Salmenes bok 143:2
Gå ikke i rette med din tjener: for ingen som lever, kan bli rettferdiggjort for ditt ansikt.
Gå ikke i rette med din tjener: for ingen som lever, kan bli rettferdiggjort for ditt ansikt.
Gå ikke inn i dom med din tjener, for ingen som lever er rettferdig for ditt ansikt.
Gå ikke i rette med din tjener, for ingen som lever er rettferdig for ditt ansikt.
Gå ikke til doms med din tjener, for ingen som lever er rettferdig for deg.
Døm meg ikke, Herre, for jeg er din tjener; ingen er rettferdig foran deg.
Og gå ikke i rette med din tjener, for ingen levende kan bli rettferdiggjort for ditt åsyn.
Døm ikke din tjener, for hos deg kan ingen levende bli rettferdiggjort.
Gå ikke til dom mot din tjener, for ingen som lever er rettferdig for deg.
Dra ikke din tjener for retten, for ingen som lever er rettferdig for deg.
Gå ikke til dom med din tjener, for i dine øyne kan ingen levende bli rettferdiggjort.
Gå ikke i rette med din tjener: for ingen som lever, kan bli rettferdiggjort for ditt ansikt.
Og kom ikke i rettferdighet med din tjener, for ingen levende er rettferdig for ditt ansikt.
Do not bring your servant into judgment, for no one alive is righteous before you.
Kom ikke i rett med din tjener, for ingen som lever er rettferdig for ditt ansikt.
Og gak ikke i Dom med din Tjener; thi Ingen, som lever, kan være retfærdigfor dig.
And enter not into judgment with thy servant: for in thy sight shall no man living be justified.
Tre ikke inn i dom med din tjener, for ingen levende kan være rettferdig for ditt ansikt.
And do not enter into judgment with Your servant, for in Your sight no one living shall be justified.
Gå ikke i rette med din tjener, For ingen levende er rettferdig i dine øyne.
Gå ikke i rette med din tjener, For ingen som lever, er rettferdig for deg.
Gå ikke i rett med din tjener, for for ditt ansikt er ingen levende rettferdig.
La ikke din tjener komme for deg til dom; for ingen levende er rettferdig i dine øyne.
And enter{H935} not into judgment{H4941} with thy servant;{H5650} For in thy sight{H6440} no man living{H2416} is righteous.{H6663}
And enter{H935}{(H8799)} not into judgment{H4941} with thy servant{H5650}: for in thy sight{H6440} shall no man living{H2416} be justified{H6663}{(H8799)}.
And entre not in to iudgment with thy seruaunt, for in thy sight shal no man lyuynge be iustified.
(And enter not into iudgement with thy seruant: for in thy sight shall none that liueth, be iustified)
And enter not into iudgement with thy seruaunt: for in thy syght no man lyuyng can be iustified.
And enter not into judgment with thy servant: for in thy sight shall no man living be justified.
Don't enter into judgment with your servant, For in your sight no man living is righteous.
And enter not into judgment with Thy servant, For no one living is justified before Thee.
And enter not into judgment with thy servant; For in thy sight no man living is righteous.
And enter not into judgment with thy servant; For in thy sight no man living is righteous.
Let not your servant come before you to be judged; for no man living is upright in your eyes.
Don't enter into judgment with your servant, for in your sight no man living is righteous.
Do not sit in judgment on your servant, for no one alive is innocent before you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Hør min bønn, Herre, lytt til mine bønnerop: i din trofasthet, svar meg, og i din rettferdighet.
23 For han vil ikke legge på mennesker mer enn rett, så de går i rettssak med Gud.
3 Og åpner du dine øyne mot en slik en, og drar meg for retten med deg?
4 Hvem kan få noe rent fra noe urent? Ingen.
7 Der kunne den rettferdige diskutere med ham, og jeg ville bli frikjent for alltid fra min dommer.
3 Hvis du, HERRE, skulle holde øye med synder, hvem kan da bestå?
33 Herren vil ikke overlate ham i hans hånd, og han vil ikke bli dømt når han står for retten.
24 Døm meg, Herre, min Gud, etter din rettferdighet; og la dem ikke fryde seg over meg.
17 Skal dødelig menneske være mer rettferdig enn Gud? Skal en mann være renere enn sin skaper?
8 Herren skal dømme folket; døm meg, Herre, etter min rettferdighet og etter min oppriktighet som er i meg.
2 La din dom komme fra ditt nærvær; la dine øyne se det som er rettferdig.
17 Ikke på grunn av urett i mine hender; også min bønn er ren.
32 For han er ikke et menneske, slik som jeg, at jeg skulle kunne svare ham, og vi skulle gå sammen til dom.
20 Jeg har syndet; hva skal jeg gjøre for deg, du som bevarer mennesker? Hvorfor har du satt meg som et mål mot deg, slik at jeg er til byrde for meg selv?
