Salmene 77:3

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Jeg tenkte på Gud, og ble urolig: jeg klaget, og min ånd ble overveldet. Sela.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 61:2 : 2 Fra jordens ende vil jeg rope til deg når mitt hjerte blir overveldet: led meg til klippen som er høyere enn meg.
  • Sal 88:3-9 : 3 For sjelen min er full av bekymringer, og livet mitt nærmer seg graven. 4 Jeg regnes som en av dem som går ned i graven; jeg er som en mann uten styrke: 5 Blandt de døde, som de som ligger drepte i graven, dem du ikke husker mer, og de er avskåret fra din hånd. 6 Du har lagt meg i den dypeste gropen, i mørket, i de dype steder. 7 Din vrede hviler tungt over meg, og du har plaget meg med alle dine bølger. Sela. 8 Du har fjernet mine kjente langt fra meg, du har gjort meg til en avsky for dem: Jeg er stengt inne, og jeg kan ikke komme ut. 9 Øynene mine sørger på grunn av lidelse: Herre, jeg har kalt på deg hver dag, jeg har strakt ut mine hender til deg. 10 Vil du utføre underverk for de døde? Skal de døde stå opp og prise deg? Sela. 11 Skal din kjærlighet bli forkynt i graven, eller din trofasthet i undergangen? 12 Skal dine under bli kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land? 13 Men til deg har jeg ropt, Herre; og om morgenen skal min bønn nå deg. 14 Herre, hvorfor forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg? 15 Jeg er plaget og nær ved å dø fra min ungdom av; mens jeg lider dine redsler, er jeg forvirret. 16 Din heftige vrede har gått over meg; dine redsler har avskåret meg. 17 De omringer meg daglig som vann; de omringer meg alle sammen. 18 Du har fjernet kjære og venn langt fra meg, og mine kjente inn i mørket.
  • Sal 102:3-9 : 3 For mine dager forsvinner som røyk, og mine bein brenner som en ildsted. 4 Mitt hjerte er slått og visner som gress, så jeg glemmer å spise mitt brød. 5 På grunn av lyden av min klage klistrer mine bein til min hud. 6 Jeg er som en pelikan i ødemarken, jeg er som en ugle i ørkenen. 7 Jeg våker, og er som en ensom spurv på taket. 8 Mine fiender håner meg hele dagen, og de som er sinte på meg, sverger mot meg. 9 For jeg har spist aske som brød og blandet min drikke med tårer, 10 på grunn av din harme og vrede. For du har løftet meg opp og kastet meg ned. 11 Mine dager er som en skygg som avtar, og jeg visner som gress. 12 Men du, Herre, vil bestå for evig, og ditt minne i alle generasjoner. 13 Du vil reise deg og ha nåde over Sion, for det er tid til å vise henne velvilje, ja, den fastsatte tiden er kommet. 14 For dine tjenere gleder seg over hennes steiner, og har medfølelse med hennes støv. 15 Så hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet. 16 Når Herren bygger opp Sion, skal han åpenbare seg i sin herlighet. 17 Han vil høre de fattiges bønn, og ikke forakte deres bønn. 18 Dette skal skrives for kommende generasjoner, og folket som skal skapes skal prise Herren. 19 For han har sett ned fra sitt hellige høyde; fra himmelen så Herrren jorden; 20 for å høre fangens sukk, for å løslate dem som er bestemt til døden; 21 for å kunngjøre Herrens navn i Sion, og hans lovprisning i Jerusalem, 22 når folket samles, og kongedømmene, for å tjene Herren. 23 Han svekket min styrke på veien; han forkortet mine dager. 24 Jeg sa: Min Gud, ta meg ikke bort midt i mine dager; dine år varer gjennom alle generasjoner. 25 Fra gammel tid har du lagt jordens grunnvoll, og himmelen er dine henders verk. 26 De skal gå til grunne, men du skal bestå; ja, alle dem skal eldes som et plagg. Som en kappe skal du skifte dem ut, og de skal bli skiftet ut. 27 Men du er den samme, og dine år skal ikke ta slutt. 28 Dine tjeneres barn skal fortsette, og deres etterkommere skal bli grunnfestet for ditt ansikt.
  • Sal 142:2-3 : 2 Jeg helte ut min klage foran ham; jeg la frem min nød for ham. 3 Når min ånd var overveldet i meg, da kjente du min sti. På veien jeg gikk, har de i hemmelighet lagt en snare for meg.
  • Sal 143:4-5 : 4 Derfor er min ånd nedtrykt i meg; mitt hjerte er øde. 5 Jeg minnes de gamle dager; jeg grunner på alt ditt verk; jeg tenker på dine henders gjerninger.
  • Jer 17:17 : 17 Vær ikke til frykt for meg: du er min håp på den onde dag.
  • Klag 3:17 : 17 Og du har fjernet min sjel langt fra fred: jeg glemte hva velstand var.
  • Klag 3:39 : 39 Hvorfor klager en levende mann, en mann over straffen for sine synder?
  • Job 6:4 : 4 For Den Allmektiges piler er i meg, giften fra dem drikker opp min ånd, Guds redsler stiller seg opp mot meg.
  • Job 7:11 : 11 Derfor vil jeg ikke holde tilbake min munn; jeg vil tale i min sjels angst; jeg vil klage i min ånds bitterhet.
  • Job 23:15-16 : 15 Derfor er jeg urolig i hans nærvær; når jeg tenker på det, blir jeg redd for ham. 16 For Gud gjør mitt hjerte mykt, og Den Allmektige foruroliger meg.
  • Job 31:23 : 23 For ødeleggelse fra Gud var en skrekk for meg, og på grunn av hans majestet kunne jeg ikke utholde det.
  • Sal 42:5 : 5 Hvorfor er du nedtrykt, min sjel? Og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal igjen prise ham for hans frelsende nærvær.
  • Sal 42:11 : 11 Hvorfor er du nedtrykt, min sjel? Og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal igjen prise ham, han som er min frelse og min Gud.
  • Sal 43:5 : 5 Hvorfor er du nedtrykt, min sjel? Og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal igjen prise ham, som er min frelse og min Gud.
  • Sal 55:4-5 : 4 Mitt hjerte er i dyp smerte i meg; dødsangst har falt over meg. 5 Frykt og skjelving har grepet meg, redsel har overveldet meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    1 Jeg ropte til Gud med min stemme, ja, til Gud med min stemme; og han hørte meg.

