig i Herren fordi dere nå endelig har fornyet deres omsorg for meg. Dere har alltid hatt omsorg for meg, men dere manglet mulighet.
Men jeg haver høiligen glædet mig i Herren, at I nu engang igjen have oplivet eders Omhu for mig, hvortil I og før havde Villie, men manglede Leilighed.
But I rejoiced in the Lord greatly, that now at the last your care of me hath flourished again; wherein ye were also careful, but ye lacked opportunity.
Men jeg gledet meg stort i Herren over at deres omtanke for meg har blomstret opp igjen; dere har alltid vært opptatt av meg, men dere manglet en anledning.
But I rejoiced in the Lord greatly, that now at last your care for me has flourished again; in which you were also caring, but you lacked opportunity.
Men jeg gleder meg stort i Herren over at dere nå har tenkt på meg igjen; dere har jo alltid tenkt på meg, men manglet tidligere anledning.
Jeg gledet meg stort i Herren over at deres omsorg for meg nå endelig har blomstret opp igjen; dere har hele tiden brydd dere, men manglet mulighet.
Men jeg gledet meg stort i Herren over at dere nå endelig har fått anledning til å vise omtanke for meg; dere har jo hatt omtanke, men manglet mulighet.
Men jeg er veldig glad i Herren fordi deres omtanke for meg igjen har blusset opp; dere tenkte nok på meg, men hadde ikke anledning til å vise det.
I reioyse in the LORde greatly that now at the last ye are revived agayne to care for me in yt wherein ye were also carefull but ye lacked oportunite.
I reioyse greatly in ye LORDE, that now at the last ye are reuyued agayne to care for me, as ye cared for me afore, but ye lacked oportunyte.
Nowe I reioyce also in the Lord greatly, that nowe at the last your care for mee springeth afresh, wherein notwithstanding ye were careful, but yee lacked opportunitie.
But I reioyce in the Lorde greatly, that nowe at the last you are reuiued againe to care for me, in ye wherin ye were also carefull, but ye lacked oportunitie.
¶ But I rejoiced in the Lord greatly, that now at the last your care of me hath flourished again; wherein ye were also careful, but ye lacked opportunity.
But I rejoice in the Lord greatly, that now at length you have revived your thought for me; in which you did indeed take thought, but you lacked opportunity.
And I rejoiced in the Lord greatly, that now at length ye flourished again in caring for me, for which also ye were caring, and lacked opportunity;
But I rejoice in the Lord greatly, that now at length ye have revived your thought for me; wherein ye did indeed take thought, but ye lacked opportunity.
But I rejoice in the Lord greatly, that now at length ye have revived your thought for me; wherein ye did indeed take thought, but ye lacked opportunity.
But I am very glad in the Lord that your care for me has come to life again; though you did in fact take thought for me, but you were not able to give effect to it.
But I rejoice in the Lord greatly, that now at length you have revived your thought for me; in which you did indeed take thought, but you lacked opportunity.
Appreciation for Support I have great joy in the Lord because now at last you have again expressed your concern for me.(Now I know you were concerned before but had no opportunity to do anything.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Og likevel har dere gjort godt ved å dele i min nød.
15Dere i Filippi vet også at i begynnelsen av evangeliet, da jeg dro fra Makedonia, var det ingen menighet som delte med meg om å gi og motta, unntatt dere alene.
16Selv i Tessalonika sendte dere meg hjelp både en og to ganger for min nød.
17Ikke fordi jeg søker gaven, men jeg søker frukt som kan tilregnes deres konto.
18Men jeg har mottatt alt, og nå har jeg overflod; jeg er fullt ut forsynt, etter å ha mottatt fra Epafroditos det som kom fra dere, en vellukt, et offer akseptabelt og velbehagelig for Gud.
19Men min Gud skal fylle alle deres behov etter sin rikdom i herlighet ved Kristus Jesus.
26slik at deres stolthet i Kristus Jesus kan bli rikere ved at jeg kommer til dere igjen.
4Gled dere i Herren alltid; igjen vil jeg si, gled dere.
11Ikke at jeg snakker ut fra mangel; for jeg har lært å være fornøyd med det jeg har, uansett situasjon.
18På samme måte skal dere også glede og fryde dere sammen med meg.
19Men jeg håper i Herren Jesus å kunne sende Timoteus til dere snart, så jeg kan bli oppmuntret når jeg får vite hvordan det står til med dere.
20For jeg har ingen med likt sinnelag som oppriktig kan bry seg om hvordan det går med dere.
16Jeg gleder meg derfor over at jeg har tillit til dere i alle ting.
7For vi har stor glede og trøst i din kjærlighet, fordi de helliges hjerter har fått hvile ved deg, bror.
