Salmenes bok 22:9

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Men du er den som tok meg ut av mors liv; du har gitt meg tillit da jeg var ved min mors bryst.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 71:6 : 6 Fra fødselen har du støttet meg. Du førte meg ut av mors liv; alltid vil jeg prise deg.
  • Jes 9:6 : 6 For et barn er oss født, en sønn er oss gitt: herredømmet skal være på hans skulder, og hans navn skal kalles Underfull, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.
  • Matt 2:13-15 : 13 Da de var dratt, viste Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: Stå opp, ta barnet og moren og flykt til Egypt. Bli der til jeg sier fra, for Herodes vil søke etter barnet for å ødelegge det. 14 Han stod opp, tok med seg barnet og moren om natten, og dro til Egypt. 15 Der ble de til Herodes var død, for at det som Herren hadde talt ved profeten skulle oppfylles: Fra Egypt kalte jeg min sønn.
  • Åp 12:4-5 : 4 Hans hale dro med seg en tredjedel av himmelens stjerner og kastet dem til jorden. Dragen sto foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet hennes så snart det ble født. 5 Og hun fødte et guttebarn, som skulle styre alle nasjoner med en jernstav. Og barnet hennes ble tatt opp til Gud og til hans trone.
  • Jes 49:1-2 : 1 Lytt til meg, dere kyster, og hør, dere folk langveisfra! Herren kalte meg fra mors liv; fra min mors indre nevnte han mitt navn. 2 Han gjorde min munn som et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en polert pil, i sitt kogger gjemte han meg.
  • Sal 71:17 : 17 Gud, du har lært meg fra ungdommen av, og til nå har jeg forkynt dine underfulle gjerninger.
  • Sal 139:15-16 : 15 Mitt vesen var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i det skjulte, og vevd sammen i jordens dyp. 16 Dine øyne så meg da jeg ennå var foster; i din bok var de alle skrevet opp, de dager som ble fastsatt, da ingen av dem var kommet.
  • Jes 7:14-15 : 14 Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn og føde en sønn, og han skal kalles Immanuel. 15 Krem og honning skal han spise, så han vet å vrake det onde og velge det gode.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    10Fra mors liv har jeg vært overlatt til deg; fra min mors mage har du vært min Gud.

    11Vær ikke langt fra meg, for nød er nær, og det er ingen som hjelper.

  • 87%

    5For du er mitt håp, Herre Gud; min tillit fra barndommen av.

    6Fra fødselen har du støttet meg. Du førte meg ut av mors liv; alltid vil jeg prise deg.

    7Mange ser på meg med undring, men du er min sterke tilflukt.

  • 80%

    13For du har skapt mine nyrer; du strikket meg sammen i min mors liv.

    14Jeg vil prise deg, for jeg er skremmende og underfullt laget. Underfulle er dine gjerninger, og min sjel vet det så vel.

    15Mitt vesen var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i det skjulte, og vevd sammen i jordens dyp.

    16Dine øyne så meg da jeg ennå var foster; i din bok var de alle skrevet opp, de dager som ble fastsatt, da ingen av dem var kommet.

  • 76%

    17Fordi han ikke drepte meg i mors liv, så min mor kunne ha vært min grav, og hennes livmor alltid være svanger med meg.

    18Hvorfor kom jeg ut av mors liv for å se slit og sorg, så mine dager skulle forsvinne i skam?

  • 8Han stolte på Herren, la ham redde ham; la ham utfri ham, siden han har behag i ham.

  • 76%

    1Lytt til meg, dere kyster, og hør, dere folk langveisfra! Herren kalte meg fra mors liv; fra min mors indre nevnte han mitt navn.

    2Han gjorde min munn som et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en polert pil, i sitt kogger gjemte han meg.

  • 18(For fra min ungdom ble han oppfostret med meg som med en far, og jeg har veiledet henne fra min mors liv;)

  • 74%

    10Fordi den ikke lukket dørene til min mors liv, og ikke skjulte sorgen fra øynene mine.