    2 På dagen for min nød søkte jeg Herren: min smerte vedvarte om natten og stanset ikke: min sjel nektet å bli trøstet.

  • 4 Du holder mine øyne våkne: jeg er så urolig at jeg ikke kan tale.

  • 77%

    19 Jeg minnes min nød og min elendighet, malurten og gallen.

    20 Min sjel husker dem fortsatt, og er ydmyket i meg.

  • 6 Jeg kaller frem i minnet min sang om natten: jeg samtaler med mitt eget hjerte: og min ånd søker flittig.

  • 76%

    4 Derfor er min ånd nedtrykt i meg; mitt hjerte er øde.

    5 Jeg minnes de gamle dager; jeg grunner på alt ditt verk; jeg tenker på dine henders gjerninger.

  • 26 Jeg hadde ingen trygghet, ingen hvile, eller fred; likevel kom uroen.

  • 7 Da min sjel vansmektet i meg, husket jeg Herren; og min bønn kom til deg, i ditt hellige tempel.

  • 75%

    2 Jeg helte ut min klage foran ham; jeg la frem min nød for ham.

    3 Når min ånd var overveldet i meg, da kjente du min sti. På veien jeg gikk, har de i hemmelighet lagt en snare for meg.

  • 75%

    9 Har Gud glemt å være nådig? har han i sinne lukket sin barmhjertighet? Sela.

    10 Og jeg sa: Dette er min svakhet: men jeg vil huske de årene da den Høyeste hadde sin høyre hånd over meg.

  • 74%

    3 Mine tårer er min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: Hvor er din Gud?

    4 Når jeg tenker på dette, utøser jeg min sjel i meg; for jeg pleide å vandre med menneskemengden, jeg gikk med dem til Guds hus, med jubel og lovprisning, med en mengde som feiret høytid.