8Derfor, selv om jeg har stor frimodighet i Kristus til å pålegge deg det som er riktig,
17Jeg er glad for at Stefanas, Fortunatus og Akaikos har kommet, for de har utfylt det som manglet fra dere.
16Men takk til Gud, som har lagt den samme ivrige omsorg i Titus hjerte for dere.
7Det er riktig av meg å tenke slik om dere alle, fordi jeg har dere i mitt hjerte; både når jeg er i lenker og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet, er dere alle deltakere i min nåde.
4Jeg lengter sårt etter å se deg, fordi jeg husker dine tårer, slik at jeg kan bli fylt med glede.
9For hvilken takk kan vi gi til Gud for dere, for all den glede vi føler for deres skyld foran vår Gud?
1Endelig, mine brødre, gled dere i Herren. Å skrive de samme tingene til dere, er ikke tungt for meg, men trygt for dere.
3Og jeg skrev dette til dere, for at jeg ikke, når jeg kom, skulle ha sorg fra dem jeg burde glede meg over. Jeg har tillit til dere alle, at min glede er gleden for dere alle.
10og ber om at jeg på en eller annen måte, ved Guds vilje, snart kan få en lykkelig reise til dere.
11For jeg lengter etter å se dere, så jeg kan gi dere noen åndelige gaver, for at dere kan bli styrket;
12det vil si, at jeg kan bli oppmuntret sammen med dere ved den felles tro, både deres og min.
18Hva så? Likevel, på enhver måte, enten i påskudd eller i sannhet, blir Kristus forkynt; og i dette gleder jeg meg, ja, og vil fortsette å glede meg.
19For jeg vet at dette skal føre til min frelse gjennom deres bønn og Jesu Kristi Ånds hjelp.
9Det dere har lært og mottatt, hørt og sett hos meg, gjør dette, og fredens Gud skal være med dere.
4Stor er min frimodige tale til dere, stor er min stolthet over dere: jeg er fylt med trøst, jeg er overmåte glad i all vår trengsel.
20Ja, bror, la meg få glede av deg i Herren: forfrisk mitt hjerte i Herren.
28Derfor har jeg vært desto mer ivrig etter å sende ham, så dere kan bli glade når dere ser ham igjen, og jeg kan være mindre bekymret.
3Jeg takker min Gud hver gang jeg tenker på dere,
4og jeg ber alltid for dere alle med glede i hver bønn,
6Men nå, da Timoteus kom tilbake fra dere til oss og brakte oss gode nyheter om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid har godt minne om oss og lengter etter å se oss, akkurat som vi også ønsker det samme om dere,
18Men det er godt å alltid være ivrig for en god sak, og ikke bare når jeg er til stede hos dere.
30For det var for Kristi gjerning han var nær døden, og satte livet på spill for å fullføre den tjeneste dere ikke kunne yte meg.
13Derfor ble vi trøstet over deres trøst: og utover det var vi enda mer glade over Titus' glede, siden hans ånd ble styrket av dere alle.
26For han lengtet etter dere alle og var engstelig fordi dere hadde hørt at han var syk.
10Men du har nøye fulgt min lære, min livsstil, mitt mål, min tro, min tålmodighet, min kjærlighet, min utholdenhet,
12Jeg vil dere skal vite, brødre, at det som har hendt meg, mer har ført til evangeliets fremgang;
5Selv om jeg er fraværende i kroppen, er jeg likevel med dere i ånden, og jeg gleder meg over å se deres orden og fasthet i troen på Kristus.
34For dere hadde medfølelse med meg i mine lenker og tok med glede imot plyndringen av deres eiendeler, i bevissthet om at dere har en bedre og varig eiendom i himmelen.
1Derfor, mine kjære brødre som jeg lengter etter, min glede og krone, stå fast i Herren, mine kjære.
9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ikke til byrde for noen av dere. For mine behov ble dekket av brødrene som kom fra Makedonia. På alle måter har jeg unngått å være en byrde for dere, og det vil jeg fortsette med.
7Og ikke bare ved hans ankomst, men også ved den trøst han fikk hos dere, da han fortalte oss om deres brennende lengsel, deres sorg, deres ivrige sinn overfor meg; så jeg ble enda mer glad.
24som nå gleder meg over mine lidelser for dere, og utfyller det som mangler av Kristi trengsler i mitt kjøtt for hans legemes skyld, som er kirken;
32Så jeg med glede kan komme til dere ved Guds vilje og bli oppmuntret sammen med dere.
4Jeg takker min Gud, når jeg alltid nevner deg i mine bønner,
13Jeg ville gjerne ha beholdt ham hos meg, slik at han kunne tjene meg i ditt sted mens jeg er i lenker for evangeliet.
10Og dere gjør det faktisk overfor alle brødrene som er i hele Makedonia. Men vi ber dere, brødre, at dere fortsetter å vokse mer og mer i dette;