    11Hvorfor døde jeg ikke fra livmoren? Hvorfor utåndet jeg ikke da jeg kom ut av magen?

    12Hvorfor var det knær som tok imot meg, eller bryster som lot meg amme?

  • 3Lytt til meg, Jakobs hus, og hele Israels rest, dere som er båret av meg fra mors liv, som er båret fra mors skjød:

  • 74%

    18Hvorfor har du da brakt meg ut av morslivet? Akk, hadde jeg bare gitt opp ånden, og ingen øye hadde sett meg!

    19Jeg skulle ha vært som om jeg ikke hadde vært; jeg skulle ha blitt båret fra morslivet til graven.

  • 10Når min far og min mor forlater meg, da vil Herren ta meg til seg.

  • 15Skapte ikke han som skapte meg i morslivet også ham? Og formet ikke en oss i morslivet?

  • 5Før jeg formet deg i magen, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg og satte deg til en profet for folkene.

  • 14Men jeg stole på deg, HERRE: jeg sa, Du er min Gud.

  • 5Se, jeg ble født i synd, og min mor unnfanget meg i synd.

  • 17Han sendte fra oven, grep meg; han drog meg ut av mange vannmasser;

  • 71%

    10Har du ikke helt meg ut som melk og stivnet meg som ost?

    11Du har gitt meg hud og kjøtt og omringet meg med bein og sener.

  • 8Dine hender har formet meg og skapt meg rundt om; likevel ødelegger du meg.

  • 16Han sendte fra det høye og grep meg; han dro meg opp fra mange vann.

  • 16Eller som et skjult ufullbårent barn som ikke ble til, som spedbarn som aldri så dagens lys.

  • 2Fra småbarns og spedbarns munn har du grunnlagt styrke på grunn av dine fiender, så du kan bringe fiende og hevner til stillhet.

  • 3For jeg var min fars sønn, øm og eneste elskede i min mors øyne.

  • 15Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke har medfølelse med livsfrukten sin? Selv om de skulle glemme, vil jeg aldri glemme deg.

  • 2Så sier Herren som skapte deg, og dannet deg i mors liv, som vil hjelpe deg: Frykt ikke, Jakob, min tjener, og du Jesurun, som jeg har utvalgt.

  • 20Han førte meg også ut på en åpen plass; han reddet meg fordi han hadde behag i meg.

  • 25Før fjellene ble grunnfestet, før høydene, ble jeg født;

  • 70%

    4For din fødsel, den dagen du ble født, ble ikke navlestrengen din skåret av, du ble ikke vasket med vann for å renses; du ble ikke saltet eller svøpt.

    5Ingen hadde medfølelse med deg og gjorde noe av dette for deg, hadde ikke barmhjertighet over deg, men du ble kastet ut på åpen mark, til forakt for din person, den dagen du ble født.

  • 8Ja, du har ikke hørt; ja, du visste ikke; ja, fra den tid var ikke ditt øre åpnet: for jeg visste at du ville handle svikefullt, og du ble kalt en overtreder fra mors liv.

  • 4Våre fedre stolte på deg; de stolte, og du utfriede dem.

  • 19Han førte meg også ut i et romslig sted; han reddet meg, fordi han hadde behag i meg.

  • 1Bevar meg, Gud, for jeg stoler på deg.

  • 1Å, om du var som min bror, som hadde diet min mors bryster! Da ville jeg finne deg ute og kysse deg, og ingen ville forakte meg.

  • 26Han skal rope til meg: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.

  • 2Sannelig, jeg har roet og stille min sjel, som et avvent barn hos sin mor: min sjel er som et avvent barn.

  • 49Og som fører meg ut fra mine fiender: du har også løftet meg høyt over dem som reiste seg mot meg: du har befridd meg fra den voldelige mann.

  • 22Du har kalt, som på en høytidsdag, til mine redsler rundt omkring, slik at på Herrens vredes dag ingen unnslapp og ingen unnkom: de som jeg pleide og oppdro, har min fiende fortært.

  • 4Fri meg ut av garnet de i hemmelighet har lagt for meg; for du er min styrke.