    5 Hvorfor er du nedtrykt, min sjel? Og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal igjen prise ham for hans frelsende nærvær.

    6 Min Gud, min sjel er nedtrykt i meg. Derfor minnes jeg deg fra Jordans land, fra Hermonfjellene, fra Mizar-høyden.

  • 74%

    3 Da jeg tidde, forfalt mine bein gjennom hele dagen mens jeg stønnet.

    4 For dag og natt lå din hånd tungt på meg; min styrke svant bort som i sommerens tørke. (Pause)

  • Sal 3:1-2
    2 vers
    74%

    1 Herre, hvor mange de har blitt som plager meg! Mange står opp mot meg.

    2 Mange sier om min sjel: Det finnes ingen frelse for ham hos Gud. Sela.

  • 27 Mitt indre stormet og fant ingen ro: dagene med lidelse stanset meg.

  • 9 Jeg vil si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor må jeg gå sørgende på grunn av fiendens undertrykkelse?

  • Sal 3:4-5
    2 vers
    73%

    4 Jeg ropte til Herren med min røst, og han hørte meg fra sin hellige fjell. Sela.

    5 Jeg la meg ned og sov; jeg våknet, for Herren støttet meg.

  • 3 Dødens sorger omringet meg, og dødens kvaler grep meg; jeg fant nød og sorg.

  • 6 Jeg er nedtrykt, helt bøyd ned; jeg sørger hele dagen.

  • 21 Slik ble hjertet mitt bedrøvet, og jeg følte smerte i mine indre deler.

  • 72%

    15 Derfor er jeg urolig i hans nærvær; når jeg tenker på det, blir jeg redd for ham.

    16 For Gud gjør mitt hjerte mykt, og Den Allmektige foruroliger meg.

  • 8 Jeg er svak og helt knust; jeg skriker ut på grunn av mitt urolige hjerte.

  • 17 Og du har fjernet min sjel langt fra fred: jeg glemte hva velstand var.

  • 3 Jeg er trett av min gråt; halsen min er tørr; øynene mine svikter mens jeg venter på min Gud.

  • 9 Vær meg nådig, HERRE, for jeg er i nød; mine øyne svinner bort av sorg, ja, min sjel og mitt kropp.

  • 6 Når jeg minnes dette, blir jeg redd, og skjelving griper min kropp.

  • 4 Er min klage til et menneske? Og hvis det er slik, hvorfor skulle ikke min sjel bli urolig?

  • 1 Min sjel er trett av livet; jeg vil uttrykke min klage mot meg selv; jeg vil tale i min sjels bitterhet.

  • 5 Hvorfor er du nedtrykt, min sjel? Og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal igjen prise ham, som er min frelse og min Gud.

  • 3 Min sjel er også fylt med uro. Men du, HERRE, hvor lenge?

  • 24 For mitt sukk kommer før jeg spiser, og mine klager blir strømmet ut som vann.

  • 6 når jeg husker deg på mitt leie og tenker på deg i de sene nattetimene.

  • 11 Hvorfor er du nedtrykt, min sjel? Og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal igjen prise ham, han som er min frelse og min Gud.

  • 11 Derfor vil jeg ikke holde tilbake min munn; jeg vil tale i min sjels angst; jeg vil klage i min ånds bitterhet.

  • 7 Herre, ved din gunst gjorde du mitt fjell sterkt; du skjulte ditt ansikt, og jeg ble grepet av angst.

  • 20 Se, O Herre, for jeg er i nød; min buk er full av uro, mitt hjerte er vendt i meg, for jeg har grovt gjort opprør; utenfor sverdet dreper, hjemme er det som døden.

  • 27 Om jeg sier, jeg vil glemme min klage, legge bort min sorg og trøste meg selv:

  • 2 Jeg var stum av stillhet, jeg holdt min fred, selv fra det gode, men min sorg ble vekket.

  • 3 For sjelen min er full av bekymringer, og livet mitt nærmer seg graven.

  • 16 Og nå er min sjel utøst i meg; dagene med lidelse har grepet meg.