21 Og hvorfor tilgir du ikke min overtredelse, og tar bort min synd? For nå skal jeg legge meg i støvet, og du vil søke meg om morgenen, men jeg skal ikke være der.
8 Vil du også trekke tilbake min dom? Vil du fordømme meg for å bli rettferdig?
6 siden du spør etter min misgjerning og leter etter min synd?
7 Du vet at jeg ikke er ond, og det er ingen som kan redde meg ut av din hånd.
4 Vil han irettesette deg av frykt for deg? Vil han gå til doms med deg?
3 For fienden har forfulgt mitt liv; han har knust min tilværelse til jorden; han har latt meg bo i mørket, som dem som er døde for lenge siden.
1 Rettferdig er du, HERRE, når jeg anklager deg: la meg likevel snakke med deg om dine dommer: Hvorfor går de urettferdige det godt? Hvorfor er alle glade som handler forræderisk?
11 Liv meg opp, Herre, for ditt navns skyld: for din rettferdighets skyld, før min sjel ut av trengsel.
2 Jeg vil si til Gud: Fordøm meg ikke; vis meg hvorfor du strider mot meg.
24 Herre, irettesett meg, men med rettferdighet; ikke i din vrede, for at du ikke skal gjøre meg til intet.
19 Reis deg, Herre; la ikke mennesker seire: la hedningene bli dømt for ditt ansikt.
1 Døm meg, Gud, og ta min sak mot et ugudelig folk; befri meg fra den svikefulle og urettferdige mannen.
4 Mot deg, deg alene har jeg syndet, og gjort det som er ondt i dine øyne: slik at du kan være rettferdig når du taler, og rettferdig når du dømmer.
20 For det finnes ikke en rettferdig mann på jorden som gjør godt og ikke synder.
13 Hold også din tjener tilbake fra overmodige synder; la dem ikke ha makt over meg; da skal jeg være uklanderlig og fri fra stor overtredelse.
3 Herre, hva er mennesket, at du kjenner til ham? Eller menneskesønnen, at du bryr deg om ham?
5 Gud forby at jeg skulle rettferdiggjøre dere: før jeg dør, vil jeg ikke gi slipp på min integritet.
6 Jeg holder fast på min rettferdighet og vil ikke gi slipp på den; mitt hjerte skal ikke anklage meg så lenge jeg lever.
9 Jeg skal bære Herrens vrede, fordi jeg har syndet mot ham, inntil han fører min sak og utfører dom for meg: han vil føre meg frem til lyset, og jeg skal se hans rettferdighet.
2 Jeg vet at det er slik: men hvordan kan et menneske være rettferdig for Gud?
12 Er ikke du fra evighet, HERRE min Gud, min Hellige? Vi skal ikke dø. HERRE, du har utpekt dem for dom, og du, mektige Gud, har bestemt dem for å irettesette.
13 Dine øyne er for rene til å se ondskap, og du kan ikke se på urett. Hvorfor ser du på de troløse og tier når den onde fortærer en som er mer rettferdig enn han?
15 Om jeg var rettferdig, kunne jeg ikke svare, men jeg ville måtte be om nåde fra min dommer.
9 Jeg er ren uten overtredelse, jeg er uskyldig; det er ingen urett i meg.
15 Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg, og se og føre min sak, og redde meg fra din hånd.»
1 Døm meg, HERRE, for jeg har vandret i min oppriktighet; jeg har også stolt på HERREN; derfor skal jeg ikke vakle.
59 Herre, du har sett min urett: døm min sak.
3 Urettferdigheter dominerer meg, men våre overtredelser vil du rense bort.
2 Han skal dømme ditt folk med rettferdighet, og dine fattige med rettferdig dom.
35 Likevel sier du: Fordi jeg er uskyldig, vil hans vrede sikkert vende seg fra meg. Se, jeg skal stille deg til ansvar for at du sier: Jeg har ikke syndet.
20 Gjør bare ikke disse to tingene mot meg; da vil jeg ikke skjule meg for deg.
12 Og for min del, holder du meg oppe i min integritet og setter meg foran ditt ansikt for alltid.
29 Vend om, jeg ber dere, la det ikke være urett; ja, vend om, min rettferdighet er i dette.
14 Hvis jeg synder, merker du meg, og du vil ikke frikjenne meg fra min misgjerning.
39 Hvorfor klager en levende mann, en mann over straffen for sine synder?
28 Jeg er redd for alle mine sorger, jeg vet at du ikke vil anse meg som uskyldig.